I dag skal jeg ta opp et tema her på bloggen som jeg engentlig synes er vanskelig å skrive om. Ikke fordi jeg ikke har tenkt igjennom det, men fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forklare det. Spørsmålene er viktige, jeg spurte om tips til innlegg, og her er to av svarene jeg fikk fra lesere:  

Hva med et innlegg der du problematiserer det å bruke barna dine som merkevare? Altså, at du lever av å selge ditt og barnas liv på internett? Det hadde vært veldig spennende, regner med det er noe du har tenkt på/fått endel kommentarer på

Barns rett på privatliv som kolliderer med økt bruk av sosiale medier. Foreldre poster alt om barna sine på facebook, fra potteturer til første skritt. Det ser også ut til å være lav terskel for å legge ut bilder av egne og ANDRES barn på nettet. Hva tenker du om denne problemstillingen? Du blogger jo, og legger daglig ut bilder av egne barn, men du er jo på en måte en “offentlig person”, så det er litt mer greit da. Men kanskje du har noen tanker om temaet generelt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg får nesten ta dere helt tilbake til oppstarten av denne bloggen. September 2013. Jeg hadde gått frem og tilbake flere ganger på om jeg i det hele tatt skulle opprette en blogg. Den ene dagen brant jeg for å få frem et budskap, den andre dagen klarte jeg ikke tenke på noe annet enn hvor flaut det ville være at noen skulle lese bloggen min. Jeg har aldri lest blogger selv, og jeg har heller aldri likt å skive eller lese noe større, så allerede før jeg hadde begynt så jeg for meg at bloggen ville bli en fiasko.  

Hva gjør dette bildet med deg? Til alle dere som lurer: NEI, vi synes ikke det er tøft å være tvillingforeldre! NEI, vi synes ikke det er slitsomt! NEI, vi skulle aldri ønske at vi bare hadde en av gangen! 
Det som er tøft og slitsomt er alle dere som lurer på hvor ille det må være og som selv er så fryktelig glad for at det ikke er dere som ble foreldre til to samtidig!
Nå har vi forsvart oss selv og tvillingene siden graviditeten og vi vil bare fortelle dere: Vi er de HELDIGE! Vi feller dobbelt så mange gledestårer, vi får dobbelt så mange smil, vi får dobbelt så mye lykke og vi får dobbelt så mye kjærlighet i våres liv! 
Tenk over det du sier! Vi er lei av at dere skal synes synd på oss, vi er lei av at dere trur det er slitsomt! Vi synes det er FANTASTISK… 

En kveld var jeg så frustrert etter et møte på butikken med ei fremmed dame som mente det var synd på meg som hadde fått tvillinger. Da jeg skulle sove lå jeg bare å tenkte på dette, til slutt tok jeg frem mobilen og skrev et svar til alle de der ute som hadde sagt “stakkars deg” eller “glad det ikke er meg”. ?

Jeg hadde ikke regnet med at denne statusdelingen på facebook skulle bli delt og “liket” av flere tusen da jeg publiserte den. Men det var da jeg forsto at jeg hadde lyst til å bevise at det ikke må være forferdelig å få tvillinger. 

Jeg prøve å lage meg et bloggnavn, det var mange som allerede var tatt. Tvillingmamma, mammatiltvillinger osv. Til slutt endte det opp med “speiltvillingene” som var ledig. Jeg begynte å svare på alle de spørsmålene jeg ble stilt i butikken av fremmede eller hjemme av de nærmeste. For det var så mange spørsmål, og etter 6 mnd var jeg faktisk lei av å svare det samme for endte gang.

Jeg hadde aldri trudd at bloggen min noen gang skulle havne på noen topplister, den var ment som et svar de til rundt meg. Men lesertallet eksploderte etter 8 dager. Da havnet jeg på topplisten og jeg har forblitt der siden. Jeg kan love dere at jeg har tenkt mange ganger igjennom dette med å dele bilder og historier av jentene mine så offentlig. For som sant skal sies så “stjeler jeg retten på deres privatliv”.   

Jeg har tenkt på hva dette kan ha for en virkning for dem senere i livet, jeg har tenkt på hvilke fordeler og ulemper det er for oss den dag i dag og jeg har tenkt på hvorfor så mange liker å lese nettopp min blogg. 
Hvordan jentene vil se på det at de har vært så offentlige fra de var små kan jeg jo ikke svaret på før de er store nok, men jeg håper at de vil forstå hvorfor. Jeg håper de vil klare å se at jeg ville bevise hvor heldige vi er og at jeg med de som samarbeidspartnere har hjulpet mange tvillingmammaer igjennom en tøff psykisk graviditet, at denne bloggen fører til at mange kan tørre å glede seg til å bli tvillingmamma og at tvillingmødre vet de får svar fra meg når de sender en bekymringsfull mail. 

Selv liker jeg godt når venner og bekjente, men også andre IG kontoer deler bilder av barna sine. Jeg er verken opptatt av trening, eller et spesielt kosthold, så mat og sporty mennensker er ikke det jeg finner inspirerende. Jeg finner hjem og familie interessant, som jeg trur veldig mange av leserene mine gjør også. Og for å få inspirasjon fra klær til leker følger vi profiler og blogger som kan gi oss denne ispirasjonen. Jeg for min del hadde syntes det var trist om jeg ikke hadde hatt denne muligheten. 

Barna er indiviuelle mennesker, men de er også barna våre. Noen blir født til en verden hvor de ikke har mat, noen blir født inn i en verden der søkelyset allerede er på dem, noen blir født inn i et religisøst hjem, andre blir født inn i en famile med vold og rus. I hvilken familie vi blir født i er starten på hvem vi blir uasett om vi til syvende og sist er idividuelle mennesker. På den måten kan jeg ikke se at jeg gjør noe urett ovenfor barna mine. De bor på en fantastisk liten gård, de har to foreldre som elsker de over alt på jord, de har hverandre og de har masse dyr, famile og venner rundt seg. I tillegg er jeg veldig kritisk til hva jeg deler av bilder og historier. Jeg deler aldri det jeg føler er for personlig, jeg deler helle aldri bilder av jentene og de gråter eller har det vondt. Denne bloggen skal være en inspirasjonskilde. Jeg er med jentene hver dag så det ville vært veldig rart og utelukket de totalt. I tillegg er mye av det jeg gjør basert på at jeg er en mamma. Jeg syr barneklær og da er det ingenting som er bedre enn å ha et par jentene som faktisk kan vise frem klærne. 

Til slutt kommer den økonomiske biten som alltid har et ord med i gamet. Bloggen er min inntekt på samme måte som andre får lønn for sin jobb. Man kan si at penger ikke er alt, men det å ha penger til å kunne dra på opplevelser, penger til å spise god mat og penger til å kjøpe det vi har behov for ser jeg på som en viktig del av livet for å få en fin oppvekst. Det at jeg i dag har muligheten til å sette av penger hver månde til jentene slik at de den dagen de blir 18 år har en buffer de kan bruke til bil og huslån håper jeg er noe de vil takke oss for. Jeg kunne så klart hatt en vanlig jobb som de fleste, men da hadde jeg også vært nødt til å kutte mye av den verdifulle tiden jeg har sammen med jentene mine. 

Jeg vet ikke om dere fikk de svarene dere ønsket dere? Men ved å være kritisk til bildevalg og tekstmateriele så trur jeg at jeg skjerme jentene til tross for at de er offentlige, i tillegg til at det er mange gode ting som har kommet ut av denne bloggen. Så en dag håper jeg jentene er stolte over moren sin som kjempet for tvillinger, som sydde klær, som klarte og få sin egen barnekolleksjon og hvem vet, kanskje listen blir langt lenger. 

Helt til slutt når det kommer til spørsmål to fra leserene, jeg mener at man alltid skal spørre foreldrene om man ønsker å dele et bilde av andres barn. Et nei er et nei, og det har jeg full respekt for! 

♥