Rørt til tårer.

I går kved etter turningen kjørte vi en rask tur innom butikken etter brød. I det jeg løper inn, mens de tre andre venter i bilen, vinker en venninne bak kassa til meg med en pakke hun piper inn i butikken. 
Jeg kom ikke på noe jeg ventet i posten, så nysgjerrigheten økte på. I bilen på vei hjem klarte jeg ikke å holde fingrene borte fra pakken. Jeg åpnet og inni lå det tre pakker, alle med hvert sitt håndskrevede kort. Et til Otilie, et til Olivia og et til meg. 

Jeg tok meg i å vifte med det ene kortet mot ansiktet, mens jeg sa til BT “Åh, jeg klarer ikke sånn her, jeg blir så rørt!”, han lo av meg som alltid, for rørt blir jeg ofte.

“Den 5. september jeg leste og så, at du misunte de som kunne la strikkepinnene gå” 

– starter Mary Anne sitt kort til meg. 
Og hvordan er det mulig å ikke bli rørt av en så personlig gave. Jeg vet ikke hvordan jeg kan takke, for selv hadde jeg ikke blitt ferdig med to så fine gensere før mine jenter hadde fått egne små.

” Fortsett med alt det flotte du gjør, det er mange som inspireres og fingrene klør.
Å dele og gi av seg selv er så flott, og måten du gjør det på er helt topp.
Mønster på både møbler og klær, du har samlet en gedigen hær, 
som leser bloggen og koser seg, og ønsker de var like kreativ som deg.” 

Som et gedigent takk for disse gavene må jeg vise de frem, for strikkede klær er bortimot det fineste jeg vet om. 

Tusen   tusen   takk,   Mary Anne!

30 kommentarer

Siste innlegg