Fargekoding

Det er sterke motstridende meninger om hvordan tvillinger skal bli kledd, dette gjelder kanskje især eneggere som uten klærne er ganske så like. Det er både tvillingmødre og andre som har sterke innsigelser om dette temaet. Hva som er rett og galt er det kanskje ingen fasitt på og før du dømmer eller trekker konklusjoner kan det være lurt å spørre, det kan være en gyldig grunn for at barna blir kledd likt eller ulikt. 

Jeg bestemte meg får å kle jentene mine likt før de var født, det lå ingen erfaring bak dette, heller ingen dype tanker om eller rundt dette. Jeg syntes bare det var fint å kunne gjør det på den måten, og som mammaen var jeg fri til å bestemme. 

 

Da jeg hørte motstandrene av å kle opp tvillinger i like klær, begynte jeg å betvile valget mitt. Tok jeg fra de identitet av å være et eget individ? Fjernet jeg deres “jeg” ved å kle de likt? Dette ga meg en så dårlig følelse at jeg kledde de forskjellig neste dag og flere dager etter der.. 

.. Helt til den dagen jeg forsto at jeg skilte barna mine på grunnlag av klærne. 

At det stakk av dårlig samvittighet for å kle de likt, var ikke i nærheten av stikket jeg fikk da jeg innså at jeg ikke skilte barna mine for de mange bittesmå ulikhetene deres, men på bakgrunn av klærne. Jeg trudde jeg styrket identiteten til hver av jentene ved å kle de forskjellig, men i stedet hadde jeg gjort de likere enn noen gang. Jeg så ikke forskjell ved første øyekast om begge lå i bare bleia. 

Derfor var det rett tilbake til kleskoden jeg hadde kjørt fra begynnelsen. Likt fra topp til tå! Og forskjellene som var unike for hver og en av dem ble på nytt synlige for meg. Det var også mye lettere å kle de opp likt, to helt forskjellige antrekk ga ofte ulik “verdi”. Dette ble forsterket for min del som blogger, for de verste kommentarene jeg kan få er spørsmål om hvorfor jeg kler det ene barnet mitt finere enn det andre. 

Allikevel hendte det at jeg kledde de forskjellig, det var de gangene jentene skulle bli passet av andre. Helt naturlig kom fargekodene inn. Oliva den lilla, Otilie den rosa, Olivia den mørkeste, Otilie den lyseste. Dette ble enkelt for alle å huske, og på den måten kunne de bli ropt på med rett navn fremfor “vennen”, “snuppa” eller andre lignede kallenavn som er lett å erstatte navnet til en enegget tvilling med. 

Jeg hadde altså funnet ut igjennom “prøv og feil metoden” at like antrekk i forskjellige farger fungerte beste for oss, men gjerne identiske klær i kun mitt nærvær. 

Fargekodingen er ikke bare betryggende for mennesker rundt jentene, fargekodene er viktige for jentene. De kan få et eieskap til sine leker og klær igjennom farger, dette igjen fører til mindre krangling fordi de vet hva som er hvem sitt. 
Fargene ble fort så viktig at de kunne peke ut og fortelle fargen på rosa, lilla, gul, grønn, blå, rød, orange, grå, hvit, sort og brun, lenge før de kunne telle til ti. 

Det er kun ved et tilfelle jeg vet om der fargekodene surrer det litt til, jeg kan nemlig bare glemme at Otilie skal få blåbær yoghurt, mens Olivia får bringebær yoghurt. Jeg av alle må jo forstå at det er galt å gi lilla yoghurt til Otilie og rosa youghurt til Olivia! 

/Hurra for farger! 

Følg Speiltvillingene på facebook – 

 

 

    1. Hei!
      De er så nydelige jentene dine, like klær eller ikke. Og de har jo så utrolig mye fine klær også 🙂
      Du, tenkte på hvilket kamera bruker du? Ser ut som du bruker litt mer avansert enn bare mobil… Og hvis du bruker feks speilrefleks, hva er trikset for å få de raskt over til PC, nettbrett el? I det siste bildet i dette innlegget, stemmer det at du har lagt på et hvitt felt øverst?.. hvordan gjør du det? Hilsen ei som vil bli flinkere til å ta og redigere bilder 🙂

    2. Hei Stine.
      Jeg har lest bloggen din i flere år nå, og blir like fascinert hver gang du skriver om dine to små. Jeg har selv ikke barn, men imotsetning til flere du har møtt som har fortalt deg hvor slitsomt det ville bli med tvillinger, synes jeg du deler mye glede! Faktisk så mye at jeg ønsker meg enegget tvillinger! Det virker jo helt herlig!
      Har du forresten oppdaget flere speilinger ved tvillingene? Lenge siden du har oppdatert på den fronten 😉

    3. Jeg har ikke tvillinger, men gutter med 15 mndr i mellom. Den ene er helt mørk, mens den andre er lys. Fra de var veldig små ble de kledd i like klær og dersom jeg ikke fant like klær til dem, sydde jeg gjerne like klær.
      Allikevel har de ALDRI vært like i oppførsel, likt det samme eller gjort de samme tingene. Identiteten sitter i hue og hjertet, ikke i hva vi kler dem i.
      Det kommer den dagen når jentene begynner og bestemme selv.

    4. Hei!
      Synes det er flott og høre hvordan du gjør det med fargekoding og dine tanker rundt dette.
      Gjør dette selv med jentene når de får noe nytt. Selv om det er 3 år forskjell på dem, er det fint for dem å få like ting, bare en rosa og en lilla. Da vet minstemor straks hvem som hennes-uten å krangle med søsteren.
      Og må jo si jeg er veldig glad for at tvillinger i barnehagen jeg jobber i har disse små forskjellene i fargene. Føles så mye bedre å kunne si det riktige navnet når jeg skal rope på dem 🙂

    5. Jeg kler også guttene mine likt, stort sett. Det ligger ikke noe bak, jeg synes det er gøy og fint at de går i like klær. Har de ikke like klær, går den ene i blått mens den andre i grønt 🙂

    6. Marianne: Jeg bruker både speilreflekst og kompaktkamera, svært skjeldent mobilen 🙂 Du kan søke på kamera i søkefeltet mitt (dataversjon).
      For å laste over bilder setter jeg minnekortet i daten, eller bruker ledning.
      Med redigeringsprogrammer får du lekt hvordan du vil 🙂

    7. TitaLita: Det har ikke jentene her heller vært, det er vel mer hva andre tenker om de. At om eneggere blir kledd likt så er det lettere at de går under “tvillingene” for mennesker rundt siden de færreste da klarer å se forskjell, og på den måten får de ikke følelsen av å være seg selv 🙂

    8. Jeg ser tanken din og forstår deg godt. Men selv tenker jeg ikke noe over om tvillinger går med like klær. Eller om en storesøster og en lillesøster gjør det. Er jo bare søtt det. Like søtt er det om de går med forskjellige. 😉 Men må ærlig innrømme at det var festlig å lese at de er så “opphengt” i farger selv at de må få tet yoghurt. Hehe. Barn og deres tidlige oppdagelse av viljen. 🙂 Hehe
      Må du ha en fortsatt fin kveld. 🙂

    9. Kariann: Ja, det er fint 🙂 Men det er ikke helt greit om ingen klarer å se forskjell utenom foreldrene 🙂
      Haha, den kommer tidlig 🙂

      Tusen takk!

    10. Jeg liker veldig godt at du kler de i det samme antrekket, men i ulike farger. Jeg tror det gjør at de føler seg mer som et individ, ikke bare “de tvillingene”, fordi til tross for likhetene utgjør fargen på klærne en ganske tror forskjell mellom dem, og som du sier husker også andre hvem som er hvem på den måten. Du er jo også veldig flink til å sy, og jeg syns klærne du lager til Otilie og Olivia er veldig fine! 🙂

    11. Jeg er så nysjerrig på det du har skrevet om tvillingene dine og deres speilinger. Kan hende jeg har spurt om dette før, men er de bynt å vise tegn til høyre- eller venstrehendt? 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg