Ord sårer

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte dette innlegget. Er det der at jeg ble oppfordret til å skrive om dette i går. Skal jeg starte med å fortelle om den mammaen som kommenterte min venninnes status på facebook, med spørsmålet om hva hun skulle gjøre når hennes 7 år gamle sønn nektet å gå på skolen fordi han ble drapstruet av medelevene? Kanskje skal jeg nevne Odin som bare var 13 år gammel da han endte sitt eget liv på grunn av mobbing? 

Nei det er ikke lett å vite hvor man skal begynne i denne saken, men allerede etter disse første linjene kjenner jeg at noe mørkt har sneket seg over meg. Og siden flere 1000 gikk i fakkeltog i går, synes jeg det er riktig og skive om dette temaet akkurat i dag. 

MOBBING


Noe med det ordet etterlater seg en avsmak få ord klarer. Vi vet alle hva det betyr, men få av oss forstår virkelig betydningen av ordet. For hvordan kan vi forstå hvordan ett mobbeoffer føler seg om vi ikke har blitt mobbet selv? Men vi har alle opplevd en kommentar i livet som har såret oss. Det sies at man trenger ti komplimenter for å dekke over en negativ kommentar. Hvordan går det da med de som får ti negative kommentarer og en positiv om dagen? Klarer de å klamre seg fast til den hyggelige meldingen, eller synker de ned i mørket, omgitt av selvdestruktive tanker og følelser? Jeg vet med meg selv at det hadde blitt det siste. 

Denne moren, nevnt over, bar ikke bare en sorg over sinn sønn som ble mobbet hver dag, men også til barna som mobbet. Hun lurte på hvordan de kunne ha det i sitt eget hjem, når de kunne fortelle de glosene de ga. For ett sted må disse barna lære å snakke på den måten de gjør. Og tanken på hvorfor en mobber har behov for å mobbe er kanskje like trist som historien til mobbeofferet.

Før ble barn mobbet på vei til og fra skolen, i dag blir de mobbet døgnet rundt – var en artikkel nrk.no publiserte denne måneden. 

Igjennom sosiale medier er det så enkelt å slenge fra seg en kommentar som slår hardere enn ti slag mot magen. Mobberen må ikke møte blikket til mobbeofferet, med andre ord fjernes det i oss som kunne oppfattet sorgen i offerets øyne, og sette i gang det som kalles sympati. Og spørsmålet, er vi som foreldre egentlig noe bedre når det kommer til denne trakasseringen over nett? 

Jeg har ikke tall på hvor mange leserinnlegg jeg har lest som er et direkte personangrep av verste sort. Jeg ser det på facebook, jeg ser det i kommentarfeltene under nyheter på nett, jeg ser det på forumer og jeg ser det på blogger. 
Et fellestrekk for disse usaklige personangrepene er at avsenderen velger å være anonym, for feig for å stå for hvem man er. Et tydelig tegn på at dette mennesket aldri ville klart å si noe lignende ansikt til ansikt, dog personen vet at det finnet et mennesket denne kommentaren treffer som et slag i magen.  

Hvordan skal vi som foreldre passe på at barna våre ikke mobber, om vi er like gode på dette selv. Trur vi at barna ikke oppdager det om vi legger igjen en anonym kommentar over internett? 

Hvordan skal vi egentlig klare å stoppe mobbing? Vil ett fakkeltog stoppe dette? Eller vil det bare virke støttende for de mange offerere? 

Min oppfordring er å ta et blikk på deg selv

Uansett hvor mye en artikkel, en status, eller ett blogginnlegg provoserer deg, trenger du egentlig å bruke tid og energi på å skrive en ufin kommentar på det?

Vi har alle feil, og den beste måten å rette en feil på er å innrømme den, jeg har tatt ett blikk på meg selv, og funnet ut at jeg ikke er noe bedre. I min familie har det ikke vært uvanlig at vi har ledd av personer som ser annerledes ut på TV og kommentert det for hverandre. Selv om det har vært hjemme i en stue hvor ingen kunne bli truffet av kommentaren, så har jeg nå forstått at det faktisk er noen som tar det med seg. Barna! Meg selv blant annet. Det gjør faktisk vondt å innrømme det, for hvilken rett har jeg til å kritisere ett menneske, selv om mennesket ikke kan høre meg? Jeg har aldri mobbet noen, tenker jeg, men denne kommenteringen av andre mennesker bak lukkede dører er vel kanskje det som kalles indirekte mobbing og som kan være døren som åpner opp for at mine egne barn en gang kan begynne mobbe et annet menneske direkte.
For skillet er ikke stort, i hvert fall ikke fra å si noe bak lukkede dører til å skrive en ufin kommentar på dataen. 

Stopp mobbing! Om du ikke har noe positivt å si, la det heller være! Om du ikke klarer å være konstruktiv i din kritikk, gå heller bort fra det. Du har den største innvirkningen hos ditt barn, hvis ikke du gjør noe med deg selv kan du ikke forlange at barnet ditt skal være noe bedre. 

 

En ting er sikkert, en av mine største frykter er at en av jentene mine skal komme hjem en dag og fortelle at hun blir mobbet! 


Del om du ønsker å gjøre noe for å stoppe mobbing!

 

    1. Et viktig innlegg!
      For ikke så lenge siden leste jeg én av grunnene til at nettmobbing er så fryktelig ille. Den som blir mobbet leser ordene og hører sin egen stemme i hodet når han/hun leser ordene/setningene. Altså ikke mobberens stemme som sier/skriver det. Det kan gjøre at kommentarene sårer ekstra mye.
      NEI til mobbing <3

    2. Utrolig bra skrevet! Med tanke på hvor mye sånne stygge kommentarer som ligger ute på nettet, så merker jeg at jeg blir litt engstelig.. Tenk på hvor mange det faktisk er som driver med dette? Er Barne- og ungdomsarbeider, og det jeg merket mye av om dagen er rett og slett den “usynlige” mobbingen, den som er vanskeligere å ta tak i, fordi det ikke er noe konkret, selv om det sårer like mye. Feks utestenging eller skjulte kommentarer via sarkasme osv.. Det er rett og slett vi foreldre som må ta tak i dette her. Det er så bra du skriver som du gjør, det tror jeg vil vekke mange 🙂

    3. Dine døtre er heldige som har et forbilde som deg. De kommer til å vokse opp til å gi positiv påvirkning til dem rundt seg.

    4. Hei Stine! Jeg kom over bloggen din etter en reportasje i et blad nå nylig, så jeg har ikke lest så mye enda. Du får ha meg unnskyldt, jeg ligger bakpå med det meste for tiden med fire tette småttiser 🙂 Jeg kjenner meg så godt igjen i din engstelse for hvordan det skal gå med ungene når de vokser opp. Hva slags klasse havner de i? Får de venner? Blir de godt likt av lærere? Kommer de til å være slemme mot noen andre? Det du tar opp nå, med verdien av voksne rollemodeller, er jeg så uendelig enig med deg i. Det er vi som skal lære våre barn hvordan vi ønsker at våre barn skal bli møtt av andre. At de som mobber og er slemme kan ha det minst like fælt som den som mobbes er så vondt å tenke på at man nesten ikke vil ta det innover seg.. Veldig fint innlegg fra deg, det er et viktig engasjement som vises i samfunnet vårt nå, og jeg håper det varer og varer og varer.. 🙂 God mandag sendes deres vei!

    5. Elsker bloggen din. Mest av alt fordi du setter fokus på de viktige tingene i livet. Du når ut til mange og det du skriver får en til å stoppe litt opp å tenke over hva man egentlig holder på med. Jeg starter med å endre meg, det er slik det fungerer. Da kan jeg være et forbilde for de rundt meg.
      Ha en strålende dag videre 🙂

    6. Veldig fin blogg du har, stå på videre! Du er en stor inspirasjon for mange mennesker og det er fint å se at du fortsetter å blogge med dårlig og gode kritikk fra lesere. Ha en super dag. Hilsen maikengohansen.blogg.no

    7. Dette er ille, jeg gråt meg gjennom hele Odins historie. Jeg har så lyst til å stoppe mobbing. Husker jeg hørte faren til ei mindre jente si “hun blir mobbet, hva kan vi gjøre?”. De ordene sitter friskt i minne enda. Vi voksne har en jobb å gjøre, det er å oppdra barna våre!!
      Det er også voksne som mobber, de hører vi ikke ofte om. De fortjener sparken og en psykologisk undersøkelse.

    8. Siste setningen din der, om at din største frykt er at en av jentene dine skal komme hjem og si at de har blitt mobbet.. Sett at en av jentene dine var de som mobbet andre – hvordan hadde du taklet det og er ikke det en frykt i seg selv..?

    9. Fantastisk, Stine! Det at du får frem det her med at jentene dine kan ta det med seg ut fra stuen og ut i livet er kjempeviktig! Jeg tenkte meg om opptil flere ganger nå når jeg leste dette! Viktig!

    10. Flott at du engasjerer deg! Eg var sjøl og gikk i fakkeltog, sammen med barna mine, Villemo, og en organisasjon eg brenner for! Som heter nettopp Stopp Mobbingen! Drevet av en ildsjel, som jobber nesten gratis. Ingen støtte fra det offentlige, men han svikter ikkje for det! Eg har et barn, som blir utstøtt av de voksne. Et barn som har noen utfordringer.. ADHD… Et barn som er unikt.. Nydlig… Vakkert… Men som nå er blitt et slitent… Deprimert… Trist… Fordi de voksne rundt ikkje evner å se han.. De ser ka han har, men ikkje kem han er! Det er en forferdelig kamp. Som har pågått i snart 2 år. Som spiser han opp. Gidd han arr, som ikkje 1 menneske burde ha i en alder av 80 engang! Vi må engasjere oss! Vi må tørre si fra! Vi må ALDRI ta en pause fra temaet! Vi må daglig se, høre og observere! Vi må ta vare på kvert enkelt menneske, for det de er.. Ikkje det de evt har! Tiger’n er våken i denne mamma’n her.. Enda… Men ho griner.. I sjela si.. Ho kjemper en kamp som er så uendelig ensom. Og den eneste taperen er.. En ung herre på 12 år.. Som i 7 fag, ikkje har vurderings grunnlag.. Som ikkje ser 1 positiv ting med læring.. Som er frarøva gleden ved å være et barn! Derfor.. Glad for at du og bryr deg.. Ikkje stopp… Mobbing er MYE.. Ikkje bestandig et tema blant unger.. Det fins de som blir mobba av voksne.. I dag.. Kan ikkje min flotte mann gå på skolen… Han er ikkje velkommen, om han ikkje tar til takke med å bli utestengt fra venner.. Den eneste grunnen til at han går dit.. Er nemlig de andre barna i klassen.. Men i dag.. Får han ikkje lov.. Skal få straff fordi han i går blei slått.. Etter å ha pirka på en elev… Fordi han dessverre ikkje skjønner se sosiale spillereglene så godt.. Så fikk han et slag…. Som lærerene overså… Da sko han læreren.. Som bare brydde seg om en elev som ble pirka på.. I dag.. Skal de ta fra han alle venner.. For å utøve makt.. For å gjøre han enda mer deprimert… Sjølvtillit??? Den har de tatt! Bry dere! Stå opp! Søk gjerne opp stopp mobbingen på FB.. Tore Sveum.. Heter vår engel.. Som kjemper for mitt hjerte.. Nemlig min sønn.. Han trenger alle støttespillere han kan få..
      Hilsen trist mamma…

    11. :jeg sa det jo bare for å forsvare meg…
      :eg mente det jo ikke…
      ^^ har hørt flere grunner, men de grunnene gjør det ikke ok å slenge dritt selvom!
      #StoppMobbing #StayStrong #SCAN

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg