Hverdag som tvilling 0-2 år

Det er mye vi husker, men mere vi glemmer. Minner fra barnedommen har vi, noen husker vi godt, andre husker vi bare fordi de er gjennfortalt i historier og bilder. 
En ting er sikkert, vi husker ingenting av det som skjedde fra da vi lå tullet inn i ull og dyner nede i dypvogna, da vi begynte å krabbe og gå eller da vi startet å skravle som en foss med talefeil her og talefeil der. 

Mitt første minne starter i barnehagen, og da var jeg allerede fyllt tre år. 

Du lurer kanskje på hvor jeg vil i dette øyeblikk, og det skal jeg fortelle deg nå. Dette er et innlegg til mine tvillingjenter Otilie & Olivia, på to år:

 

Om ikke lenge vil dere skape minner som vil vare livet ut, mange av dem vil være gode minner, de husker vi lettest, andre vil være litt vondere. Uansett vil inntrykk sette spor i oss. Men alt hva dere har opplevd frem til nå vil blåses bort som løv en sen høstkveld med sterk vind. Dere vil vite best hvordan det er å være tvilling, mye bedre enn meg. Jeg håper dere vil sette pris på det tvillinglivet dere ble født til, men jeg vet at det vil komme dager der dere skulle ønsker dere bare var en. Konkurranse og sammenligning vil være deres utfordinger og styrker opp igjennom livet. 

Siden dere vil glemme dette, ønsker jeg å fortelle om gleden ved å være tvilling de første to leveårene. 

13.04.13 

Dette var dagen vi fikk møte dere og holde dere. Hele 8 uker for tidlig kom dere til verden. Olivia, du forsvant fra oss, men kom tilbake med livreddene hjelp, dette viste jeg ikke før jeg reiste hjem med dere tre uker senere og fikk lese journalen. Hjertet mitt stoppet opp og jeg klemte deg inntil meg. Det var en følelsesladd start på det nye livet, og da sykepleieren fortalte at vi skulle forlate rommet da dere sov i kuvøsen freset det på innsiden min og morsinnstinket traff meg som et lynnedslag! Det er mine barn! 

Vi hørte på hva de profesjonelle sa, men det stakk vondt i meg å forlate dere der “helt alene”. Det var allikevel kanskje bare denne første gangen det gjorde så vondt å slippet synet fra dere. Jeg forsto at dere var langt i fra alene, dere var sammen med hverandre slik dere hadde vært fra de små hjertene deres slo sitt første hjerteslag. Dere var sammen med tryggheten og dere søkte til hverandre. Hver gang vi kom tilbake etter søvnen deres lå dere klistrer sammen, holdt hender, brukte den andre sin hånd som smokk eller lå nese mot nese og pustet i takt. Det var ikke bare synet som bekreftet nærheten deres, det var også måleutstyret dere var festet til. Pulsen gikk ned og synkronisertes med hverandre.  

Det å ha en tvillingsøster var deres trygghet, på lik linje som en mamma er et spedbarns trygghet. I de neste seks månedene lå dere siden om side i sengen, på sofaen, i lekegrinden og i vogna. Jeg som trudde jeg ikke ville få tid til å gå på do etter dere ble født fant ut at jeg både kunne dusje og spise mat uten noen forstyrrelser, for dere sov, side om side. 

Allikevel var dere ikke beviste på hverandre, helt uaffisert om den andre begynte å sparke og dytte, våkne og gråte. Dere startet jo livet med å krangle om plassen så dette var ikke noe nytt. 

Ved 6 måneders alder oppdaget dere tvillingen deres. Fra hver ende av sofaen stirret dere hverandre i senk, smilte og pludret i lystinge toner. Dette øyeblikk vil jeg for alltid huske, det var magisk, vi lo trollbundet til deres fascinasjon. 


Fra den dagen ble dere mer og mer opptatt av hverandre som en lekevenn og som en konkurrent. Dere begynte tidlig å krangle om plassen, om leker og oppmerksomhet. Otilie, du hadde det ikke travelt og var veldig tålmodig av deg. Olivia, du hadde ikke tid til å bli liggende, du skulle utforske og ble sint om du ikke fikk til. Dette er enda en positiv ting med å være tvilling, med så ulike personligheter og egenskaper har dere hjulpet hverandre opp og frem fra første krabbetak. 

Tiden fra ett år til to år var en egoistisk tid, det viktigste var å ha det gøy selv, og det har mang en gang ført til stjeling av dens andre leke, klangling om mammas fang, dytting og skriking. Men selv om dere har sloss om plassen, så har dere alltid vært sammen som to dråper vann. Aldri har den ene gått uten at den andre har fulgt etter, der en var fantes den andre, og når dagens leking satte spor i to slitne kropper så har dere alltid funnet sammen for å roe ned. Side om side i sofaen med et pledd på deling. 

 

I dag er dere to år og snart fire måneder gamle, tiden er inne for samlek og rollespill. Hvor ofte er det ikke jeg sniktitter på dere om dere setter i gang lek sammen, dere må ikke se meg, for da avbryter dere. Så jeg gjemmer meg, og titter frem fra alle steder dere ikke ser, noen ganger må jeg holde meg for munn for ikke å starte å le. Dere er min sanne kopi, og bruker mine ord til hverandre.
Og det skal jeg si dere, ingen ting i verden slår synet av dere to i harmonisk samspill.

Gud hvor heldige dere er som har en tvilling å dele hverdagen med!  

 

Følg tvillinglivet på facebook – 

 

    1. Har sagt det før, og sier det igjen: at du ikke ligger på toppen av blogglisten sjokkerer meg enda! For et fantastisk fint innlegg, og for en fin måte å gi oss lesere et innblikk i det å være mamma til tvillinger 🙂 ha en fin onsdag videre 🙂

    2. Så flott skrevet. Jeg ble helt rørt og måtte kvele en liten tåre som absolutt skulle frem <3
      Jeg visste ikke at det var så kritisk med Olivia. For en lykke at det gikk så bra!

    3. Jeg er også tvilling. Vi er veldig ulike både utseende og væremåte. Det resulterer jo i at vi krangler ofte eller bare ignorerer hverandre:( Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne ha den gleden av å være tvillinger. Du har alltid en søster der som trøster når du er lei deg eller en du kan leke med. Jeg vil og si at jeg synes at dine tvillinger er utrolig søte<3

    4. Har selv en tvillingsøster, men vi er toegget. Vi er vandt til å dele uansett hvem vi er med. For meg er det en naturlig ting å gjøre. Vi har delt vogn, seng og mamma og pappa fra vi ble født. Hun var litt mer rolig og kunne leke for seg selv mens jeg ville være overalt hele tiden.

    5. Åh slutt a! *tørker tårer* Blir alltid så emosjonell av å lese denne typen innlegg som du skriver, du er så flink til å få følelser ned på papiret <3

    6. Anonym: så trist at dere ikke har noen stor glede av hverandre, kanskje kommer den senere:-) selv er jeg veldig ulik min søster, men nå i voksen alder er vi veldig mye mer sammen og trives i hverandres selskap 🙂

    7. Så utrolig skjønne jenter du har! Du ser ut som ei god mor, ha ein superfin dag 🙂
      Tvillingtilværelsen ser spennande ud!
      -Anne

    8. Så fine ord🌸har tvillinger selv (toeggede gutter på 4 år), og kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Har to gutter til på 9 og 7 som leker veldig godt sammen, så jeg er sjeleglad for at “sistemann” ble to stykker. Alltid en som er der og som alltid er din beste venn. Kjempeflink er du, som får til å skrive ned dette til jentene dine, det vil de nok sette stor pris på når de vokser opp. Ivrig leser av bloggen din, ønsker deg en finfin dag!😊

    9. Henriette V: Så utrolig hyggelig å høre! Tusen takk. Ja, du vet hva jeg snakker om da <3 Samme som at jeg er litt redd for å bli gravid igjen om det blir en, tenk så alene det barnet blir sammenlignet med mine første!! Phuu.. Men det er nok en mammatanke 🙂

    10. Så fint innlegg…
      Har selv trillinger, gutter på 15år. Der to er eneggede og en er ikke!
      De ble født 9 uker før tiden!

    11. Jeg har fulgt Bloggen din ei lang stund,og jeg synes det er så
      Arti å se bilder av Ongan,Klær og ellers hva som skjer i livet deres.
      Du er kjempeflink å så positiv🌹
      Disse ordene du har skrevet her var skikkeli Fiin

    12. Bloggen din er fantastisk. Så spennende og gøy å følge et tvillingpar fra de er så små. Jeg er enegget tvilling selv og har alltid hatt stor glede av min andre halvpart. Det er sånn vi føler det, snart 28 år har vi hatt det sånn. Man er aldri alene om man har en tvilling! Både jeg og min tvillingsøster leser bloggen din, og vi elsker den!!

    13. Lise: Nå ble jeg så glad!! Veldig morsomt å lese kommentaren din. Håper jentene her får et like sterkt forhold. I dag er det i hvert fall ingen tvil om at selv om de krangler til tider så er de like avhengig av hverandre <3

    14. For en vakker tekst. Det er spesielt å høre mammaperspektivet fordi jeg kjenner meg sånn igjen i beskrivelsen av tvillingjentene dine. Er tvilling selv og min tvillingsøster og jeg er eneggede og har alltid vært sterkt knyttet til hverandre. Vi har fått to gutter hver(ikke tvillinger disse, men temmelig nærme i alder) noe som gjør at vi naturlig nok også er mye sammen som familier!

    15. Eline: Er så utrolig hyggelig å få inn noen tvillingkommentarer. Jeg må si jeg ser de gode fordelene det må være i å være tvilling. Så godt å kunne ha en sjelevenn på den måten! Jeg er evig glad i min søster, men det er noe spesielt med tvillingbåndet som ikke et søskenpar med seks års mellomrom kan få. 🙂

    16. Og der begynte tårene å renne, for ett utrolig fint innlegg! Dette må du printe ut og ta vare på til jentene dine <3 🙂

    17. Det er så koselig å lese blogginnleggene dine. Jeg har selv to jenter som er eneggede på 4 måneder. Det gjør det ekstra moro å lese bloggen din. Ble helt rørt her jeg sitter da jeg leste innlegget ditt. Tenkte på mine to små og hvor mye glede de kommer til å få av hverandre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg