Om det er verst for meg?

Hele familien på mamma sin side var samlet både fredagen og søndagen. Når vi har blitt over 30 stykker i familien så blir det folksomt og alltid veldig hyggelig. Fredagen var allikevel en tung dag, da vi var i begravelse til min bestefars bror som vi alltid har sett på som en bestefar/onkel selv. Vel passert 90 år var tiden inne, og jeg hadde trudd at jeg skulle få oppleve en begravelse som var mer fin enn trist. Fin var den, den fineste jeg noen gang har vært i, må jeg ærlig innrømme.

Men det å se min bestefars hake bevre og tårene renne, det å høre min mor holde en minnetale så vakker, så tris og så fin på en og samme tid, det å høre hennes stemme briste opp til flere ganger og det å høre min kusine synge så hvert hår på kroppen reiste seg, ja, da sier det seg selv at jeg måtte ha vært en maskin for å holdt tårene tilbake.

Etter kirken samlet vi oss på familiegården og stemningen lettet, vi mimret, vi lo, vi spise og vi var den familien jeg er så knyttet til. 

Søndagen var det bursdag og vi var samlet igjen, denne dagen kun med smil om munnen. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av disse to dagene jeg har blitt spurt om hvordan det går med jentene i barnehagen. 

Og jeg kunne ikke annet enn å gjemme meg bak et uskyldig smil da jeg måtte svare som sant var, “det går veldig bra, men de har ikke vært der alene enda”, og på fredagen var jeg nødt til å svare: “De er hos farmor i dag da, jeg turte ikke la de være alene for første gang når jeg er så langt unna” (les: en halvtime med bil) 

Ikke uventet lo de medfølende til meg og klappet meg på ryggen mens de sa: “Det er kanskje for mor det er verst?” 

 

I dag bestemte jeg meg! Sa til meg selv: Ok, Stine, i dag må du la jentene dine være litt alene i barnehagen.. 

Kl 9 var vi på plass, halv ti fortalte jeg de to små frøknene som var mer enn opptatt med å leke. “Jenter, nå skal mamma reise, så skal dere leke litt her. Kan jeg få en ha det kos” 

Jeg fikk en kos, et kyss og “elsker deg” fra begge to, før de snudde seg bort og fortsatte i leken. Tillitsfulle og helt trygge.. 

Om det er verst for meg? 

DEFINITIVT!! 

 

Følg oss på Facebook, da vel – 

15 kommentarer
    1. Det stikker nesten hardere i magen når de er så trygge at de springer inn uten å ha tid til å si hade, da innser du at de er blitt store 😊❤️

    2. Godt å høre at det er flere som synes det er litt fælt å la de være aleine! Min 2åring begynte på onsdag og det har vært alt annet enn kos, kyss og hadet! Hysterisk hylskriking og skikkelig separasjonsangst har vi hatt. Men det begynner å bli bedre nå på fjerde dagen selvom det har vært mye gråt idag og. Heldig du som har tvillinger som har trygghet i hverandre 🙂

    3. ….det er noe med de løsrivningsinnleggene dine, altså! 🙂 Gråter en liten skvett til…- og smiler litt både av og for meg selv… 🙂
      Men ville i grunn bare si at jeg synes du var kjempeflink i dag! Det gjorde sikkert kjempevondt i mammahjertet <3 men siden du klarte å gjøre det, så var det sikkert det rette. Hadde du kjent at det var helt `feil` så hadde du heller ikke klart å gjennomføre det...
      LYKKE TIL videre med barnehagetilvenningen! 🙂

    4. Eva Catrine: Får helt vondt i mammahjertet mitt! Uff, det må være helt forferdelig. 🙁 Ja, de er jo veldig heldige som har hverandre. Verden blir mindre skummel da. 🙂

    5. Henriette: Åh<3 Så god du er!

      Tusen takk, jeg hadde skikkelig vondt i magen da jeg kjørte, og hentet de til klokken 14, så de hadde ikke den lengste dagen. Men guri, de hadde koset seg så utrolig mye, og jeg måtte minne de på at vi hadde sykler hjemme også for å få de med meg hjem. Ingen tvil om at det er meg det er tøft for og ikke de. 🙂

    6. Ååh,minner meg om da jenta mi begynte i barnehagen. Hu var akkurat passert 2 år, og skikkelig “klar”! Det var et vink over skulderen, uten å ofre meg et blikk, for å løpe inn og være med de andre barna. Ikke 1(!!)gang gråt hun da hun skulle leveres. Kjente det stakk litt i hjertet, men samtidig var det innmari greit at hun var så trygg,så det ble lett å komme seg avgårde på jobb..:)
      Det blir lettere med tiden, det er en overgangsfase,både for deg og ungene 🙂

    7. Så koselig å lese, Stine! 🙂 for hver dag blir det enklere å levere de, og det er lov å synes det er litt trist! Sleit selv med å gå fra minstemann i dag, som hylte og gråt -etter 4 uker sommerferie… :/
      Sees plutselig!
      Klem fra kusine-Mari 🙂

    8. Mari: Ja, jeg håper det 🙂 Det stakk godt da jeg kjørte avgårde, men jeg rakk å kjenne på lettelsen av å jobbe med arbeidsro før jeg hentet de også 🙂

      Uff, ikke kult ! 🙁

      Sees plutselig <3

    9. En helg som har vært fin og trist på samme tid 🙂 Slike følelser går ofte hånd i hånd.
      Men så bra at det var verst for deg da :p Det betyr jo at det ikke var så ille med jentene 🙂 Og det høres jo ut som det gikk veldig bra 🙂 Ingenting er bedre enn det 🙂

    10. Jeg ler faktisk litt, for du er jo så latterlig redd for barnehage og barna dine osv. Du er jo en ung mamma, så tenkte liksom at unge var litt mer avslappet og “kule”. Er litt “slitsomt” (ikke slitsomt akkurat men) at du syter så fært for barna og bhg, de har veeldig godt av å komme seg vekk fra mamman sin nå!

    11. Lillepia mi hadde seprasjonsangst dilux når hun begynte, og ville ikke spise eller noe første uken, nå springer hun inn uten å si hade og det gjør like vondt på en rar måte 😜

    12. Sen kommentar!..
      Håper det går bra med jentene i barnehagen? 🙂
      Det er nok værst for deg ja- og det skjønner jeg! 😀
      Stå på dette klarer du Stine!! Tenk hvor mye de vil lære i barnehagen! 🙂
      Heier på dere alle sammen! <3
      God klem!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg