De muntre tonene fra baksetet smittet. Vi satt alle tre jentene i bilen og sang, trestemt og mindre vakkert. Vi byttet alle i mellom litt forskjellige sanger, de fleste barnesanger. Jeg begynte å nynne på en Disney-låt. Denne låten kunne jeg godt, den minte meg tilbake til jenterommet hvor jeg øvde til huset var lei av unoter. 

Jeg lurte på om jeg fremdeles kunne huske grepene, om jeg fremdeles ville huske hvordan fingrene skal gå mens tonene faller ut. Og ikke før Olivia roper fra baksetet: “MAMMA, IKKE SYNGE!” forstår jeg at sitter i bilen og synger noter i staccato og legato for full hals mens fingrene går, der jeg i mitt hodet har falt inn i en egen verden og spiller luftsaxofon. Hun må rope høyt for å overdøve de faske tonene mine og antagelig var det ikke første gang hun prøvde å nå igjennom. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ble revet tilbake til virkeligheten, jeg kjente kinnene ble røde mens jeg lo høyt. 

“Unnskyld jenta mi, mamma ble litt revet med. Syng dere, jeg skal heller høre på!”

“Bæ, bæ, lille lam, haj du noe ull? Ja, ja, kjæje ban, jeg haj kjoppen full….. 

Jeg tenkte – stakkar dere, som har en tonedøv far og en mor som synger falskt, men sier i stedet: 

“Så flinke dere er til å synge!” Og når de spør om jeg vil høre en låt til, så gjør jeg det med glede. For uansett om de ikke treffer på tonene, er det den vakreste musikk i mine ører.

♥

Vi er kanskje ikke så musikalske, men vi er veldig glad i musikk og sang og lever etter regelen: 

Syng med den stemmen du har fått!