Historien om Queen’s Diamond #4

Les del 1: Første møte med Queen’s Diamond 
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt 
Les del 3: En dessurhest 

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for første gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med å bytte over til den splitter nye dressursalen, for nå var hun en hest igjen.. 

Queen’s Diamond ble Min Hest

Det gikk fremover for hver dag, hun ble sterkere og mer stabil i sin gange. Sviktingen i bakbeinet kom sjeldnere og sjeldnere, og jo mer hun ble trent jo roligere virket det som hun ble. 
På samme tid som alt dette skjedd gikk jeg fremdeles på folkehøgskole. Det vil si at vi hadde ferier slik som andre skoler. Påskeferien var den siste og lengste ferien vår på våren før skoleåret skulle ta sin ende. Jeg var hjemme i en uke, jeg viste at både Queen og Mini Me (hesten min) var i trygge hender. Da jeg kom tilbake skulle jeg oppleve noe merkelig, noe som skulle knytte båndene våre sterkere enn noen gang. Queen var potte sur på meg da jeg kom tilbake fra ferien min. Hun snudde seg vekk fra meg og la på ørene, det tok riktig nok ikke lang tid før jeg klarte å smiske henne til å snu hodet sitt til meg, og i det øyeblikke viste jeg at vi var tettere enn noen gang. Det var som hun var sint fordi jeg hadde forlatt henne, men gleden over at jeg var tilbake var enda større. Det er kanskje rart å forstå hvor stor personlighet en hest har, igjen er det kanskje lettest å sammenligne de med hunder som mange av oss har i hjemmet vårt. Jeg personlig får en mye sterkere tilknytning til hester enn hunder, ja selv min kjære Tyra som jeg har bodd med i 3 år. Dette er fordi jeg forstår hestens kroppsspråk bedre, og bruker dette selv i trening med hester. Jeg vet lenge før hesten sparker om den kommer til å sparke, jeg vet når det er trygt å gjør noe som kunne vært utrygt om jeg hadde gjort det på feil tidpunkt. Derfor var jeg aldri redd for denne hesten som sparket og bet en hver som kom henne for nær, derfor er jeg ikke redd for et dyr på 600 kg. Når jeg er med hester har jeg også evnen til å styre mitt temperament eller sinnstilstand om du vil, (for å være ærlig – det er kun sammen med de jeg klarer dette, kanskje ikke så rart jeg kaller hester psykologer). Hester har en enorm evne til å lese ett menneskets kroppspråk, er vi redde blir hesten på vakt etter hva som er farlig – husk, de er et flykt dyr. Ved at jeg kan roe ned min egen puls gjør også at hesten kan føle seg trygg om den har satt meg som sin leder eller alfa. 

Det gikk ikke en dag uten at en av ridelærerene våre kom bort til meg og godsnakket om at jeg burde kjøpe denne hesten, Queen’s Diamond. Jeg skulle få et godt tilbud for henne, for de kom ikke til å selge henne til noen andre. “Det er for farlig å selge henne til hvem som helst, for at hun skal overleve må du ta henne” 
Hvordan kunne de si noe slik – tenkte jeg, samtidig som jeg viste at det stemte. Hesten måtte ha en eier som hun var trygg på, og hun måtte ha det godt på alle mulige måter. Man tenker kanskje at det ikke er så vanskelig å finne et slik hjem, men hennes marginer for hva som er bra og ikke bra var små. Hvis eieren ville vært litt redd vil hun bli alt for mye hest, hvis eieren ville vært litt for streng vil hun ta igjen.  

Jeg takket nei, jeg hadde jo Mini Me. Skoleåret var slutt og jeg reiste hjem med spranghesten min. 


 

Sommerferien var lang. Jeg klarte ikke slutte å tenke på Queen. Jeg prøvde å sette alt i perspektiv, finne ut hva som var rett og gjøre. Queen hadde vist en fantastisk fremgang og side av seg selv. Vi passet sammen på et merkelig vis. Mini var min andre hest, og vi hadde aldri oppnådd den samme kontakten som jeg hadde med min første hest, Maundy’s Girl – min unike hest som måtte avlives i en alder av 6 år. Jeg kjenner tårene kommer bare ved å tenke på henne. Jeg viste at Mini var en hest som ville trives selv om hun ikke var hos meg, hun var en enkel og glad hest på mange måter. Jeg hoppet i det. Solgte Mini og reiste tilbake til Hurdal med BT som kjørte med hestehengeren. 

Jeg hadde snakket med eieren av stallen jeg skulle ha Queen på. Fortalt henne om hvordan hun hadde vært, det var jo ikke sikkert hun ville ha en slik hest på stallen, men siden hun er den tøffeste og flinkeste hestedama jeg kjenner var jeg egentlig ikke redd for at hun kom til å si nei. Jeg fortalte om hesten og hun spurte meg med et skjeft øyebryn: “Hun er vel ikke tilfeldigvis etter Zalmiak Firfod?” Hææææ!? Hvordan kunne hun gjette det? “Jeg tenkte det på grunnlag av temperamentet hennes og at hun var en norsk varmblod ridehest” Sa hun og lo. Hennes beste konkurransehest er også etter samme far, og ja jeg kan vel egentlig si jeg kan se søskenlikheten selv om de er veldig forskjellige. 

Men fra den dagen Queen kom på stallen, var det som hun blomstret. Hun hadde kommet hjem til en ny sjanse, bare det fikk henne ti hakk roligere. Alikevel ønsket jeg å få svar på så mye, en veldig god venninne av meg hadde fortalt at hun hadde brukt en dyretolk på sin hest. Jeg synes det hørtes helt vanvittig ut, men så bestemte jeg meg for at jeg ikke kan dømme noe den ene eller den andre veien før jeg har testet det selv. Jeg kontaktet den samme dyretolken hun hadde fått sine utrolige svar fra og håpet at dette kunne gi meg svar på noen av mine spørsmål. 

Pling
– svaret fra dyretolken lå i mailen min

Fortsettelse følger..  


Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knaååen”, om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3

    1. Er så spennende å lese om denne hesten! Nesten litt sjalu (eller jo jeg er det) på båndet du har hatt med disse hestene:) Har alltid forgudet disse dyrene,men var ikke en billig hobby å ha,derfor måtte jeg slutte med det i tenåra..
      Bare en liten pekepinn, blir så forvirra når du ikke klarer å skille på ordet ‘viste’ og “visste ” xD Sikkert teit å henge seg opp i,men kanskje du kan klare å skille på d heretter hehe,må liksom tenke meg om 2 ganger på setningen , doh! Ellers er jo selve poenget i historien utrolig spennende<3

    2. Liker historien om Dronninga veldig godt, så det må du fortsette med.
      Jeg har selv en gammel fjording vallak.

    3. Herlig å lese disse blogginnleggene om din vakre hest 😀 Må si jeg synes du er flink som har to små søte og hest itillegg. Det er ikke bare bare, og jeg må si du virker sykt flink som får alt dette til å gå opp 🙂

    4. Så flink du er til å skrive!:) Er innom hver dag og sjekker fortsettelsen på Queens Diamond (har nok fått deg en ny leser, hehe..). Mye variert og morsomme innlegg, fortsett sånn:))

    5. Så utrolig spennende å lese!
      Gøy at du har gått på folkehøgskole i Hurdal! Hurdal verk..?
      Gikk du ridelinja og hadde Gøril som “lærer” eller? Hadde vært gøy å vite. Hihi. Jeg gikk der i fjor skjønner du.

    6. Du skriv så utrulig bra! Æ e ikke interessert i hesta, men det hær e skikkelig spennanes å lese 😀 du burde skrive bok av det du har skreve på bloggen!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg