Dagens mislykkede mamma

Du skulle kanskje tru at en dag der barna har vært i barnehagen 6 timer av de totalt 11 timene de har vært våkene vil tilsi en dag der jeg umulig kunne bli en sliten mamma. Det stemmer ikke, for denne dagen har jeg grått. Ikke én uskyldig tåre som ble værende i øynekroken til den tørket bort igjen. Tårene rant og jeg ble nødt til å tørke nesen opp til flere ganger.

Da klokken var rett over 15 i dag var jeg på plass i barnehagen, for å hente mine to små piker. Da jeg kom lyste jentene opp, hylte et energisk “mamma”, satte fart og stupte inn i de oppslåtte armene mine. Like etter den gode velkomstklemmen var de tilbake i leken de var inne i rett før jeg kom. Jeg satte meg ned og så på de to jentene og ei til som de lekte så godt sammen med, jeg skravlet en del med de ansatte og kjente på gleden av å ikke måtte stresse ved henting.

Men etter en halvtime sa jeg at det var på tide å sette oss i bilen for å kjøre hjem. De to glade jentene fulgte meg ut av barnehagen og frem til bilen, jeg plasserte den første datteren min i bilen og snudde meg for å hjelpe datter nummer to inn i bilen. Det var da det hele startet.

Hun ville ikke være med hjem, hun ville være mer i barnehagen. Jeg prøvde med en rolig stemme å fortelle henne at barnehagen snart ville stenge og at alle barna skulle hjem. Jeg satte meg ned der hun lå på bakken i motvilje og prøvde å lokke henne med noe morsomt vi kunne gjøre så fort vi kom hjem. Så hørte jeg datteren i bilen begynt å hulke litt forsiktig, hun var lei av å sitte alene, og det begynte nok også å bli varmt der inne.

Jeg kunne ikke lengre stå å vente på mitt motvillige barn, så jeg løftet henne opp og plasserte et hylende barn i bilsete. Ikke bare hylte hun, hun vred seg i alle retninger for å komme unna mine armer som spente henne fast med beltet.

Jeg satte meg i førersetet og begynte å kjøre hjemover. Hylingen vedvarte, et sinneutbrudd det heldigvis er få av ristet i trommehinnene mine. For hvert hyl ble følelsen inni meg forsterket. Tårene presset seg på, men jeg klarte en stund å holde de tilbake.

Vi kom oss hjem, de siste meterene hylte hun litt svakere med øynene igjen, helt uslitt, men likevel så bastant på at hun ikke ville hjem. Jeg løftet henne ut av setet og et nytt sinneutbrudd traff henne som et lyn i fra himmelen. Hun lå på gulvet i gangen og vred seg, jeg kom ikke igjennom med stemmen min, hun vred seg unna meg da strøk henne.
“Kjære jenta mi, hvorfor vil du ikke være med hjem? Mamma vil jo så gjerne leke med deg”. Hun slo etter meg i ren frustrasjon, så jeg lot henne være i sitt sinna-jeg.

Jeg satte meg ned, hvert hyl var som et slag, jeg klarte ikke å holde igjen. Tårene begynte å sprute, jeg klarte ikke lengre å motsi tanken om å føle meg som en totalt mislykket mamma. Der barnet mitt hylte sintere enn svartepetter bare fordi jeg hadde revet henne bort fra barnehagen. Fordi hun måtte være med hjem.

Så kom min andre datter bort til meg, hun fortalte meg at søsteren sin var lei seg, de liker ikke om søster er lei seg. Det er som om det gjør litt vondt for den det ikke gjelder også. Så oppdaget hun at mamma også gråt. Hun la armene rundt meg og strøk meg på ryggen. “mamma, ikke væje lei seg” sa hun fortvilet. Da oppdaget min frustrete datter også at jeg gråt, og plutselig var sinnet hennes gjort om til tristet. Hun kastet seg i armene mine og gråt, mens hun hulket; “mamma, ikke gjåte”.

Men jeg måtte gråte litt, og jeg måtte gråte litt til da hun endelig kom seg ut fra sinnet sitt og klemte meg, til vi begge klarte å stoppe i hverandres trøst. Jeg vet så godt hvordan sinne tok over kroppen hennes, hun er tross alt en kopi av meg, gud vet hvor mange ganger jeg selv har rullet på gulvet rød i ansiktet av sinne. Men jeg viste ikke at det skulle være så tøft å stå i frustrasjonen som mammaen før jeg selv ble en.

Resten av kvelden ble lettere, og jeg kan ikke si annet enn at det stakk hjertelig i meg da de begge ble veldig mammadalter ved kveldsstellet og sovnet til stemme min som sang trollmor ved sengekanten. ♥

– Dagens mislykkede mamma 

Følg oss på Facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

    1. Dette gikk rett i hjertet på meg. Sterkt skrevet 🙂
      Har jobbet i barnehage så har opplevd en del vrange barn, å du må bare vite at du ikke er alene om slike hendelser, og du er ikke alene om å gråte av det 🙂

    2. ingen mislykket mamma kjære Stine. En helt normal mamma. Jeg kjenner også på de følelsene av å føle meg mislykket til tider, sinnet tar over og kroppen er bare tom. Men vi er helt som vi skal være. Syns du er en fantastisk mamma😊

    3. dette skjedde her i huset for ca fire uker siden også, og senest i dag sa 2-åringen min: “mamma? Husker du at du gråt i gangen?” …tydeligvis en episode som satt dype spor, men alikevel viktig at de ser at mamma også kan være lei seg <3

    4. Du er så utrolig flink! Du er ikke mislykket mamma i det hele tatt. Ingen dager er like, ikke for noen. Noen dager er tøffere enn alle, slik er det hos alle. Synes du er veldig flink jeg, og beundrer deg på mange måter. Liker veldig godt å lese bloggen din. Det at du skriver de gangene du har det helt fantastisk, men også de dagene hvor ting er litt vanskeligere, hjelper meg. Liker veldig godt at du er en blogger som ikke alltid bare skriver om det som er perfekt og fantastisk.
      Håper du får en fantastisk dag i morgen og en god natt søvn i natt. Du fortjener det. 🙂

    5. Huff, kjenner meg så gått igjen, ikke noe artig når det blir slik.Har et lite tips, ikke la barna fortsette med en lek etter at du henter de i bhg. Vær snar med å ta de med inn å hent pikk pakk mens de fremdeles er opptatt av at du har kommet for å hente de.

    6. Huff, det er helt forferdelig når det blir sånn og man føler seg som verdens verste mamma 🙁 Det er allikevel “godt” å høre at vi er flere. For 1-2 uker siden var det meg som bare så vidt klarte å gå fra en hyskrikenes Olivia i barnehagen. Jeg holdt meg til jeg kom til bilen, men da kom tårene 🙁 Jeg skrev et innlegg og ba om tips til levering, og det fikk jeg. Det går bedre nå, men fortsatt gråt 🙁
      Så bra at det ordnet seg da dere kom hjem 🙂 Snuppeliten ble nok litt satt ut da hun så at mamma også var lei seg.
      PS: Du vet du har fulgt en blogg lenge når du “kjenner” familien så godt at du vet 100% sikkert hvilket barn det er snakk om 😉 Håper det går bedre i dag 🙂 Klem 🙂

    7. Hei, du er vel ikke mislykket vel. Er nok heller en del av toårstrassen dette? Jeg har iallefall vært der du var. Med et barn som ikke ville hjem. Han gråt når vi skulle levere han i barnehagen, og gråt når vi skulle hente hver dag i månder..

    8. Ut i fra det jeg har lest på bloggen din, så virker du som verdens beste mamma! Og det stemmer nok 🙂 Jeg har selv en sønn på samme alder som i blandt får seg noen sinneutbrudd hvor det er umulig å komme gjennom skrik og gråt. Det er frustrerende gitt! Stå på 😀

    9. Dette var veldig ærlig og nydelig skrevet Stine! Godt å høre at en ikke er alene om å føle seg mislykket som mamma av og til. Jeg satt selv og gråt mens jeg gav sønnen min på 1 år frokost her om dagen for da hadde det bare vært sutring fra han stod opp og jeg følte at ingenting var bra nok. Følte meg ganske teit da samboer stod opp og vi satt og tuta begge to! Han trodde jo at noe alvorlig hadde skjedd😂

    10. Jeg føler med deg! Her er vi inne i en sinna-periode med 4-åringen, pluss en baby med nattevåk, og da er det jammen ikke lett å være mamma! Men, vi får trøste oss med at det er en fase som forhåpentligvis går over.
      Mine barn har “alltid” villet være lenger i barnehagen, uansett hvor tidlig eller sent jeg henter de. Med mindre jeg kan friste med pannekaker til middag eller noe annet ekstraordinært, så blir jeg møtt med: Hvorfor henter du oss såååå tidlig! (Selv om kl er 16.30) I starten følte jeg at det måtte være noe galt med meg og hjemmet vårt, men så fikk jeg snudd tankene til at det må jo bare bety at de har det veldig trygt og godt i barnehagen – noe som jo er positivt! Og så er det også et godt tegn at de tar ut frustrasjon og sinne på oss mødre, for det betyr at de er trygge på oss og tør vise følelsene sine.
      Sender deg en god klem <3

    11. Heidi Rimereit: <3 Jeg synes det er viktig å fortelle om det virkelige, det som ikke bare er rosenrødt, for jeg tviler på at noen kun lever i glade dager <3

    12. Silje: Jeg vet du har rett 🙂 Men jeg følte meg mislykket i det øyeblikket, samtidig må det være lov å føle seg litt mislykket til tider, og da synes jeg det er viktig og fortelle om de følelsene også <3

    13. Karianne: Ja, begge jentene ble triste og usikre da jeg gråt, men som jeg sa til de: “mamma er også lei seg noen ganger slik som dere, og da trenger jeg en klem” 🙂 Heldig er jeg som fikk to!

    14. Elise: Ble helt varm om brystet. Tusen takk <3
      Jeg synes det er viktig å fortelle om de følelsene og opplevelsene som ikke er like gode. Alle er vi jo igjennom det, men igjennom en blogg kan det fort virke som at andres liv er uten rusk i noen kroker. Og det ønsker jeg ikke å være en del av. Det kommer dager som er tøffe, og jeg håper det gjør litt godt å kunne lese om at andre også har det slik innimellom.

      Jeg har sovet som et barn, og dagen har startet veldig bra. Tross alt ville jentene helst ikke dra i barnehagen i dag, og i hvert fall ikke at jeg skulle dra. Godt de er litt glad i meg 😀

    15. Jannike: Godt å høre <3 Jeg synes det er veldig fint å være der litt før vi drar, de vil gjerne vise meg leker og nye triks og jeg får høre om dagen fra de ansatte. 🙂

    16. Cathrine Narum: Ikke noe kult å føle seg som en dårlig mamma, men heldigvis kommer det dager hvor vi kan føle oss som Dronninga av mammarollen også 🙂

      Hihi, ja, men den lille bisetningen om at hun er min kopi så forstår du hvem 🙂 De er så forskjellige, og jeg er så glad for at de er nettopp det.

      🙂

    17. Anonym: Så klart har du rett, men det jeg trur det lov å føle seg mislykket til tider, og jeg trur det er enda viktigere å kunne dele det slik at andre kan lette på samvittigheten sin. Alle føler seg vel en gang som en dårlig mamma, dårlig venn eller dårlig kjæreste. 🙂

    18. Jeg er tvilling selv, og skjønner godt hva du mener med at hun som ikke gråt også kjente det. Da vi var små gråt vi bestandig når den andre begynte å gråte. Nå er vi 16 år, og fortsatt får jeg en klump i magen og begynner ofte å gråte selv når min søster gråter.

    19. Liv: Tusen takk. Jeg liker å tenke at jeg er verdens beste mamma for mine barn, på lik linje som at jeg trur de fleste mødre er det for sine.
      Det er fryktelig frustrerende, men jeg var likedan som barn, så jeg kjenner hvor vanskelig det er å komme seg ut av sinnet! 🙂

    20. Gina: Tusen takk <3 Jeg trur det er viktig å kunne fortelle om slike hendelser. Jeg er et følelsesmenneske av dimensjoner, klarer ikke bli sint på mine nærmeste uten å begynne å gråte. Så ja, jeg kjenner igjen følelsen av at ingenting er bra nok. Men det er jo det, i det stor og det hele 🙂 Noen dager er vi bare litt slitene, barn og voksene.

    21. Nei, vet du hva, Stine. Dette er ikke å være en mislykket mamma! Dette er å være en sterk mamma som viser sine barn at mamma og andre voksne har følelser også, og som velkommer barna sine inn i sitt eget følelsesliv. De lærer så mange positive ting ved å få lov til å se og være med på dine følelser slik du er med på dems følelser, og de blir sterke og selsvstendige ved å få lov å hjelpe og trøste mamma. Det er ingenting bedre enn at de får se at følelser er lov og helt naturlig å ha for alle. Etterhvert vil de lære å håndtere sine følelser på en sunn måte fordi de har lært det av deg. Du viste åpenhet! Ikke svakhet. Klem og godt jobba.

    22. Du er absolutt ikke misslykket! dette er helt normalt og jeg har sett det så mange ganger før, jeg har jobbet i barnehagen før og sett flere tilfeller. dette er en del av det å være mor.
      og du er en super god mamma.

    23. Uff, det der traff meg rett i hjertet! Som mamma selv kan jeg kjenne på følelsen du har hatt, uten å ha opplevd det selv enda. Datteren min har akkurat begynt i barnehage, men hun er yngre, 1 år nå. Så hun har ikke den samme reaksjonen på å dra hjem fra barnehagen enda.
      Men en positiv ting kom jo ut av dette: jentene dine må trives veldig godt i barnehagen, siden de ikke ville hjem 🙂

    24. Kjenner igjen følelsen.. Tror alle mødre føler seg mislykket noen ganger. Jeg får så dårlig samvittighet hele tiden. Som de siste dagene så har jeg vært syk med feber, og føler at jeg har vært avvisende og ikke hengt med. Skjønner jo at jeg ikke kan noe for at jeg blir syk, men det er ekkelt siden de er små, og ikke skjønner det helt. Minstemann er veldig avhengig av meg siden vi har gått igjennom så mye, så han gråt veldig idag når pappan kom hjem, og jeg måtte låse meg inn på soverommet for å sove noen timer. Den samvittigheten man får etter man får barn er ikke god å kjenne på bestandig, men det er bra vi har den! Og jeg synes ikke du er en mislykket mamma, langt derifra! Så fint at de trives sånn i barnehagen! 🙂

    25. Oppriktig, realistisk og fint; dette var fint å lese på togturen hjem 🙂 Takk for at du deler slike innlegg man kjenner seg igjen i! Hilsen studentmamma.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg