Hva kan jeg si! Ulykker skjer sjeldent alene. 

Denne helgen må være den verste helgen på en god stund nå. Kjære veeene!! 

Hesten ble jo som dere vet syk torsdag kveld. Derfor har det vært utallige timer i stallen, ikke for kos og trening, men for stell og omsorg med en masse bekymring over en ekstremt dårlig hest. Veterinærbesøk hver dag siden torsdag natt, og flere i vente. 

I går da jeg skulle ta kveldsstellet på Dronninga var jeg innom statoil på veien, og trur dere ikke jeg krasjet med en annen bil… Ja, med den nye bilen! Det var riktig nok ikke min feil, heller ingen stor skade. Men det var absolutt nok til å få begeret til å renne over da jeg endelig kom meg hjem i går kveld. 

Tårene fosset ukontrollert som på et barn.. Jeg hadde rett og slett fått mer enn nok av bekymringer på en helg.. 

Til morgen i dag hadde jeg som alltid på alarm kl 7. Den var det bare å få drept, jeg var ikke i stand til å åpne øynene. Halv 10 kikket jeg på ny på klokka, og skjønte at dagen i dag skulle bli litt bedre, hva kunne jeg vel ikke trengt mer enn to prinsesser som sov helt til halv 10 i dag. Jeg følte meg alikevel helt fortumlet og da jeg så meg selv i speilet var øynene mine så hovene at jeg nesten ikke kunne se i mellom dem. 

Jeg ga jentene mat i stolene sine med en film på tv, mens jeg satt meg ned med dataen for å skrive inn skademelding på bilen til forsikringselskapet. Da det var gjort kledde vi på oss og reiste til Dronninga.

Jentene er ikke så alt for ofte med, for det er ikke så lett å få gjort noe når de flyr rundt. Det er tross alt relativt mange hestebein og strømgjerder jeg helst ikke vil at de skal komme for nærme. Men de fikk kost med Dronninga og Dronningens søster før de “hjalp” meg med å møkke. Queen begynner endelig å bli synlig bedre, så i dag orket hun å flytte seg ut av boksen sin. 

Da vi gikk til bilen igjen oppdaget jentene kuene, og nærmest løp bort mens de ropte “KOOO, KOOO, MØØØØ, MØØØØ”

–
Den ene kua kom bort til jentene, og til jentenes begestring var den utrolig kosete og tålmodig. Jentene er åpnebart ikke redd for dyr, uansett størrelse. Otilie er hakket tøffere enn Olivia med dyr, men når søster tørr følger hun etter. 

Da vi endelig kom oss hjem fikk jeg hivd innpå litt rester fra gårsdagens lasagne. Jeg var alt for tumlet til å huske å spise noe selv til morgen da jeg ga jenene frokost. Og mens jentene sov dagluren satte jeg i gang med å vaske bilen, jeg får vist sympati selv for noe som ikke er levende. Så som et plaster på såret etter gårsdagens ulykke ble bilen i alle fall skinnende ren. 

Etter at jentene ble lagt reiste jeg tilbake til stallen igjen for å ta kveldsstellet på Queen, medisiner og bandasjering. Nå er hun så mye bedre at vi faktisk gikk noen skritt ute. I morgen er hun klar for å komme ut i en paddock. Så nå ser det endelig ut som dette går riktig vei. 

Jeg håper helgen deres var litt bedre enn min, men jeg trøster meg med at denne uken må bli bedre 🙂