Babybobla som sprakk

En deilig sommerdag.. 

 

“STIINE!” ropte en kvinne til meg og vinket enerigsk før hun svingte seg igjennom en menneskemengde med en flott vogn foran seg.

Jeg kikket på kvinnen som kom mot meg. Som verdens mest elendige på navn, og heller ikke den beste på å plassere mennesker, kjente jeg stikket og panikken komme i det jeg gjenkjente kvinnen, men ikke ante hvor jeg hadde henne i fra eller hva hun het. Jeg mottok en god klem og spilte med i samme entusiastiske tone. Det tok heldigvis ikke alt for mange senkundene før jeg fikk henne plassert, jeg hadde møtt henne et par ganger tidligere igjennom noen felles venner. 

Selv om jeg ikke er spesielt god på navn er jeg er en mester i å skravle, kanskje er det mangelen på sosial omgang med hjemmekontor og en hund som eneste samtaleparnter i løpet av dagen som gjør meg ekstra snakksalig. I tillegg til min lille familie så klart, men med en mann som jobber mer enn de fleste blir det i grunn mest samtaler med mine to år gamle døtre. Det er koselig det, for all del, men det skal sies at det ikke er de lengste og mest interessante samtalene jeg har: 

“Hva har dere gjort i barnehagen i dag da, jenter?” 

“BAJNEHAGEN, GØY!” 

“Hva har dere lyst på til middag i dag da, jenter?” 

“MIDDAG, MIDDAG!”

..

Siden kvinnen var en vag bekjent av meg, falt samtaleemnet fort over på barn. Det var jo en ting vi hadde felles der hun rugget lett på barnevogna med et helt nyfødt barn oppi, og øynene hennes lyste stoltes av oss alle.

På et tidspunkt forsto jeg at babybobla mi for lengst var sprekt.. Jeg befant jeg meg i en samtale som vekslet mellom fostervann, fødsel, pressrier og pupper som det mest naturlige samtaleemnet i verden. Ikke hjemme i en koselig stue, men på en offentlig plass med tilskuere. I det vi skilte hvert til vårt smilte jeg der jeg gikk alene og oppsumerte hele hendelsen for meg selv. 

Tankene sporet over på de forbipasserende som fikk med seg bruddstykker av samtalene… 

“Jeg pressa så hardt at jeg trudde jeg skulle revne opp til haka, fy fasan så vondt!” 

“men jeg kunne lett pressa ut en til nå, “plupp” så var jeg ferdig, og så deilig når..” 

“Her kom ei ut i full fostersekk som de åpnet på magen min, derfor opplevde jeg ikke…”

“Det er jo helt merkelig at det er naturlig å bæsje på seg, tenk på..” 

“Jeg følte meg som en melkeku der jeg satt å pumpa meg dag inn og dag ut…” 


Bilde fra ammehjelpen.no

Jeg forsto med ett at det nå var lenge siden jeg var en nybakt mor, jeg var blitt rusten på fødselshistorier, og kunne egneltig ikke forstå hvorfor jeg nettopp hadde hatt en veldig lang samtale om dette emnet med ei jeg egentlig ikke kjenner. Så minte jeg meg på hvordan jeg selv var, babybobla gjør noe med en hver, det er egentlig ikke så veldig mye annet som interesserer,   enn   det  lille  nurket, og hvordan det kom til verden..

Det hele var tvers igjennom sjarmerende, men kanskje skal vi være glade for at  bobla  en  dag  sprekker.. 

/Nybakt mor, intimsoner som forsvinner.. 

 

Speiltvillingene på Facebook – 

Siste innlegg