En som var to

“Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om dere to ble til en”

Noen ganger føler jeg skam for at jeg lot meg selv oppleve nyheten om tvillinger som noe negativt. Jeg husker den grusomme følelsen som spredte seg inni meg da det gikk opp for jordmor at rotet av de mange armer og bein var to små fostere. Det kunne virke som at hun nettopp hadde funnet en skattekiste, og da hun sa ordene; “ser dere hva jeg ser?” mens hun pekte mot skjermen med den ledige hånden sin, og fortsatte etter noen uforståelige blikk fra meg og faren: “Det er jammen meg to her inne!” 

Alt på innsiden av meg raste, jeg begynte umiddelbart å gråte, samtidig følte jeg der og da hvor dum jeg var som gråt, og prøvde halvhjertet å le i mellom hikstene. Det eneste jeg tenkte var at jeg ville løpe og finne meg en krok ingen kunne høre meg, jeg ville gråte som et barn, med store hulk, snørr og tårer. 

Jeg syntes det var urettferdig at jeg ikke skulle få oppleve følelsen av å holde mitt første barn, og fokusere ene og alene på barnet mitt. Jeg klarte ikke å forstå hvordan jeg skulle klare å håndtere to stykker, ikke ante jeg noe som helst om tvillinger heller, annet enn det forutsigbare. 

Jeg er sikker på at jeg gråt nok tårer til å fylle opp et literspann den dagen, jeg var redd for hva som ventet. 

Hadde noen bare kunnet fortelle meg.. Det var mange som prøvde, men det var ingen som var i nærheten av å kunne fortelle meg sannheten. Det ville ikke vært mulig, ingen viste da hvordan mine barn kom til å bli og ingen viste hvordan jeg ville være som mor. 

Jeg hørte på historier fra kollagaen min med tvillinger, som kunne tro at strømmen i huset var gått fordi hun glemte å lukke opp øynene i utmattelse. Jeg hørte på hva alle uten tvillinger hadde å fortelle meg om hvordan livet kom til bli. Det sved på alle steder det kunne svi å være en hormonell usikker førstegangsmamma da jeg hørte om hvor slitsomt jeg ville få det. Og medlidenheten jeg fikk, hjalp ikke et fnugg. 

Det var kanskje ikke før min første trilletur at jeg skjønte hvor heldig jeg var. En mann så voksen at han antagelig ikke hadde mange årene igjen stoppet meg rett utenfor sykehuset. Han kikket ned i vognen og sa med bestefarstemme. 

“To mirakler, vet du hvor heldig du er? Selv fikk jeg trillinger, og det er en sann gave fra Gud!” 

Jeg kunne kysset han, men i stedet ble jeg stående å smile med tårer i øynene mens blikket flakket frem og tilbake mellom de to miraklene foran meg. For de er det,  to  mirakler  jeg  aldri  kunne  klart  meg  uten. 

♥ ♥

Følg speiltvillingene på facebook – 

 

Image and video hosting by TinyPic

    1. Ikke ha dårlig samvittighet for dine første tanker og reaksjoner, det er hvordan du har taklet det og hvor fint og godt jentene dine har det som betyr noe! Vi mennesker reagerer ofte på den måten når ting blir annerledes enn det vi har forberedt oss på og jeg kan forestille meg at beskjeden om at man skal få dobbelt så mange babyer som man hadde regnet med setter i gang mange tanker og følelser. Det er jo helt sant at det er to mirakler, men det at de skal fødes og være spedbarn på likt bringer jo med seg noen andre utfordringer enn det man får når barna kommer med litt mellomrom.

    2. Jeg var helt stikk motsatt av deg, da jeg på ul i uke 19 trappet opp og ikke ante noenting – og jordmor sa “ser dere det jeg ser?!” Og vi ikke kunne annet enn si “hva ser du?!” Da jeg ikke skjønte noe av de boblene på skjermen.. “Den er ikke alene, det er to”.. Jeg ropte ut “KØØØØØDDDER DU MED MEG????!” Og gørrlo, jordmora forsiktig “Nei, vi pleier ikke tulle meg slikt…” Og jeg ropte ” Scoooooore”… Hun hadde aldri i sin tid opplevd at noen hadde reagert så positivt på den voldsomme nyheten om at man skal få tvillinger.. I mange tilfeller får mannen “hjerteinfarkt” og andre blir den hormonelle kvinnen helt uta seg. At det er krise! Så, tenker nok det bare er en helt vanlig reaksjon.. Man er vell redd for å ikke strekke til, og ikke få det til første gang (spesielt)..

    3. Du satt så fine ord på det, husker selv jeg var livredd da jeg som 23 år fikk vite det bodde to inni der. Jeg har lest på bloggen din ei stund og har alltid syns du har vært flink til å balansere mellom de tøffe og fantastiske opplevelsene man har som ung tvillingmamma, men disse ordene traff meg helt i hjertet. Godt det var en slik fantastisk mann som åpnet øynene dine, og du er tøff som tørr dele alt du deler slik at andre kanskje kan se at det går greit med tvillingforeldre også.

    4. Ja du er veldig heldig! (dobbelt heldig)
      Vi er alle heldige 🙂
      Alle våre små er noen sanne små mirakler 🙂
      Ønsker deg en fantastisk flott dag! 🙂

    5. Rart å lese. Men selv om jeg hadde det litt motsatt skjønner jeg veldig godt hva du mener!
      Jeg valgte å gå på tidlig ultralyd fordi jeg gjerne ville vite om det sto bra til “der inne” Før jeg sprakk nyheten til familien i jula, og syns også det var greit å vite om det var en eller to der inne. Da så venninnene mine rart på meg “en eller to? Tror du det er to?”
      Jeg fikk ingen overraskelse på ultralyd, fikk bare bekreftet min egen mistanke om at det var to, og at alt sto bra til. Jeg og kjæresten gikk på kafé og feira før vi dro på hver vår jobb. Jeg visste nemlig at det å få to samtidig ikke nødvendigvis er noe å sippe for, jeg hadde jo lest en blogg som heter Speiltvillingene!
      Men så var tiden inne for å slippe bomba, og du verden så mange som spådde oss en katastrofetilværelse og stakkars oss som skulle ha to å slite med.
      Jaja, de fikk feil og vi hadde rett; all grunn til å feire og ingen grunn til å sørge!
      Slitsomt, ja, men jeg trur ikke jeg og kjæresten min har hatt så mye å smile og le av de 10 åra vi har hatt sammen som det siste året vi har hatt tvillinger. Vi sover mindre og ler mer. Vi drikker mindre øl og mer kaffe.
      Annerledes enn før, men ikke verre!
      🙂

    6. Igjen viser du denne såre siden.. *trekker pusten dypt* sånn, nå som jeg klarer å la være å grine når jeg kommenter vil jeg bare komme med noen velmenende ord 🙂 du trenger ikke å unskylde deg eller ha dårlig samvittighet fordi du gråt, du gråt jo fordi du var redd, ikke fordi du ikke ønsket dem! Du gråt for du visste ikke hva som ventet, ikke så rart, du skulle jo bli førstegangsmor 2ganger! Du gråt fordi du ikke visste om du ville takle dette, Heller ikke så rart siden alle pepret deg med alt det slitsomme ved å ha to, du hadde jo ikke gjort dette før! Det er helt naturlig det, å være redd fordi man ikke vet hva som venter, usikker på om man klarer det.. Er det ikke deilig å tenke tilbake at utfordringene du fikk, har du tatt på strak arm! du har blogg og egen sykolleksjon samtidig som du har to mirakler, det ække så værst skal jeg si deg 😉

    7. For en flott refleksjon over både sjokket og gleden 🙂 Jeg er jordmor, og jeg er helt sikker på at selv om ultralydjordmoren fant en gavepakke – så hadde hun all verdens forståelse for at det var et sjokk som måtte fordøyes. Det er jo slik at følelsene rundt det å bli mor på mange måter kan sammenliknes med en forelskelse. Noen forelsker seg i det sekundet de oppdager de er gravid, noen i det øyeblikket de ser barnet (eller barna, selv om jeg personlig tror at et sjokk er en ganske vanlig reaksjon når det er fler enn et) på ultralyd, noen den første gang de ser barnet sitt – mens noen igjen bruker lenger tid. Og alt det er jo like flott <3 Tusen takk for at du skriver ærlig om sjokket, jeg tror det kan være med å normalisere det å ha blanede følelser i et svangerskap - og det har vel alle innimellom :)Ha en fin dag videre.

    8. Pedrikke: Så hyggelig tilbakemelding <3 Jeg klarte heldigvis å glede meg etter at sjokket la seg, det verste da ble alle som skulle si: "stakkar deg". Føles god å kunne slå tilbake og si "det er ikke stakkars meg, det er HELDIGE meg" 😀

    9. Marte: Jeg var så skråsikker på at det ventet en liten gutt i magen, feil kan en ta! Haha..

      Fikk helt frysninger av siste avsnitt, kan skrive under på det!! 😀

    10. Marlen: Åh, du er god! Jeg vet heldigvis at jeg gråt fordi jeg var redd, fordi det var helt vanvittig å ta inn over meg. Og det er så godt å kunne bevise det motsatte. For selv om tvillinger kan være slitsomt til tider, så er det steike meg helt fantastisk å være tvillingmamma også 🙂 Tusen takk for gode ord.

    11. Haha akkurat det gjorde jeg også, jeg begynte å grine når jeg så det var 2, mest sjokk, var bare 19 år og hadde jo ikke tenkt tanken engang 🙂 nå er de snart 3 år, og det beste som har skjedd 🙂 er så glad det er tvillinger at av Og til skulle jeg jo nesten ønske jeg fikk trillinger haha :))

    12. Åh, du aner ikke hvor glad jeg er for at jeg ble tipset om bloggen din! Jeg satt med akkurat de samme følelsene du beskrev over her da vi fant ut at vi ventet tvillinger da jeg var i uke 8. Jeg var alene hjemme siden kjæresten var borte på jobb, og jeg satt alene og strigråt hele kvelden. Jeg husker jeg misunte de som var gravide med bare én, og hvor dårlig samvittighet jeg fikk av disse følelsene. Det hjalp jo heller ikke at så mange kom med kommentarer som “jeg er så glad det ikke er meg!”. Nå er jeg i uke 13, og jeg kjenner jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går til å bli tvillingmamma, og mye av det er på grunn av deg! <3 Tusen, tusen, tusen takk for at du deler glimt fra hverdagen som tvillingmamma, både på godt og vondt!

    13. Helene: Kjenner meg helt klart i din frustrasjon og fortvilelse, i dag føler jeg med ekstra heldig som fikk to bestevenner. Jeg får så mye avlastning ved at de er to, selv om så klart enkelte ting hadde vært lettere med en.
      MASSE lykke til igjennom svangerskapet <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg