Eksepsjonelt god husmor!

To år hjemme i permisjon, én skulle kanskje tru at det ville kvalifisere til full pott i husmorpoeng og flere kryss i taket fra mann i hus. Litt som den kjente 50-talls kvinnen som hadde nystrøkene klær til familen på åtte hver morgen, og spredte duften av nybakt brød som fristet hele huset til å stå opp for en ny arbeidsdag… 

“Stine, jeg har  ikke  flere  rene sokker” forteller min samboer opplysende.

Du tenker kanskje allerede her at det ikke er noe i veien for at mann i hus kan klare å sette på en klesvask selv, om han er tom for sokker, så jeg får legge ved at jeg for noen år siden forbød han i å vaske klær da sortering var en ikke eksisterende tankegang. Det er mye han er flink til, så klesvaska skal  jeg  da  klare  å  ta  meg  av. 

“Tullprat! Du kjøpte jo et  drøss  med nye sokker for bare dager siden”, vifter jeg det av meg. Jeg gjør i hvert fall et forsøk, men han kommer med mer. 

“Ja, fem par for fem dager siden” svarer han oppgitt tilbake. 

“Jeg er helt sikker på at jeg klarer å finne rene sokker” sier jeg og forsvinner ut av synet. Jeg sniker meg forbi trappen opp til andre etasje hvor sokkeskuffen er, og graver frem et par rene sokker fra et fjell av klær i sengen på gjesterommet. 

 

Litt for eplekjekt kommer jeg tilbake og vifter med to godtluktende, freshe sokker. 

“Der kan du se, jeg fant, jeg fant!” Smiler jeg triumferende og tenker mitt om den “eksepsjonelt flinke” husmora jeg har vært de siste dagene. 

Det er her han skulle tenkt: ja, frua ordner opp, litt av ei mor å ha i hus. Men noe sier meg at han kjenner meg  litt  bedre  enn  det. 

“Og hvor fant du dem?” …. 

Jeg kunne prøvd å lure han til å ta en tur til optikkeren for å få sjekket synet sitt, ved å fortelle at de lå rett foran nesa hans i sokkeskuffen, men igjen… Vi har bodd sammen for lenge. 

Jeg klinket heller til med et uskyldig smil, og byttet samtaleemne. 

 

En dag litt senere samme uken spør han: 

“Gleder du deg til jentene begynner i barnehage?” 

Svaret mitt på det har falt begge veier etter når på dagen jeg har blitt spurt, om morgen har det vært et soleklart nei, og om ettermiddagen har jeg turt å innrømme JA

Han fortsetter i samme dagligdagse tone: 

“Tenk, da går drømmen din i oppfyllelse. Husmor på fulltid”

Jeg er litt usikker på hvem av oss som bærer den drømmen sterkest til hjertet, ikke at min samboer kun ønsker meg som husmor. Det var nok noe annet som lå bak den setningen. 

Prøvde han på en fin måte å fortelle meg at jeg ikke er så flink til det jeg har øvd meg på med to års mammaperimisjon? Hva?! 
Ok, på tide å innrømme for meg selv at jeg ikke er den fødte husmor, at rottweileren vår snart slår meg i gulvvask og at mannen hadde rett.! Nesten rett, rene sokker hadde han, de var bare ikke så lette å finne i tårnet av klær jeg utsatte å brette  i  en  uke..   Eller   fire.. 


– Jeg vet det var noen rene sokker her et sted –  

 

 – Følg den eksepsjonelt gode husmora på fjaseboka –  

Siste innlegg