Velg kampene

På toårskontrollen til jentene, sa helsesøster en ting jeg lenge har tenkt, men som jeg også trengte å få bekreftet.
Det er ikke til å legge under en stol at en barneoppdragelse byr på mange “ikke lov” situasjoner. Det er nei og nei fra de står opp til de legger seg, uansett hvor pedagogisk rett du vinkler ditt nei. For barn vet ikke hva som er lov og ikke lov før de har lært det, de vet ikke hva som er farlig og trygt før du har fortalt det, de vet ikke hva som er dumt eller lurt før du har vist det og de vet heller ikke hva som er lov for voksene, men ikke for barn før du med hjertet i halsen har grepet etter kniven barnet ditt plutselig sto med i hånda fordi hun eller han skulle dele maten sin selv, slik som du gjør.

I tillegg er de nysgjerrige, grensetøyende, selvstendige og sta. Ofte vet de ting de ikke har lov til, men gjør det allikevel – fristelsen blir for stor og det er gøy å være “rampete” i mors øyne.

Fordi barna våre må følge oss, og ikke la dagene flyte uten rammer og regler – blir det kamper. 

Jeg sa til helsesøster
– Vi har valgt å ha to av det meste for med det slipper vi unna mange krangler dem i mellom, jeg vet de må lære seg å dele, men de må allikevel øve på det i andre situasjoner. 

Svaret traff blink..

– Så lurt, dere er nødt til å velge deres kamper. Noen ting trenger ikke å være så strengt som andre, det er viktigere at dere kan ha en god stemning enn å bruke for mye tid og energi på krangling. For det tapper krefter både for dem og dere. 

Tenk på hva de må dele sammenlignet med et enebarn – De har alltid måtte dele sine foreldre, og jeg kan love dere, det er ikke alltid gøy å måtte dele mammas fang med søsteren sin, noen ganger trenger de hele mammaen sin, for seg selv. Hvorfor skal de alltid da måtte dele alt? Hvorfor skal de ikke få lov til å ha noe hver? 
Jeg tørr nesten å påstå at det heller ikke kan sammenlignes med andre søsken heller, for i forskjellige alderstrinn hører forskjellig type oppmerksomhet til. Andre søsken får som oftest en hel permisjonstid med alenetid, og senere trenger ikke alt å være likt, men med tvillinger smitter latter og tårer. Blir en tris og lei, blir ofte den andre det, og en kos og litt trøst trengs – ikke til en, men til  to   på   samme   tid.

Dette var bare et eksempel av mange, og det gjelder for alle. Du må velge dine kamper! 
Det er ikke alt som må være så strengt, det er ikke alt som må følges etter “boka” eller etter andres regler og meninger. Det er kun du som vet hva som er best for deg og dine barn, selv om iPad er strengt i ett hjem, behøver det ikke å være det i ditt. Noen kamper må vi ta, for det er kampen som til slutt vil gjøre dagen lettere, mens andre kan vi ta med en klype salt, vente litt med kanskje. For en dag vil de forstå hva vi sa. 

Barn skal være barn, og vi kan ikke ta fra de alle gledene ved utfoldelse, prøvelser og nysgjerrighet. Hvis alt skal være like strengt går vi til slutt på veggen av umattelse, finn løsninger som holder humøret oppe. Av det får vi gode dager, av det kan vi nyte tiden med våre små som går så alt for, alt for fort! 


I dag ler jeg av ditt hyss, til tross for at jeg fortalte: “bare tegne på arket” da dere startet. Kanskje jeg er litt strengere en annen dag, men ikke nå. 

Følg speiltvillingene på facebook – 

 

 

    1. Ja, det er viktig å velge sine kamper 🙂 Det gjør vi her i huset også.
      Ja, det er nok flinke til å dele når de må. Olivia er ikke flink til å dele, selv om vi prøver å forklare henne det. Forrige dagen satt hun på pappaens arm da jeg kom hjem fra jobb. Jeg gikk bort og koste dem, men hun bare dyttet meg bort mens hun sa “neeei, mitt pappa!” Haha :p Jeg fikk heldigvis koser etterhvert 🙂
      Ha en fortsatt fin dag 🙂

    2. Merkelig spørsmål?? Det kan jo hende du hadde lyst på flere?
      (Stilte spørsmålet litt dumt kanskje, mente å spørre om du har lyst på flere)

    3. Anonym: jeg kan ikke vite hvor mange barn jeg skal ha. Mye kan jo skje, kanskje jeg ikke kan få flere barn. Det er et helt umulig spørsmål å svare på.

    4. fint innlegg, men er så lei av du svarer så krasst på kommentarer?
      Greit du er ung og kanskje ikke tenker like langt i alle situasjoner, men det er mennesker bak disse kommentarene som lurer på ting, og jeg mener du bør kunne gi deg bedre tid til å svare hyggelig.
      Ofte, hvis det er spørsmål du ikke liker, kommer det et “ovenfra og ned” svar. Alle de som roser deg får et <3
      Selvsagt kan du ikke se inn i fremtiden, det vet faktisk vi også.. Vanligvis har man ønsker om hvor mange barn man vil ha, og da kan man vel svare på det? Hun spurte ikke hvor mange du KAN få, men hvor mange du ønsker deg..
      Du virker litt høy på pæra når du svarer sånn, og det er ikke første gang..

    5. Anonym: Kjære vene. Jeg prøver da å være hyggelig mot alle mine kommentarer, og ser verken ned på den ene eller den andre!
      Det å lure på om jeg skal ha flere barn og eventuelt hvor mange, er et ganske personlig spørsmål det ikke finnes et svar på. Ikke vet jeg om jeg kan få flere barn heller.
      Og jeg må vel få lov til å mene at det er et merkelig spørsmål å stille på den måten. Kanskje det er et fasittsvar for mange, men det er det ikke for meg, kanskje derfor jeg synes det var rart.

      Du må gjerne komme med eksempler der jeg svarer krast tilbake, er et hjerte nødvendig for at det ikke skal være krast?

      I så fall:

      <3 Ha en fin fin kveld, kjære anonym <3 Jeg mener i hvert fall ikke å være krass eller høy på pæra som du anklager meg for. 😀

    6. Pleier ikke lese kommentarer, men er litt enig i at du svarte litt krast ja. Det var jo ikke et spørsmål om du SKAL ha flere barn, men om du ønsker deg;) vet du ikke om du ønsker deg flere barn så sier du jo heller det enn å svare sint (virket hvertfall sånn). Men hvertfall, -utrolig bra skrevet innlegg:)

    7. Flott innlegg! Du setter fingeren på noe jeg selv har tenkt i alle mine år som mor 🙂 Man kan ikke ta alle kamper, da sliter man seg selv og barna helt ut! Jeg har skapt et hjem hvor det meste som er nei ting, er tatt bort! (og tatt tilbake etterhvert som hun modnes) Men noen få ting er nei, for at barnet mitt skal lære seg dette. Men jeg vil ikke gå rundt å si nei hele dagen, det er så negativt for henne!
      Over til disse komentarene over her! Jeg synes ikke du svarte krast eller er høy på pæra…jeg synes heller spørsmålet er litt vel privat å spørre, uansett hvem du spør! For man kan aldri vite om den personen du spør faktisk er i en prosess hvor man ikke får til å få flere barn, men gjerne ønsker det! Da kan et slikt spørsmål være veldig sårt. Det kan man ikke vite, og man skal være forsiktig med å grave på sånne ting! Jeg spør ikke mine nærmeste engang om dette, da jeg synes at det er for privat!
      Selv om du skriver blogg og er ganske privat på mange ting, så er det noen ting man vil holde for seg selv og det må man respektere! Så det så!

    8. Det er kanskje et privat spørsmål, men nå er jo du en blogger og jeg tror kanskje vi hadde fått vite om du hadde blitt gravid igjen 🙂 dette var ikke å grave i ditt privatliv:( jeg bare lurte, for jeg elsker barn selv. Jeg forstår hvis folk ikke kan få flere barn, det respekterer jeg selvfølgelig <3 jeg beklager på det sterkeste at du synes dette var et merkelig spørsmål..
      (Synes bare jentene dine er utrolig skjønne)

    9. Anonym: Tusen takk for det. Jeg var på ingen måte sint eller frekk i mitt svar, det var nok bare måten spørsmålet ble stilt jeg synes var merkelig. Jeg hadde nok ikke tenkt noe over det om du hadde spurt om jeg ønsket meg flere barn, men når spørsmålet ble stil: kommer du til å få flere barn, evt hvor mange? så synes jeg formuleringen ble litt merkelig. Jeg vet ikke om jeg kommer til å få flere barn – er i hvert fall svaret mitt til det, og ja jeg kommer til å si i fra om det kommer noen 🙂

    10. <3 jeg synes den setningen jeg sendte var litt rar, men jeg oppdaget det etter at jeg hadde lest setningen når den ble postet, så jeg fikk ikke slettet det. Når man ser opp til en person, så er det lett å glemme at noen kan se på det som et privat spøsmål. Man føler på en måte at man kjenner den personen. Jeg er en fast leser av bloggen din, og skal være mer bevisst på hva jeg spør om:)

    11. Anonym: Det var ikke noe galt, og ikke slik jeg tolket det heller, bare litt merkelig siden det er veldig vanskelig å kunne svare på måten du spurte 🙂 Men vi har vel fått oppklart det nå? Jeg koser meg veldig mye med jentene i dag, og har ingen umiddalbar plan om å få flere 🙂 Men om det endrer seg når jentene blir større vet jeg ikke, og jeg vet ikke hvor mange barn ender opp med. Kanskje er det to, kanskje er det fler. Kun fremtiden vil vise svaret 🙂

    12. Tusen takk for et fint innlegg som jeg trengte å lese nå, kjente meg så igjen 🙂 hilsen en annen tvillingmamma som også må dele fanget sitt

    13. Så flott at helsesøster var bekreftet dette. Det samme lærer vi på studiet til å bli førskolelærer. Man må velge sine kamper, for er det pedagogisk riktig å gå rundt og si “nei, ikke, slutt, stopp” dagen lang? Litt maling på panna og en brødskive på gulvet i ny og ne skader vel ikke. Det er da vel andre deler av hverdagen man heller vil fokusere på. Har ikke tenkt så hardt over det før, dette med tvillinger og deling, men det du sier virker fornuftig. Jeg skjønner så absolutt at man av og til må løsne litt på strikken, det gjør en vel ikke til noen dårlig mor i noen form, heller det motsatte.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg