Alene, men ikke i det hele tatt

I går kveld var jeg “alene” hjemme for BT var i  ti års jubileum. Klokken halv 8 sov jentene søtt i sengene sine, og jeg hadde hele kvelden for meg selv, men heldigvis var jeg langt i fra alene. Rundt meg var dyrelivet rikt, to hunder og to puser som skulle ut og inn. Jeg trur aldri at jeg kan være foruten disse dyrene, de gir så mye kjærlighet og trygghet. Tyra varsler i fra så en hver hopper i sofaen om en ukjent lyd melder sin ankomst, Junior (nabohunden som støtt er overnattingsgjest) snorker om han er våken eller sover, og pusene maler og majauer mens de spankulerer elegant rundt. Med dyr er det aldri stille eller ensomt. 

I formiddag gikk vi tur med mennesket beste venner. Tyra og Junior var prakteksemplarer i dag, og det er så tydelig at de merker at det er barn som leier. De nærmest lister seg avgårde, og så fort båndet strammes stopper de opp igjen. Til tross for at jeg trur Tyra synes jentene går i overkant sakte, så har hun allikevel den beste tålmodighet. 

Samspill, troverdighet og lojalitet ♥ En hund er uten tvil mennesket beste venn, for gud så mye glede de tilfører hverdagen. 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Siste innlegg