Leggetid for to små.

En – to – tre, så starter vi. 

Buksa ned, bodyen opp, strømpebuksa av. Så er det bort med bleia og en liten pause på potta. “Tre små apekatter hoppet på en gren”, regla blir gjentatt til alle apekattene er spist opp av krokodillen. Ny bleie kommer på, så følger pyjamasen og plutselig er det tid for tannpussen. 

Klokka 19:00 finner vi smokken og bamse. Like etter ligger det to små solstråler i sengene. En klem, et kyss på pannen, kinnet og munnen. “God natt skatt, jeg elsker deg” “God natt skatt, jeg elsker deg” med to påfølgende svar: “natta, iskejdæ”, “natta, iskejdæ”.

Lyset blir slukket, og søvnen faller på.

…..

Det hadde vært noe, eller hva dere? 

Det meste overstående var så nær sannheten som den kunne fått blitt, men noe skjedde da vi stilte klokken mot sommeren. Det var da knoll og tott fant ut at de var for store til å legge seg. Det var da de fant ut at det var mye mer spennende å leke, hoppe og hyle i sengene sine. I skrivende stund er klokken 21:09, latter er å høre fra rommet og fire bein som sparker i sengeenden. Det høres ut som at noen ommøblerer rommet der inne.

“Det er natta nå” minner jeg dem på for ente gang.  

I det øyeblikket jeg skriver disse linjer så kan jeg se de mange kommentarene på hva vi bør gjøre og ikke gjøre. Hvorfor ikke skille jentene fra hverandre? Hvorfor ikke være på rommet til de roer seg? Hvorfor ikke gjøre slik og sånn, eller gjør ditt og datt, for det er det som funker. Men jeg skriver ikke disse linjer for å høre hva vi skal gjøre, det er jo bare vi som vet nettopp dette, og jeg er sikker på at det ikke finnes en løsning vi ikke har prøvd. 

Så hva skal jeg frem til med dette innlegget? 

Innlegget tar seg nemlig en ny retning i dette sekund. Det å være foreldre er neimen ikke enkelt, vi lager oss meninger og regler, ja allerede før vi til og med har fått barn. Vi gjør alle så godt vi kan, men noen ganger går det ikke helt etter planen. 
Noen ganger trenger vi å lufte litt frustrasjon med andre, men da det smeller tilbake et svar om hvor enkel man kan gjøre det, angrer vi plutselig på at vi nevnte noe som helst i det hele tatt.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd dette, og i og med at det har vært et gjentagende samtaleemne med mine venninner vet jeg hvor mange flere som kjenner seg igjen i disse bedreviterne som trur du kjenner barnet bedre enn sine egne foreldre.

Tips og råd kommer alltid godt med, men jeg trur vi også kan si oss enige i at noen ganger så hjelper verken det ene eller andre av de fantastiske løsningene som andre har på lager. Det eneste vi trenger er å lette på trykket av frustrasjonen som opp igjennom tiden blir litt for påtrengende, og det beste svaret vi kan få er: “Jeg føler med deg, vi må alle gå igjennom faser som er litt trøblete, men så retter det seg plutselig” 

 

For hvis en frustrert mamma har behov for å lufte sine tanker, men ikke stiller spørsmålet – hva skal jeg gjøre? 
Så trengs det heller intet svar på det, det trengs kun medfølelse.  

Det er en stund siden jeg startet dette innlegget, kanskje lurer du på hvorfor jeg sitter og skriver når jeg heller burde lagt barn, men det er nettopp det jeg har gjort. Det å skrive var passene da jeg satt på utsiden av døren deres etter atter en gang å ha lagt de ned i sengene sine. Nå har det vært musestille i en halvtime, og jeg sitter utslitt i godstolen ved siden av rommet deres. 


    1. åå, sånn er det her óg. Legger dem rett før 19 fordi de virker slitne og trøtte, men de klarer fortsatt holde det gående i 1.5-2 timer. I dag vant JEG!*stolt* gikk inn, la dem bestemt ned med et bestemt “hysj”, og marsjerte ut igjen. Noen få “kvekk”, og så musestille. Jeg personlig liker ikke sommer/lysere tider. Elsker at det er sol og at man kan grille og bade – hater varmen på natta og at det er lyst til midnatt. Hoho

    2. Huff, jeg kjenner meg så godt igjen! – På flere måter!
      Vi styrer også fælt med Olivia om dagen. Jeg ville helst lagt henne kl. 19, men vi går ikke på badet før nærmere halv 8. Målet er alltid å få Olivia til å sovne før kl. 20, men hvor ofte blir den ikke 20.30? :p
      Den andre måten jeg kjenner meg igjen: Å prate med venninner, å lufte bekymringer, ikke for å få et svar, men for å dele det med noen. For å bare snakke om det. Jeg trenger ingen løsning, jeg trenger bare å få tømt meg <3
      Nyt resten av kvelden 🙂 Jeg håper vi alle sover godt til i morgen tidlig 😉 🙂

    3. Det meste går i perioder. 🙂
      Men er ikke helt enig i at foreldrene alltid vet best… Det hender at foreldre trenger råd og eller veiledning for å ta bedre vare på barna sine. Eller f.eks grensesetting.

    4. Forstår deg GODT. Vi også får tips over alt og folk blir nesten sure når vi sier at vi feks ikke vil gjennomføre en skrikekur. Alt har blitt prøvd, en dag fungerer det ene, daget etter det andre. Det er vanskelig!
      Vi kjempet oss gjennom det samme i kveld – med bare en da, riktignok. Sender derfor styrke og forståelse! 🙂

    5. Kjenner meg så igjen av legging av 2-åringer (twins). Mine har delt rom siden de kom til og ikke hatt noe problem med det. Men i den siste tiden begynte de og holde hverandre våkne, snakke, hyle og le, og etterhvert begynte de og rive av alt av sengetøy og laken i sengene. De hermer jo selvfølgelig etter hverandre, og dette ble etter x antall ganger nok for mor og far. Måtte jo re sengen mange ganger hver kveld! Og klokken ble langt over sengetid før de sovnet. Dermed ble det plutselig hver sitt rom en kveld, og etter det har det (bank i bordet) vært stille med engang, og de har sovnet på 10-15min. Dette er ca 1mnd siden. Så det ble løsningen for oss iallefall 😉👍

    6. Jeg har selv ikke barn, men forstår veldig godt at det er ikke noe fasit på dette. Dere gjør en super jobb, håper jeg blir en like god mor som du er 🙂 Ønsker dere ei fin helg <3

    7. Har ei snuppe på 2 år her som leker og hopper i senga enda hun er stup trøtt. Må liksom ha litt tid på å roe seg alene har jeg inntrykk av! Jeg trøster meg med at det er alderen 😆 sprinkelsenga skal ihvertfall ikke ut helt enda 😂 flott at du er bestemt på at det er natta men samtidig viser kjærlighet! Det er trygghet😊 leser bloggen din og elsker å lese innleggene dine! Lykke til med legging av to søte små 😊

    8. Ære være! Vi har selv hatt mange og lange kvelder med poden på 2,5 år. Jeg har alltid stolt på magefølelsen og gjort det som kjentes riktig for oss, men tro meg, det har vært noe diskusjoner opp gjennom 😉 Hva er det som gjør at “alle” har en mening om hva som er den riktige måten å gjøre det på? Stol på deg selv og gjør det du kjenner er riktig for dere og snuppene 🙂 Råd kan du få en gang du spør 😉

    9. De er nå herlige da 🙂 trenger ikke å være to for å bråke etter leggetid heller, snuppa her i huset kan ligge å prate, synge og sparke i senga i timesvis etter hun er lagt 😉

    10. Høres kjent ut. Noen dager sovner han før han treffer puta, andre dager er det “æsj på flaska, æsj på kosen, edderkopp i taket..” osv osv..
      Og når de er I rette alderen hvor de ler når du er bestemt kjenner man de grå hårene gro fortere.
      stå på! Finn din måte å takle ting på, be om tips når du trenger.

    11. Jeg har en gutt på 4 som ikke kan fatte og begripe at han skal legge seg når det solen skinner! Forstår han jo så sinnsykt godt, men han har forstått at det er sånn på sommeren. Jeg sliter mer på morgenen. på vinteren klarer jeg å “lure” han med å si at det er nattan når han våkner 6 på en lørdag (noe han alltid gjør), MEN nå er det ikke snakk om at han skal sove mer gitt! He-he!
      Du virker helt fantastisk på alle mulige måter, Stine! Jentene dine gir meg også alltid ett smil om munnen! STÅ PÅ!

    12. Godt å høre at det er flere som har samme problemet! Sønnen min er bare et par uker yngre enn dine. Her prøver vi å kutte ned på dagsovinga for å kanskje få litt kveldstid tilbake, men vi har godtatt at det bare må bli en time seinere legging en stund

    13. Godt skrevet!
      Jeg kjenner meg godt igjen i dette! Jeg har alltid sakt at søvn avler søvn…men måtte bite det i meg og sette Max sovetid på 1,5 time i barnehagen! Etter dette så har legging gått mye bedre. Men nå er vi jo heldig å ha ei sovedokke som fint kan sove til 9 hvis hun ikke blir vekket!
      Men jeg er at jeg er enig i at det ikke finnes noe fasit på hvordan det skal gjøres, man må bare følge magefølelsen!
      Følger bloggen din, første gang jeg legger kommentar! Men det for at dette var så godt skrevet at jeg måtte 🙂
      Takk for at du deler livet ditt, med de søte små, med oss!
      Du er en inspirasjon!

    14. Det her Likte jeg stine! Veldig bra innlegg! 🙂 Jeg har erfaring av akkurat det samme, flere ganger! Det er så irriterende! Gode venner hører meg men deler ikke råd hele tia. Men de andre da..!

    15. Halleluja! Ja sånn er enkelte dager… I går kveld sovna tvillingene kl 20 som vanlig, MEN kl 23 våkna de… han ene holdt det gående til kl 2… han andre våkna kl 4 og var våken til 5.30… han som sovna kl 2 våkna 6.30 og da var dagen i gang. Godt vi er 2 voksne å dele på! Og bra jeg kjøpe noen ekstra kaffekapsler på butikken igår :-p
      Opplever stadig at folk forteller meg hva jeg bør gjøre, men vi har valgt å drite i hva folk sier. Vi har også bestemt oss nå for å ikke “klage” til andre på lite søvn osv, men bare ta det med et smil. (Uansett hvor trøtt og sliten jeg er) som en kollega sa til meg her om dagen – en dag kommer du til å savne våkenettene, faktisk! Han er trebarnsfar men yngstemann er 7 år og da er naturligvis ingen av barna hans interessert i å komme opp i senga til mamma og pappa om natta. Han savner det, og da tenkte jeg at jojo, jeg sover dårlig med to spinnville, sprakende klorende tvillinger oppi senga. Men det er jo tidenes kompliment at det er det eneste stedet de vil være akkurat nå! Så får jeg bare fortsette med et stort kaffebudsjett og prøve så godt jeg kan å møte alle bedrevitende (velmenende) eksperter på barneoppdragelse med et smil… 🙂 God pinse, kjære deg!!!

    16. Akkurat slik ble kveldene til toåringen hos oss også, etter at klokken ble stilt til sommertid. Frustrerende for mor, som er vandt med å ha kvelden for seg selv, men det er vel sjarmen med små barn. Heldigvis skriker hun ikke å vil opp, hun bare ligger å koser med dukka og bamsene sine og synger til dem 🙂

    17. Åå, dette innlegget traff blink hos meg, Stine!! Haha! Du er flink, du 🙂 her går legging fint om dagen, men du skal se når Sophia skal pusse tenna sine!!! Eller IKKE skal pusse tenna sine! Det blir krig på badet hver morgen og kveld for det er jo en helt latterlig ting å skulle gjøre. Man vet ikke om man skal grine eller le altså :’) Gleder meg til neste gang vi sees 😀 Stå på videre, plutselig er eksamen over 😀 Etter 20.juni er jeg klar for vinkveld :D:D Da må vi feire!!

    18. Oh yes, skjønner hva du mener! Trudde ungane blei utslitt av å være i bhg, jeg.. Men den gang ei! Ofte snuppa ikke får sovna før nærmere 9, og vi må nødt å sitte sammen med ho, ellers blir det bare skrik og skrål. Og jeg er ikke fan av å la barn gråte seg i søvn, så da sitter jeg der da :p Hvor får de all energien fra?! ♡

    19. Anonym: Så hyggelig tilbakemelding 😀
      Kjenner meg igjen, her våknet vi ikke før halv 10 hele gjengen, så i dag blir det null daglur og forhåpentligvis letter å legge de til kvelden 🙂

    20. Marte: Hurra! For en fantastisk holding. Jeg fikk gåsehud av å lese kommentaren din. Synes dere har gjort et helt riktig valg jeg, og godt er det at det finnes kaffe 🙂

    21. Får ett herlig innlegg! Har ikke barn selv, men dette med at alle andre har løsningen, gjelder nok flere ting. Så jeg skjønner godt hva du mener 🙂 Blant annet når det kommer til hest, det som fungerer på f.eks naboen sin hest, fungerer slettes ikke på min. Selv om naboen helt klart mener det, hehe 🙂 Fortsatt god pinsehelg til dere!

    22. Supert innlegg! Det som passer for deg og dine barn passer neppe for meg og mine barn 😉 Her brukte vi 3-4 måneder fra førstefødte fikk storjenteseng til vi fikk henne til å legge seg rett ned hver kveld. Det var fryktelig slitsomt når det stod på, men når man til slutt seirer er det jo verdt det 🙂

    23. Flott innlegg i disse sommertider! Hjelper å lese at andre har det på samme måte som jeg, når jeg er inne i andre time med legging og forbannet både sommer og lyset. Stå på alle sammen , så ordner det seg tilslutt 😀😊

    24. En foreleser på høgskolen fortalte oss en gang at hun syntes at det å svare på slik frustrasjon med “det jeg ville gjort …” Er frekt fordi ingen mennesker er like og ingen gjør på samme måte. Hun mente at fler burde prøve å lytte og heller komme med “objektive” tilbakemeldinger. Det er etter min mening det beste jeg noen gang har hørt, og det gjør en til en mye bedre kommunikasjonspartner i ettertid.
      Avslutningsvis : i love your blog! 🙂
      -mia

    25. Hehe, jeg skjønner deg så godt! Er ikke lett å ha sånne rutiner, og værtfall ikke når man er to!
      Men ikke skill de, de er fortsatt små og er veldig avhengig av hverandre <3
      Du er fantasisk flink, stå på! 🙂

    26. Dette var herlig å lese, da jeg i skrivende stund sitter på gulvet inne på rommet til tvillingjentene mine som plutselig ikke vil legge seg lengre (10mnd). Nå fikk jeg motivasjon til å holde ut litt lengre 😊

    27. Du er så dyktig. Slo meg akkurat en tanke. “Hva hadde jeg gjort om jeg ble gravid med tvillinger?” Det er ikke en som skal ha oppmerksomheten din, det er TO! Og det høres så vanskelig og krevende ut til tider, men når jeg leser bloggen din, kan jeg ikke annet enn å se positivt på det. Du løser alt så bra. Du virker så flink. Du fortjener en klapp på skulderen for å klare å være en god mor, både for døtrene dine, hesten og hunden, og vedsiden av det en god samboer for kjæresten din. Du fortjener alt vell, og tenk virkelig ikke noe annet enn at DU , DU er god!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg