Dråpen som får det til å renne over!

Hun setter seg oppgitt i sofaen. Hun slår seg mot pannen – hvorfor klarer jeg aldri å bli helt ferdig med deg! – tenker hun. “DU ER EN PEST OG EN PLAGE!!!” skriker hun ut og kaster seg ned på et fjell av myke tekstiler i sofaen. Vidre mumler hun “du er så kravstor, du forlanger så mye hele tiden. Først det ene og så det andre, og neida, det er ikke nok med det. Du kommer alltid med det tredje, det fjerde og det femte også, før du maser på meg om å starte med det ene og det andre igjen”

“Tar jeg ikke tak i deg hver eneste dag er du som dråpen som får det til å renne over kanten. Og orker jeg ikke bry meg i det øyeblikke er du frekk nok til å stikke av og forplante deg i hele huset. Som en liten pest er du, med sympotomer gir varme i hodet, hjertebank, irritasjon, kaos og rot.”

Hun har forlatt sofaen igjen, bestemt seg for å ta i et tak. 

Hun må ta noen runder i huset, mens irritasjonen bygger seg opp. “Også så kravstor du skal være – først må jeg sortere deg sammen med samme rase, før jeg oppgitt slenger deg inn i vaskemaskinen. Takk gud for at den jobben gjør seg selv etter jeg har fylt på litt såpe og trykket på noen knapper. “

Pip pip pip, hører hun og forsetter mumlingen: “Så krever du å komme deg ut av vaska lenge før jeg har lyst til det. Men hører jeg ikke på deg begynner du å produsere en ufyselig lukt og da må jeg starte forfra.”
“Jeg tar dere litt forgitt, bare fordi jeg synes dere er for storforlangen. Det er kun overklassen som får særbehandling i dette hus, ull og silke heter de. Dere andre stakkars får ta dere en ny runde i en varm trommel for å tørke.”

Mens hun står over tørkestativet med overklassen, sier hun spydig: “Jeg liker dere ikke ikke noe bedre selv om dere er ekslusive. Tvert i mot, jeg synes det er gørr kjedelig å henge dere pent over en snor.”

Det piper igjen, mens mumlingen fortsetter: “Og som om jeg ikke har gjort nok allerede? Neida. For neste vask er klar til tørk, tørketrommelen er fremdeles full. Det er fint når dere ligger der med døren igjen, for da synes dere ikke. Men siden neste vask snart starter produksjonen av den ufyselige lukta må det gjøres noe med dere.” Hun bærer de tørkede klærne og kaster de i sofaen, hun kaster seg over de myke tekstilene igjen, denne gangen sitter hun nesten fordi haugen av nyvaskede, tørkede klær har blitt større. “Man skulle tru jeg likte å brette dere, jeg som har brettet så mye klær i klesbutikk, men her i hus får jeg ikke så mye som en krone for arbeidet”

Klærne ligger stablet i hauger, det eneste som ikke er brettet er de 6 sokkene som ikke har en partner. 
“trenger seriøst den vaskemaskinen mat for å gjøre jobben sin? Hvor blir det egentlig av disse sokkene som aldri har en partner?” Sier hun mens hun kaster sokkene i en balje som snart renner over den også av enslige sokker. 

Jobben er gjort, endelig kan hun legge vekk irritasjonen over klærne. I det hun setter seg i sofaen fri for alt av tekstiler utenom de som faktisk hører hjemme i en sofa legger hun merke til at sidesynet vil irritere henne for mye til å kunne slappe av. Alle klærne som er brettet ligger på bordet. “Kunne jeg ikke i det miste hatt en liten hjelper som kunne bært dere opp og lagt dere pent i skapet?” 
Men det har hun ikke så hun løper opp og ned trappene med bunkene sine og tenker hun får ta det som en treningsøkt, til slutt er det bare en haug igen, 

“Shitt eller, dere legger jeg på gjesterommet, jeg gidder faktisk IKKE å finne frem strykebrettet nå.. Gud så kravstore dere er!” 

 ….


 

Trykk på liker klappen i bunn av innlegget om du liker innlegget for å gi tilbakemelding til meg om hva som er underholdende på bloggen. Og husk: Du er ekstra kul om du deler ^^, 

    1. Haha!!! Kjenner til det. Jeg stusser også over hvorfor den alltid må ha mat… Hvor forsvinner sokke-partneren?! Hvem vet..

    2. Haha!
      Satt nettopp idag og tenkte jeg skulle legge ut noe lignende innlegg på bloggen min 😉
      Bare jeg syns det er så irriterende å måtte gjøre de samme tingene hver eneste dag, klesvask, oppvaskmaskin, rydde, legge sammen klær… Og så er det liksom på’an igjen imorgen.
      Føler jeg ikke får tiden til å nyte min lille baby på snart 3måneder, jeg som skulle kose meg i denne mammapermisjonen.
      Men det var før det kom 2kids til i hus og husmoroppgavene ble mer enn doblet…

    3. Janne: phu, skjønner ikke hvordan det skal bli tid til alt dette når jeg også skal jobbe, men jeg for trøste meg med at vi ikke rekker å rote like mye selv om klesvaska antagelig blir større

    4. Haha,kjenner meg så mye i gjen i det der.Skal ikke legge skjul på at jeg er en liten ordensfreak,haha. Håper du får en fin dag vidre 🙂

    5. Fint å lese 😉 motiverende å høre at andre og føler de må gjøre det samme (kjedelige) om og om igjen. Sånn er livet som husmor visst , eller husfar kanskje..for noen..

    6. så utrolig fin blogg du har altså, følger med deg. Også så utrolig kreativ du er….😊. Kjenner meg utrolig godt igjenn her ja, min maskin er stor spiser…hehe….gøy lesing….😊

    7. Fantastisk 😀
      Kjenner meg igjen i det du skriver, samme greia hver dag med hus oppgaver som skal gjøres..
      Og med fulltidsjobb for både mannen og meg og 2 barnehage barn så er det en logistikk på hvordan få ordnet alt slik at det er ryddig og rene klær til alle 4.

    8. Morsomt skrevet!
      Jeg har forresten aldri mista en eneste sokk etter at jeg flytta hjemmefra (for 6år siden) og det tror jeg er fordi jeg aldri vasker/tromler sokker med sengetøy! Det er inni putetrekk og dynetrekk de mangende sokkene ligger!

    9. Du har beskrevet det jeg hver dag går å tenker! Morsom lesning 🙂
      Jeg har nettopp fått høre om bloggen din, og den er en fryd å lese! Jeg er selv 3 barnsmamma, driver gård og stall og har hest, og er en stor hobby-kunstner på si 🙂 bloggen din er et kjempe fint avbrekk med lesning i en hektisk hverdag 🙂
      Takk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg