For jeg og du har blitt til VI!

“Neida lille venn, jeg klør ikke på foten, armen du ligger på er ikke nummen og ikke blir jeg varm heller, bare slapp av og sov du” ♥

For jeg og du har blitt til vi

Jaja, så klør det litt da, og varm blir jeg også når du, mitt lille vesen med en kropp på nærmere 40 grader klistrer deg fast som kvae fra et tre til brystet mitt. Men jeg er mer en gjerne din madrass og vugge, du skal få holde min hånd så lenge du trenger den og jeg skal stryke deg i pannen til du sovner og våkner igjen. Dine såre tårefylte ferberøyne fikk meg til å glemme foten som nettopp klødde, armen har vært nummen så lenge at jeg ikke merker den mer, så bare sov du lille engel! 

“Så klart skal du få potetgull til middag om det er det du har lyst på, og saft i sengen er helt lov”  – i hvert fall for i dag. 

Jeg skal huske dette som en verdifull stund, beklager å si det jenta mi, jeg ønsker deg bare vel, og jeg skulle gjerne båret feberen for deg, men din lille hånd i min og din andre lille hånd mot min hals som forsiktig stryker meg frem og tilbake skal jeg huske når du om litt er deg selv igjen og roper “nei-nei-nei” når jeg spør om en liten kos. Jeg skal huske den såre stemmen din si “ma-ma” som om jeg er din reddende engel, jeg skal huske hvordan du krøller deg sammen og sovner i fanget mitt den dagen vi krangler om leggetiden, og jeg skal huske hvordan din omsorgsfulle søster kommer til deg med smokk og potetgull, fortvilet over at du ikke vil være med å leke alle de gangene dere kommer til å sloss om den samme boka, bamsen eller dukka.

Så lenge du trenger meg skal jeg være akkurat her, hos jenta mi, og holde deg tett inntil meg.  

Mamma’n er best når det virkelig gjelder! 

Jeg elsker deg jenta mi, god bedring ♥ 

– den følelsen av å være mamma til sitt syke barn 

 

32 kommentarer

Siste innlegg