En tvillings avhengighet

I et forsøk på å oppnå litt alenetid hvisket jeg i øret til min datter Olivia “vil du være med på butikken, alene med bare mamma?”. Jeg hadde allerede hvisket forslaget til pappaen deres som også syntes det var en god idé og få litt alene tid med et barn. Olivia ville være med, og vi listet oss av sted for å finne bilen da Otilie så på oss med et blikk som sa: Stopp en hal! Hvor skal dere? 

Otilie skulle ikke gå glipp av moroa! Pappaen fristet med at de kunne ta en sykletur sammen på veien, og med det sprang Olivia bort til han. Det ville hun være med på. – Flott, da tar jeg med Otilie i stedet – sa jeg og lukket opp døren til bilen. Det var da Otilie innså at Olivia skulle være hjemme, hun snudde på hælen og løp bort til søster og pappa. 

Det ble bare meg som dro på butikken. 


Avhengig fremfor gode venner? 

Et spørsmål som dumper over meg svært ofte er: “Er de gode venner og mye sammen?” Som regel pleier jeg å svare ja på de spørsmålene, men her om dagen falt ordene ut av munnen min med en litt annen vri: “De er vel kanskje mer avhengig av hverandre enn gode venner” 

Når man ikke er tvilling selv, er det helt umulig å forstå denne avhengigheten. Som mamma til tvillinger er det i mange tilfeller herlig å se samspillet og nærheten de trenger fra hverandre, men det er alltid en bakside, og den gjør en tvillingmamma så frustrert at hun vil rive seg i håret. I hvert fall denne tvillingmammen. 

Vi har en sofa det er mulig å sitte 8 voksene mennesker (litt trangt) i, en skulle kanskje tro at to jenter på to år hadde GOD plass om de satt i denne sofaen? Det er ikke tilfellet, for neimen om de setter seg i hver sin ende, eller så mye som på hver sin sofapute. De sitter på den samme, så tett at sidene deres berører hverandre. 


– Åh! Så søtt – tenker du..

.. det kan det også være, men denne nærheten er også en tikkende bombe som alltid går av: “Åååh, ikke sitte oppå meeej!” skriker de i kor og dytter på hverandre. Dette burde vært verdens enkleste sak å løse, men allikevel så er det helt klin umulig. Neimen om de skal sitte i fra hverandre, og når de legger seg ned i sofaen, ja, da hører jeg to misfornøyde stemmer rope i kor “ååååh, ikke spajke meeej!”, til tross for at de begge sparker like herlig tilbake på sin speilvendte “jeg”.

 

Ved noen svært få tilfeller våkner ei av jentene en god stund før hun andre om morgen. Disse øyeblikkene ønsker jeg å nyte alenetid til det fulle. I mitt hode tenker jeg at det må være ubeskrivelig behagelig for den av jentene som får være alene med full oppmerksomhet rettet på seg. Det tenker nok helt sikkert du også, men en tvilling tenker annerledes. Den av jentene som er alene med mamman sin kan ikke få spurt mange nok ganger etter søsteren sin.

“Mamma, hvoj ej Otije/Oviva?”

“Mamma, sovej O…..?”

“Mamma, vi vekke O…..?”

“Blitt av O….., mamma?”

“O….. henn, mamma?” 

“Hente O….., mamma?” 

“Akk, ja! Hun våknet nå.” – mye til alenetid.. 

Tvilling på godt og vondt – avhengig, glad i hverandre, men sånn som de kan krange over filleting! 

– Følg speiltvillingene på Facebook – 

    1. Hihi:) så søtt! Det er veldig fascinerende dette med tvillinger <3 har hørt at selv om de ikke er sammen, så kan de føle om den andre er trist eller glad/ jeg aner ikke om dette virkelig er sant , men det er veldig søtt selv og jeg forstår at det kan blir mye i perioder 🙂 ha en god kveld:)

    2. Fantastiske jenter du har:) Er sjølv tvilling og altid vert veldig avhenge av kvørandre, sjølv nå som mme ikkje bur sammen lengre og. Som du sei ingen kan skjønne seg på det me tvillinger, vennskapet og avhengigheten til kvørandre ☺😆

    3. Tenker samme tanke ofte selv, har enegga gutter på fem. De er verdens beste venner og kranglefanter, men heldigvis stikker vennskapet lenger. Tror aldri vi enlinger kan forstå båndet deres, tror heller ikke de forstår det selv…

    4. For et nydelig skrevet innlegg med de fineste bildene til 🙂
      Hva som foregår i menneskesinnet er spennende saker, så det hadde vært kult å lese mere om.
      Jeg tenker jo at det er både og rriterende for dem og dere, men kjempe trygt og godt også 🙂

    5. For meg med tvillinger som er yngre enn jentene dine, er det veldig spennende å lese om samspillet mellom de. Jeg lurer veldig på hvordan det blir med mine gutter når de blir litt eldre, om de blir like “avhengige” av hverandre som dine jenter er. Det må være utrolig spesielt å ha det båndet mellom seg. En gave, men samtidig frustrerende for både mor og barn innimellom 🙂

    6. Jeg har ikke tvillinger, men to veldig tette barn, såkalt pseudotvilling. Jeg kjenner meg så veldig igjen i mye av d du skriver. Mye de samme utfordringene og følelsene i mammahjerte. Godt å på en måte få bekreftet at barn er barn, og at man deler utfordringene med andre mammaer og pappaer 😊

    7. Kjenner igjen dette så godt.
      Hos oss ble avhegigheten til noe negativt, særlig i barnehagen. Gutten klarte ikke å fortsette med lek dersom han ikke så søsteren sin, og klarte ikke å finne roen igjen før han så henne. Hun derimot måtte alltid passe på han, og dersom noen var “slemme” med han, skulle hun ordne opp. Dette var i 2-3 års alderen. Denne avhengigheten gjorde det vanskelig for begge to å skape nye vennskap med andre barn.
      Jeg har alltid vært ganske klar på at jeg ønsket å ha dem på samme avdeling i barnehagen, men etter gode råd fra de ansatte, valgte vi å ha dem på hver sin avdeling da de begynte på stor avdeling. I begynnelsen hang gutten i bena på de voksne, men etter hvert har det bedret seg. Vi har nå to barn som begynner å bli to selvstendige individer med egen meninger. Det har utelukkende vært positivt å skille dem, og i og med at avdelingene er vegg i vegg, ser de hverandre ofte gjennom dagen, men da i lek, ikke som en avhengighet.
      Vi har også hjemme hatt litt fokus på å dele dem litt. En har fått sove hos mormor, mens den andre er hjemme, eller en blir med på en bytor osv.
      Lykke til!

    8. Så søte små😘. Kjenner meg litt igjen. Har også twins på to år. Er vel derfor de tør å krangle litt , -for de er så trygge på hverandre og glad i hverandre☺️. Er jo litt på samme måte som oss voksne i par; vi elsker hverandre, -og krangler om filleting.. Hehe
      Mine er ikke så avhengig av hverandre som dine. Gutt/jente her som er veldig forskjellige, og som nyter å være litt alene ☺️. Men de kan krangle så fillene fyker likevel, he he

    9. Hei! Jeg tror ikke bare dette gjelder tvillinger, men også søsken generelt. Som mamma til to tette har vi akkurat de samme “utfordringene” de skal gjøre alt det samme,sitte på samme plassen og ha samme farge på tallerkenen. Det er vel bare en del av det å måtte dele oppmerksomheten og kanskje i en alder hvor alt den ene gjør må de andre også gjøre :-)) Og forresten såå skjønne bilder av de fine jentene dine!! :-))

    10. Maja: Ja, det er mye som er interessant å følge med på med tvillinger 🙂 Jeg føler denne avhengigheten har vært med de siden de ble født. 🙂 Men det endrer seg allikevel, for i dag kan de leke sammen, før var det mer en trygghet å være i nærheten av hverandre. 🙂

    11. Ida: Du tar opp et viktig tema her. For det er ofte jeg også tenker på å skille de mer, men samtidig synes jeg det er vanskelig fordi de er for små til å forstå hvorfor.
      Jentene er heldigvis flinke til å inkludere andre i lek, de trenger heller ikke leke sammen til en hver tid. Men det går ikke så lang tid før de må få en bekreftelse på hvor søster er om de er ute av synsvidde for hverandre. Så når jeg henter de er de så og si alltid i samme lek, men da gjerne med et eller to barn til som er inkludert 🙂

      Jeg har tenkt mye på dette med å skille de, og når, men jeg har ikke kommet til en enighet med meg selv enda, så jeg må nok bare ta det som det kommer 🙂

    12. Cathrine Narum: Hihi 🙂 Det gjorde du vel. Hadde tenkt det samme selv, men det er nesten så en slik kos som ender i krangel skulle blitt filmet, så hadde du forstått frustrasjonen 🙂 Haha. Men men, det er å tråkke over egen grense for det private 🙂

    13. Ingrid: Det er nok helt klart mange likheter med søsken ja. Jeg har aldri opplevd dette på samme måte med min søster, men igjen så er det en større aldersforskjell mellom oss. Jeg ønsket gjerne å gjøre alt hun gjorde, men hun ønsket helst å slippe å ha med den lille plageånden. Så det var mer at jeg så på henne som et forbilde, det var ingen gjensidig avhengighet 🙂

    14. Har også ei venninne som skilte sine tidlig, men det ahdde vel så mye som at de tok fullstenig over avdeligen:)
      Vi har bestemt at vi skiller de nå i barnehagen for at de skal få danne sitt eget “jeg” og utvikle sine interesser og personligheter, og heller ha dem i samme klasse når de begynner på skolen om to år. Vi har som nevnt merket store forskjeller. Det er nå et år siden de ble skilt (var 3 år), og vi ser virkelig hvor forskjellige de er som personer. I tillegg får de fortalt om dagen sin, uten en tvilling som skal fortelle akkurat det samme:)
      Det er jo selvfølgelig også en forskjell her iom at de er gutt og jente.

    15. Ida: Veldig interessant og nyttig å høre. Så langt føler jeg det fungerer fint å ha de sammen, men det kan være det blir annerleder når de blir eldre. Og så kan det jo hende at de ansatte i barnehagen kan komme med noen nye synspunkter om ikke jeg ser. Så det blir spennende å se hvilke valg vi kommer til å ta.

    16. Mine tvillinggutter er 2,5 år. De er på samme måte som dine jenter. De går i bhg hvor barna er det inn I grupper etter året de er født. De andre barna ser ikke forskjell på de, og bruker derfor navnene om hverandre. De ansatte prøvde å skille de i hver sin gruppe under måltid. Det resulterte i at de ikke hadde tid til/ville spise, og bare lurte på hvor den andre var. De ble flyttet sammen igjen, og spiser som bare det. Tvillinger er noe for seg selv.

    17. Kjenner meg så igjen ! Har eneggede gutter som nå er 12 år, og de har også vært veldig avhengige av hverandre. Det er de fortsatt, men ikke så ille som før. Spurte man om en ville være med I butikkene, var alltid svaret; “skal bror være med”? He he hender fortsatt de går inn til hverandre for å sove sammen <3

    18. he,he… Skulle tro der var våre to yngste jeg leste om. Sånn er det her selv om hun er 3 år og han er snart 8 år;-) søskenkjærlighet – på godt og vondt <3

    19. Ikke skil de nå. Det tror jeg hadde vært alt for tidlig. Snakker om bhg her. Det er hvertfall bare en tanke som slo meg:) De er så herlige!

    20. Er selv enegget tvilling med en jente 🙂 Vi var nok veldig avhengig av hverandre når vi var barn, men etterhvert fikk vi egne interesser og sklei litt fra avhengigheten. Selvfølgelig vet jeg at jeg alltid har hun og vi har et internt “språk” når vi er rundt hverandre. Vi skjønner alltid hva den andre vil og hva de tenker. Det er veldig kjekt!
      to av mine bestevenninner er også tvillinger og de er veldig avhengig av hverandre fortsatt og er bestevenner selv. Så rart å se hvor forskjellige tvillingforhold kan være

    21. Hei!
      Morsomt å lese om tvillingene dine. Jeg er avdelingsleder på en småbarnsavdeling, og for et par år siden hadde jeg to tvillingpar på avdelingen. Både spennende og til tider utfordrende – blant annet ifht til det du skriver. Selv som avdelingsleder kan jeg kjenne meg godt igjen. Vi skilte ikke parene fra hverandre ved overflytting til storebarns avdeling etter foreldrenes ønske – vi hadde flere runder med for og i mot, men jeg lot det være opp til foreldrene. Jeg vet at ett av parene i etterkant skulle ønske de gikk hver for seg.
      Både vi, og de spesielt det ene foreldreparet, var bevisste på å gi de litt alenetid hver for seg, en ble hjemme og den andre i bhg/ulike aktiviteter i bhg. Ikke morsomt i begynnelsen, men veldig fint etterhvert – for alle parter 🙂
      Vi opplevde også at de to parene byttet roller i løpet av året, har dere opplevd det med deres jenter?

    22. Sigrid: Ja, det har jeg lagt merke til etter jeg ble tvillingmamma, hvor forskjell det er på hvor nære tvillinger står hverandre 😀 Men det er vel som med søsken flest 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg