Nå er det ikke lenge før Fifty Shades of Grey kommer ut på kino! Bøkene ble slukt, så jeg er veldig spent på hvordan filmen er. I den anledning har UIP (United International Pictures – Norge) laget bloggen fiftyshadesofgrey.blogg.no. En blogg hvor din mest romantiske historie kan bli delt sammen med andres kjærlighetshistorier. 

Jeg har fått spørsmål om jeg har lyst til å sette i gang med en liten historie. Det trenger ikke være like stort fokus på sex, som bøkene Fifty Shades har, men heller på kjærlighet, humor, flauser, forbudt kjærlighet eller fantasi. 

Ved å dele din mest romantiske historie blir du med i trekningen av to premierebilletter til Fifty Shades Of Grey med hotellopphold i Oslo, etter filmener det fest på Villa Eckbo m/ servering av mat og drikke. Dersom vinneren bor i fly-avstand dekkes også fly. Historien din deler du HER

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Jeg elsker å skrive, og i dag lot jeg meg inspirere av litt fantasi til min kjærlighetshistorie. 

Annonse

FIFTY WORDS OF GREEN

Det var som en knyttneve traff meg i magen, hjertet hoppet over så mange slag at jeg kjente svimmelheten flomme over meg, beina kunne like gjerne ha vært laget av gelé som hadde stått litt for lenge ute i varmen. Et øyeblikk var jeg sikker på at jeg kom til å treffe bakken, om det enten var for svimmelheten eller for beina som smeltet bort under meg. Jeg sto øyne til øyne med han. Tidsnok til å ikke falle sammen rev jeg blikket bort til kjekshyllene i matbutikken. Hjertet måtte ta igjen tiden det stoppet, det dunket så fort og hardt at jeg kunne høre det slå.

Det måtte være ni år siden sist. Ni år siden jeg så i de øynene. Vi var tenåringer den gang! Min første kjærlighet.
“Ine, er alt bra med deg?” Jeg skvatt til i det venninnen min, Karoline, tok tak i armen min. “Beklager, jeg falt ut” svarte jeg og plukket en melk ut av kjøleskapene ved meieriproduktene. “Jeg så han.” svarte hun og klemte hånden hardere over armen min, “hvem?” spurte jeg som om jeg bare trengte å høre henne si navnet hans høyt. “Axel”

Jeg avlyste kvelden med venninnene med en oppdiktet migrene. Jeg ville ikke ødelegge for dem, med en flaske vin innabords ville jeg høyest sannsynlig begynne å sippe over den tapte kjærligheten. Ni år var for lenge for andre å forholde seg til. I starten holdt de hånden min og trøstet meg i timer. I dag klarte de ikke lenger å forstå. Hvordan kunne de egentlig det? Jeg var jo den livlige jenta som aldri brakte opp noen ord om den gamle flammen, og likte å trekke til meg litt ekstra oppmerksomhet fra en kjekk fyr. Det var ingen som viste at jeg kveld etter kveld sovnet inn ved å tenke på, han. Selv etter ni år uten å ha sett, hørt eller snakket med han. 

Da jeg var kommet godt ned i vinflaska hjemme alene i leiligheten visste jeg hvor patetisk jeg var som lot meg selv sitte å sørge over en idiotisk fyr som med iskaldt blod dumpet meg og flyttet. Jeg sverget til han at jeg aldri kom til å snakke med han igjen om han dro den kvelden, noe jeg hadde holdt med unntak av noen telefon anrop jeg hadde utført en gang mellom lørdagskvelder og søndagsmorgener, bare for å høre han si “hallo?”. 

I det jeg sovnet så jeg han for meg igjen, det mørke, litt for lange håret som hadde en naturlig evne til å alltid se bra ut, de lyse grønne øynene, det sterke kjevepartiet. Han var lik, men så mye mer maskulin, 3 dagers skjegg og bryster som var godt synlige bak t-skjorten indikerte at han hadde trent mye siden sist jeg så han. 

Hva han gjorde på den lokale matbutikken etter ni år var det vanskelige spørsmålet å få svar på uten å spørre han. Hadde han flyttet hjem igjen etter så lang tid? Hva hadde han egentlig gjort i ni år? – var også spørsmål som surret rundt i hodet mitt de neste dagene. 

 Vi var unge, men det var ekte, var det ikke?

En brent CD? Var det noen som drev med det enda? Jeg var inne igjen uten å ha lagt merke til at beina mine tok meg ditt, blikket var festet til CD-coveret, jeg åpnet det og tok ut CDen.

Ine, 

Vær så snill å lytt til denne sangen før du bestemmer deg for noe annet.. 

Axel

Call it magic
Cut me into two
and with all your magic
I disappear from view
And I can’t get over
Can’t get over you
Still I call it magic
Yoy’re such a precious jewel 

Jeg klarte ikke stoppe å lytte til sangen. Et følelsesregister jeg ikke hadde kjent på mange år skyldte over meg som en bølge over et sandslott i vannkanten. Oppløst i tårer, kunne jeg føle glede, men samtidig et så stort sinne over hatet av en person jeg hadde elsket komme til overflaten. Hvilken rett hadde han til å sende meg en slik sang? 

Jeg tastet: 

Jeg er hjemme, du skylder meg en forklaring..

Etter å ha stirret på meldingen i 15 minutter, trykket jeg “send” 
Senkunder etter mottok jeg meldingen:

Kommer nå. 

Magen tok kolbøtte, hjertet dunket som om jeg akkurat var ferdig med en intervall-økt. Jeg ble værende på badet med en uggen følelse av at jeg ville komme til å kaste opp når som helst, helt til det ringte på døren. Jeg må ha vært blekere enn en spøkelse da jeg åpnet opp 

Jeg hadde lyst til å være sint, rope og skrike til han, men jeg klarte ikke si et ord. I stedet fylte øynene mine seg opp med tårer da jeg kikket inn i de kjente øynene. Øynene hans hadde alltid vært som en åpen bok, som om alle følelsene hans var skrevet i dem. I dag sto det sorg. Jeg tok et skritt ut til han og løftet opp hodet som han akkurat hadde latt synke ned mot plattingen med en hånd mot kjeven hans. 

Da han så meg inn i øynene igjen kjente jeg hvordan varmen først sprette seg ut i ansiktet mitt og ned, ned, ned. Han grep rundt meg, løftet meg opp så jeg ble sittende med hvert bein rundt hoftene hans. Så kysset han meg. Han kysset meg som jeg var hans siste mulighet til å overleve. Ordet i øynene hans var ikke lenger sorg, men lyst.

“soverom?” spurte han i mellom kyssene han plasserte mot halsen min, “inn der” sa jeg med en skjelven stemme og pekte. Jeg viste at dette kunne gjøre en håpløs kjærlighetshistorie enda mer tragisk, men jeg hadde ingen planer om å stoppe, jeg ville ha han. 

Det var ikke før vi lå andpusten ved siden av hverandre i sengen jeg klarte å tenke rasjonelt, “NI ÅR! Hvorfor gjør du dette mot meg? Du dro, du sa det var en annen, at du ikke elsket meg. Har hun slått opp? Er det derfor du er hjemme igjen?” Sinnet mitt tok over 

“Nei, Ine. Det var aldri noen annen, jeg håpet det ville være lettere..”  jeg avbrøt “lettere?? Lettere å komme over deg? Jeg har brukt ni år uten å lykkes” .. 

“La meg forklare, Ine!” i øynene hans sto det nå frykt, jeg klarte ikke. Hver celle i kroppen hylet ut smertesignaler til hjernen. 

“DRA, DRA, Axel..” 

Han dro ikke, i stedet la han armene rundt meg og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen og sovnet i de sterke, varme armene. 

…

Noen som ønsker fortsettelsen? ^^, 

Husk å dele din historie HER, for å bli med i trekningen av hotellopphold og kinobilletter! Vinneren trekkes 6. februar