Bedrevitere trenger ikke vite bedre!

Det er ikke slik at jeg noen gang har betvilt min morsrolle, jeg vet at barna mine har stabilitet, trygghet og den beste omsorgen de kan få, de får sunn mat og ny bleie så fort den første er våt, de har klær til en hver anledning og de har langt flere leker enn de trenger. Dette trenger ikke å være en selvfølge for mange barn verden over, heller ikke her i Norge. 

Alle deres primærbehov er dekket, og når de legger seg i sengene sine kl 19 sovner de med et smil om munnen og drømmer til klokken er 9 om morgen, ute blandt andre er de sjenerte, men alikevel så fortrolige. De er rampete også, de griser med mat, og sniker seg inn på badet for å hente vann de kan leke med.
Det mener jeg er to friske barn som er akkurat der de skal være.

I går skrev jeg et innlegg om en artikkel som satte seg på bakbeina for hva jeg kaller “normal barne-oppdragelse” – Du skal ikke omtale deg selv i tredje person, du skal ikke legge egne følelser over på barnet ved å for eksempel si, “gjør du slik, blir mamma lei seg”, denne artikkelen skrev også at straff og belønning kun vil skape avstand mellom barn og voksene og sammenlignet det med hundedressur.  

Det er ikke første gang jeg leser en slik artikkel om hvordan vi som foreldre skal oppdra barna våre, og det var også grunnen til at jeg ønsket å få frem en viktig poeng! Jeg trur ikke disse artikkelene gjør annet enn å skape usikre foreldre, de skaper en konflikt inni oss. – Oppdrar jeg barnet mitt galt? Skaper jeg avstand til barna mine?

For sannheten er at vi alle ønsker å være gode rollemodeller, og gode foreldre til barna våre. Når vi da leser om alt vi gjør “galt” så blir vi sittende igjen med en litt dårligere følelse enn vi hadde før vi leste artikkelen.

I tillegg kommer slike uttalelser ofte fra ekspertkilder, og når vi hører hva en ekspert sier, så må det jo være sant? Vi hører jo på legen når han anbefaler en behandling, det ville vært uansvarlig å ikke gjøre det. 

Verre blir det når det kan virke som at alle har forskjellige meninger. Jeg er ingen ekspert, men jeg har to barn og jeg har jobbet i barnehage i ett år, samt vært på kurser om hvordan snakke og irettesette barn. Teorien kan være enkel, men allikevel må vi tilpasse oss hvert et barn, for de er alle forskjellige. Noen trenger et minutt i en tenkekrok for å roe seg ned. Eksempel: Hvis ei av mine jentener slår seg totalt vrang, som ikke er uvanlig for en toåring som ikke alltid er like lett å forstå, så hører hun ikke på meg før hun har kommet over det verste sinnet. Da hjelper det for henne å sette seg ned til hun har roet seg, for så å snakke om episoden.   

For en annen, kan det være en helt annen metode som fungerer. 

Så hvordan kan en ekspert få tillatelse for å uttale seg så direkte om den generelle barneoppdragelsen? Det er jo ikke slik at en lege kan komme i avisen for å legge frem en behandlingskur mot en generell sykdom, hver og en har forskjellige symptomer, og trenger indivduell behandling! Noen er også allergiske for en rekke legemidler, så dette ville jo vært direkte farlig for enkelte. 

Setter vi det på spissen gjeder det samme for slike barne-oppdragelses metoder som blir beskrevet i kort format i artikler. Det gale blir skrevet med trykk i hver linje, samtidig som det ikke er plass eller tid til å utgreie om hvordan vi skal gjøre ting rett. Og i stedet for å hjelpe, fører det til usikre foreldre, som prøver å følge gode råd fra de 100 forskjellige meningene de leste siden de fikk barn. 

Det viktigste du gjør som forelder er å gi barna dine stabilitet, og omsorg! Vær der for barnet ditt når de trenger deg, gi de omsorg når de trenger det, og irettesett gal oppførsel slik du selv føler er nødvending i den gitte situasjon. Har du en god følelse på hvordan du løste konflikten, så er det vel det som er riktig?! Ikke en bedreviter som ikke har sett handlingforløpet til konflikten! 

 

Følg Speiltvillingene på Facebook –  

    1. Jeg har to bonusbarn, 5 og 7 år. Jeg har vært stemor i over to år og har blitt både syndebukk og favoritt. Jeg lærte meg fort at jeg kan bli urettferdig sint, men da forklarer jeg det og sier unnskyld etterpå. Barna sier unnskyld til meg når de gjør ting som ikke er greit, og jeg sier unnskyld bår jeg gjør ting som ikke er greit. Vi har funnet en harmoni, og jeg har dager hvor jeg blir veldig sint helt unødvendig. Mn fordi vi har blitt flinke til å si unnskyld, så legger jeg meg aldri med dårlig samvittighet. “Jeg elsker deg Christine” hører jeg ofte, og da er jeg sikker på at jeg ikke gjør noe så alt for galt 🙂

    2. Dessverre er de med på å skape usikre foreldre. Kanskje også bidra til at noen ikke egner seg til foreldre pga slike innspill. Det er utrolig trist. Godt å høre at du er trygg i din rolle. Ta godt vare på det.

    3. Det du peker på her er så viktig! Vi er (heldigvis) ikke maskiner som reagerer på samme måte og trenger nøyaktig det samme, men særegne individer som må sees på som akkurat det. Dessverre har jeg inntrykk av at det er slik at en i dag tror en kan finne “oppskriften” på svært mye der en kommer mye lengre ved å bruke skjønn. Er utdannet spesialpedagog i år, og får vondt inne i meg når jeg tenker på hvor mange lister med tiltak ved ADHD, autisme, utviklingshemning etc jeg har pugget, uten en eneste oppfordring om å se hver enkelt. Slik kunnskap må være sekundær, og bygge på barnet en må sette i fokus først. Slik virker det også som om det ofte er innenfor barneoppdragelse og ekspertråd her. En god forelder er i mitt hode en som ser barnet for den vedkommende er og bygger videre på dette i oppdragelsen, ikke en som slavisk følger generelle råd. (Selv om de kan ha mye nyttig i seg, om en tilpasser dem barn og situasjon 😊)

    4. Det er jaggu ikke lett å oppdra et barn “rett” nå til dags!
      Jeg venter mitt første barn, og velger konsekvent å ikke klikke meg inn på linker som “dette sier du ikke til barnet” etc. Det ble da folk av meg også, før det ble fokus på at alt skal være så himla pedagogisk! 😉
      Jeg er enig i dine prinsipper, og synes du forklarte godt i forrige innlegg med at barna vet hvordan det er å bli lei seg når noen tar lekene deres når du sier “mamma lei seg”. En må snakke det språket barna forstår, uten å verken over eller undervurdere de, mener jeg!
      Jeg syner du virker som ei flott mor for jentene dine, og er glad jeg fant bloggen din! Koser meg med lesing om hest, inspirasjon til hjemmet og morsrollen! Håper på å bli ei like god mor som deg, men det er jeg faktisk sikker på at jeg blir. 🙂 En kommer langt med sunn fornuft og selvtenking!

    5. Helt enig! Bra skrevet. Jeg er selv for ikke så lenge siden blitt mamma for første gang. Min datter er nå snart 6 mnd og jeg har aldri i mitt 30 år gamle liv følt at jeg har gjort så mye feil! Jordmor sier en ting, “google” sier en ting, TV sier en ting og så finner man tusen meninger hos fagfolk og eksperter i aviser og magasiner. Jeg har revet meg i håret mer enn en gang. Helt til noen sa: følg mammahjertet ditt! Og det er det eneste rådet jeg har fulgt 😉

    6. Enig med deg Stine, men husk også på at noen har hatt fraværende oppdragelse selv. Noen trenger å få råd om hvordan man skal oppdra barn. Det er ikke alle som kommer fra familier hvor oppdragelse eller oppmerksomhet er en selvfølge. Da er fint at det åpent på internett ligger flere ulike metoder.
      Det også foreldre som prøver det de tenker er best, men at det ikke fungerer på barnet. Det kan være fint å ha forslag til hvordan man skal gjøre det. Jeg tror det er godt med variasjon i måter å håndtere situasjoner på, selv om jeg er enig med deg at man som regel kjenner sine egne barn best.

    7. Synes du skriver så utrolig bra og er veldig flink til å sette ord på ting. Jeg liker bloggen din veldig godt og så flink til å skrive! Beundrer deg:-) flott familie du har, og fin plass dere bor på, samt. at du/dere har vært så flink med all oppussingen rundt om i huset!

    8. Hei Stine! Du har ofte veldig mange gode temaer å ta opp og jeg synes du virker som en fantastisk mamma som hele tiden ønsker det beste for barna dine for at de skal ha det best mulig. Jeg er også veldig enig med Monica over at det er viktig at vi åpner mulighetene for å være kritiske til vår egen væremåte iforhold til barna vi har rundt oss 🙂 Som førskolelærer tror jeg det er et viktig tema som artikkelen tar opp nemlig subjekt-objekt synet vi fort kan få på barn der straff ofte kan føre til dårlig selvbilde. Det små barn ikke klarer å forstå er forskjellen på det å gjøre noe feil og det å være feil. Nå tror jeg jo at du er en mor som ser dine barns behov og kjenner de på bedre enn noen andre, men det finnes foreldre som ikke klarer å relatere til det skjøre følelses livet deres. De plukker opp så mye som vi gir ut uansett om vi kanskje ikke er klar over det. Det denne artikkelen tar opp er også veldig viktig, selv om det ikke vil si at det finnes noen fasit fordi alle individene er forskjellige og har forskjellige behov. Jeg tror artikkelen bare vil vise at samspillet mellom voksen og barn er veldig viktig slik at de kan føle seg sett og forstått. Når artikkelen tar opp at man ikke skal snakke om seg selv i 3 persjon så gjelder det mest når man snakker om følelser fordi ordet mamma og pappa er så sterke primær personer i barnas liv. Dette kan virke som et stort ansvar å ta på seg da barnet blir ansvarlig for mamma eller pappa sine følelser. Jeg synes hvertfall det er en bra artikkel, med gode perspektiver. Det er uansett bare i de “rike” landene vi har luksusproblemet over å kunne flisespikke væremåte våres på denne måten for å skulle oppnå den “perfekte” oppdragelsen, noe de ikke har mulighet over å tenke så mye over i land med helt andre utfordringer i hverdagen. Men jeg tenker at du må bare stole på mammahjertet ditt og fortsette å elske barna dine slik du gjør 🙂 Det virker hvertfall som om du har masse nok av kjærlighet til de <3 Vi er bare mennesker, så får vi finne ut av resten underveis 🙂 Lykke til videre!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg