Historien om Queen’s Diamond #5

Les del 1: Første møte med Queen’s Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt
Les del 3: En dressurhest
Les del 4: Queen’s Diamond ble min hest

Pling
– svaret fra dyretolken lå i mailen min

DYRETOLK

Så spent som jeg kunne vært satte jeg meg ned for å lese linje etter linje. Jo lengre ut i teksten jo mer frustert ble jeg. Lurerier – tenkte jeg. Ingen ting av det som var skrevet stemte over ens med min hest. Ingenting, annet enn setningen: hun liker å være ute og er glad i epler. Ja, det er en hest – noe annet ville vært rart! 
Jeg skrev henne et svar, irritert over alt som ikke stemte, som at: hun var god på sprangbanen, men hadde en del trening igjen innen dressuren. Queen vet knapt hva et hinder er, det er i hvertfall ikke noe hun har dreisen på, dressur derimot er hun skapt for å kunne, og trent opp til i flere år. Det var også en rekke andre ting, så jeg innså at jeg kunne fortsette min tvilende tanke om mennesker som påstår de kan snakke med dyr. 

Noen få uker etter dyretolkfrustrasjonen min hadde jeg startet på studiet mitt, naturmedisin for dyr. En medstudent presenterte seg ved alt hun drev med, der i blandt dyretolking. Vi var en liten klasse, så det tok ikke lang tid før vi var blitt nære alle sammen. Det var da jeg ble nødt til å spørre henne om hvordan dyretolking lot seg gjøre, jeg måtte også fortelle om min uheldige opplevelse med dette. Tålmodig som hun er av natur fortalte hun meg hvordan dette var noe hun oppdaget med seg selv da hun var barn og at hun fikk bilder som en film i hodet som hun satte ord på og fortalte til eieren, hun hadde vidre utviklet evnen ved studier og praksis. Jeg spurte om hun kunne se hva hun fikk opp på Queen, i vissheten om at hun ikke ante noe om henne.

Hun satt ved siden av meg og alt hun kunne se var et bilde av Queen samt at hun hadde fått høre navnet hennes. 
Med store øyne, og antagelig åpen munn ble jeg sittende å stirre på henne mens hun lukket øynene og forsvant inn i en annen verden. Queens verden? Hun lo, “det første som kommer opp, er epler, hvor godt hun liker dem”, sa hun. Et snev av skuffelse traff meg, men så fortsatte hun: “Jeg får opp en smerte i ryggen, nærme manken, men det som er rart, er at jeg føler ikke den er der mer nå, mer som en gammel traume som stikker dypt” sa hun mens jeg tydelig kunne se hvordan hun kjente etter i sin egen rygg. Jeg måpte av forbauselse, betennelsen, et halvt år med arbeid for å få tatt henne på ryggen, all behandlingen, alt sinne. Hun fortsatte som om hun var Queen: “Også sitter det noe i bakparten min, akkurat som at jeg ikke er like sterk i bartparten som fremparten”. Bakbeinet hennes, tenkte jeg, det som svikter så ofte, som hun ikke klarer å belaste alene uten å miste balansen. Med begeistring og iver i stemmen spurte jeg: “Kan du kjenne hvilken side?” “Jeg kommer til det nå” Svarte hun og lukket øynene igjen, inn i Queens verden? “Det er venstre bakbein, en svakhet, jeg føler den sitter litt høyt oppe, enten i kneet etter enda høyere” sa hun (kneet på bakbeinet til hester sitter høyt, omtrent der magen ender). Det stemmer, tenkte jeg i sjokk. Hun fortsatte “Og i munnen hennes, det kan være kjeven også, har du sjekket tennene hennes i det siste? Det er smerte der” Sa hun. Shitt, nei, jeg ante ikke sist tennene hennes var sjekket, jeg hadde bare hatt hun i en månede og jeg viste at de ikke ble sjekket på skolen. 

Hun fortsatte og fortelle, hvorfor hun var sint. Hun mente at hun aldri hadde vært misshandlet, heller missforstått, og som en veldig var hest viste hun misnøye raskere enn andre. Når mennesker trakk seg vekk fra henne oppnådde hun det hun ville og lot sinne bli en livstil for å holde mennesker unna, smerten, den vonde ryggen, svakheten i beinet og tvangen til å stå på det beinet under skoingen. 

Brikkene falt på plass, slik jeg hadde håpet og trudd, men bekreftelsen var lettende. Jeg måtte gi min tillitt til hennes ord, aldri i verden kunne hun klart å gjette tre så spesifikke skader om min hest. Og fortsettelsen passet like godt som min teori. Shitt, denne dama! Hun er en dyretolk! Riktignok kunne jeg ikke på det tidspunktet bekrefte hvordan munnen hennes var, men jeg fikk tak i en veterinær kort tid etter. 

“SHITT! Når var sist denne hesten fikk en tannbehandling?” brøyt veterinæren ut. Litt flau mumlet jeg at jeg ikke ante siden jeg bare hadde hatt hun i kort tid. “Jeg vil at du skal stikke hendene inn selv og kjenne” sa hun. Og der kjente jeg de spisse hoggtennene som en hest ikke skal ha. Jeg så sårene langs kinnene etter de skarpe tennene og det stakk, dypt og tungt i meg med tanken, takk gud for at du sier i fra med sinne når noe plager deg slik at jeg kan hjelpe. 

2 Runder med veteriær som raspet ned tennene på 2 mnd og en tredje runde med en tannspesialist for hester var tennene endelig slik de skulle være. Elisabeth (dyretolken) hadde rett igjen. 

 

I min sterkeste tro, igjennom all erfaring jeg har møtt med hester i mine hesteår har jeg en teori om at ingen hester er onde. Det finnes alltid en grunn. En menneskebasert grunn til hvordan en hest endrer sitt innstinkt fra å rømme til å angripe. Jeg trur det er to hovedårsaker og for å gi en kort versjon:

1. Eieren har ingen sjeftstilling over hesten, hesten har satt seg selv høyere på rang enn mennsket. Dette er den hesten som blir tatt for å være en pøbel, frekk og egen. Som gjerne stikker av eller utagerer om eier prøver å sjefe. En hest sparker naturlig etter en annen hest som prøver å stjele hans eller huns rangplass. Det kan også være en hest som har stått mye alene, en hingst for eksempel som alltid har vært sin egen sjef. 

2: Smerter. En hest i smerte kan enten bli underdanig eller utagere med sinne. 

Jeg var ikke i tvil. Smerte, feil sal, tenner, lite muskler var hovedgrunnene til hvordan Queen hadde blitt, i tillegg til at hennes far var kjent for å avle frem hester som er litt oversensitive til sine omgivelser. Queen er en hest som er lav på rang. Det er lett å se hvordan hun flytter seg for andre hester, men ikke minst hvordan kun knytter seg til mennesker. Hvordan hun knyttet seg så raskt til meg. Hester er flokkdyr, og fra den dagen hun tok meg inn som sin sjef har hun stolt på meg. Hun følger meg, stopper om jeg stopper, rygger om jeg rygger, kommer om jeg roper, står stille om jeg ber henne om det. Alt hun trengte var en frisk kropp og et menneske til å stole på. 

En hest i harmoni, en hest i balanse, en hest full av glede og arbeidslyst.

Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de å blø igjen …

Fortsettelse følger.. 


Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knappen”, om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3 Ekstra glad for en liten tilbakemelding i kommentarfeltet 😉

    1. Dyretolk er spesielle greier ja! Bare dumt det ikke er alle som er seriøse. Så gøy å høre at så mye stemte med den andre dyretolken, og at du fant ut av tennene 🙂
      Gleder meg til fortsettelsen, utrolig spennende å følge med på. Queen er helskjønn!

    2. Camilla: Uff, ja. Jeg synes det høres helt merkelig ut at det er mulig. Ble enda mer sikker i den saken etter å ha prøvd det første gang. Men dyretolk nr to fikk meg nesten til å falle av stolen ^^,

    3. Jeg har selv nettop kjøpt meg hest, men har drevet med hester lenge! Elsker å lese litt annet på blogg.no enn outfits så fortsett!! Dette er fantatisk, sitter med gåsehud og følelsen av at jeg skal ta vare på min hest på best mulig måte!! takk gud for at det finnes sånne som deg, som ikke bare tar en hest for gitt.

    4. Utrolig kjekt å lese! Helt fantastisk å høre hvordan hun var, når vi ser hva hun har blitt😍 gleder meg til forsettelsen

    5. Så spennende med dyretolken! Håper historien aldri tar slutt 🙂 er så gøy å lese om hest på en blogg for en gangs skyld!

    6. Gleder meg allerde! 😀 Jeg hadde dyretolk på min tidligere schæfer, der stemte veldig mye av det! Noe kunne jeg ikke få bekrefta ettersom det var før hun kom til oss. Så det var dumt at du hadde en dårlig første-erfaring med det:) Hadde vært gøy og hatt en dyretolk på nåværende hund også!
      Gleder meg tl neste innlegg!

    7. Aldri hatt noe spesiell interesse for hester, men jeg MÅ lese innleggene du skriver om Queen, for du er så utrolig flink til å skrive! Du fanger meg opp og jeg sitter klistret foran mac’en og leser om denne fantastiske hesten – ennå jeg ikke har noe interesse for hester. Du er kjempeflink, fortsett med den gode jobben du gjør her på bloggen, og ikke minst med Queen!

    8. Hei, Stine!
      Så moro å lese! 🙂
      Jeg er glad for at du fikk en positiv opplevelse med dyretolk, og at det var til hjelp for den flotte hesten din!
      Jeg hadde glemt hele historien nå…
      Håper vi sees eller snakkes snart igjen!
      Stor klem til deg og Queen! <3

    9. så flink du er blitt til å fortelle Stine. Både rørende og interessant å lese, pluss at dine følelser kommer veldig godt frem. Du bør utdanne deg til å bli journalist eller forfatter, du har mye potensiale;)
      Klem

    10. Elisabeth: <3 all ære til deg. Har vel fortalt historien til alle jeg kjenner og nå på bloggen ^^, ja, det hadde vært veldig koselig. Alt bra med deg? Stor klem tilbake

    11. Hei Stine 🙂
      Det er utrolig spennende og gøy å lese innleggene dine om hesten din. De er så utrolig bra skrevet. Det er som å lese en god bok, man vil bare lese resten med en gang. 🙂 Gleder meg til neste innlegg om hesten din. 🙂 Ha en fin dag videre. 😀

    12. jeg syns disse innleggene er så spennende å lese! du er så inspirerende, og din godhet ovenfor alle mennesker og dyr rundt deg er beundringsverdig <3 verden skulle hatt fler som deg

    13. Aldri hatt noe forhold til hest men må virkelig si at dette er spennende å lese! Måten du skriver på gjør det så spennende å man vil jo helst få lese alt på en gang men også en fin måte du har delt opp med hver onsdag 🙂 Får et lite sånn “åh, yes” når jeg ser overskriften “Overskriften om Queen’s Diamond # .. ” hver gang 🙂 Er så vondt å lese om alt hun har gått igjennom men er en trøst å vite at enden på denne historien ender godt siden hun har det så bra hos deg! 🙂

    14. Uææ, slutt å skrive den siste setningen som gjør at jeg vil lese neste bit med en gang! Du gjør det for spennende.. Sukk.. Bare en uke til neste del… 😀

    15. Jeg er livredd hester. Såpass redd at jeg ikke tør gå tur enkelte steder der det er hester bak et gjerde. Jeg tror de kan hoppe over.
      Hvorfor jeg er blitt så redd i voksen alder vet jeg ikke, for jeg var overhodet ikke redd hester som barn, mens nå blir det verre og verre.
      Jeg blir derfor fascinert over alle som ikke er redd hester.
      Dyretolker tror jeg dog ikke, på verken til hund eller hest.

    16. Det er såå spennende å lese om Queen!! Og det tar altfor lang tid fra uke til uke :p Gleder meg til neste.
      Du har ellers også en veldig fin og god blogg! Spennende å følge med på deg og jentene dine, og alt du driver med!
      Tusen takk for all inspirasjon du gir meg! 🙂
      Stå på videre, du er kjempeflink 🙂

    17. Line: nei, jeg ønsker henne barfot, men grunnet synk tilstand i frembeina må hun ha sko foran. Hun er skodd på alle fire om vinteren grunnet isen 🙂

    18. Være sjef over hesten? Trodde verden var kommet LITT lengre enn som så, undrer meg ikke om du liker hundehviskeren (som ikke kan hviske i det hele tatt, han bruker ALT for store bokstaver i alt han gjør og til tider grusomme metoder etter min mening)
      Ingen hester er sta eller ”frekke” uten grunn, alt handler om tillit,samarbeid og vennskap. Jeg har fått hele fem hester fra dyrebeskyttelsen som var rett og slett et VRAK når de kom til meg. Ved hjelp av MYE klikkertrening og andre positive treningsmetoder har alle fem hestene fått en mye bedre hverdag. De har noen de stoler på og trives med. Har ridd og kjørt inn alle sammen, kan ris helt uten utstyr hvor som helst om jeg ønsker det, følger meg hele tiden og tar hvert eneste minste signal fra bakken/vogna/salen. Går av seg selv inn på hengeren bare jeg peker dit, kan til og med RYGGE inn av fri vilje. Ingen tau eller noe. De kan tusenvis av triks!
      Når jeg leser teksten så ligner min ponni din hest (slik de var før), de andre fire hestene mine var hundre hakk over det igjen. Jeg trenger ikke å bruke store bokstaver i treningen, for hestene mine ØNSKER å trene med meg. Jeg legger lista lavere enn hva de kan HVER gang vi trener, da får de en mestringsfølelse og bedre selvtillitt UTEN en haug med krangling og frustrasjon. Hestene mine gleder seg alltid til trening. Ved straffbetonte metoder (også kjefting) oppnår man ofte det motsatte helt til man ”knekker” hesten psysisk og den blir lobotomert. De gir opp og mange blir apatiske. En hest bør få beholde sin stolthet, det bør alle strebe etter 🙂 Hesten skal føle ”Jess, dette fikk jeg bra til. Jeg er så flink” etter ei trening, ikke ”Ååh, jeg er så lei og skjønner ikke hva treneren mener. Hun er bare sint hele tiden.”. Nå tenker ikke dyr sånn, men du skjønner sikkert greia 😉
      Positiv trening kan alle dyr trenes med. Jeg trener alle hestene, hundene, kattene,kaninen og til og med fiskene mine ved hjelp av ros 🙂 Om de ikke forstår hva jeg mener (der mange vil si: ‘Ikke gjør som jeg sier’/’gjør noe galt’), det overser jeg. Så enkelt er det. Anbefaler alle til å lese litt om positiv trening, det snudde min og dyras hverdag helt om.

    19. Imponerende og lese! Du e dyktig, uten tvil 🙂 så godt at du ser løsninger der maaange andre ville tenkt uførdragelig hest-bør avlives. Skal lese siste innleggan no her æ sitt på nattevakt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg