Jeg svarte et molefonkent “hallo” da samboer ringte meg opp igjen etter at jeg prøvde å få tak i han fem minutter tidligere.
“det var da sørgmodig, har du rygget ut i grøfta nå da eller?” sa han og avsluttet med en liten latter. Den siste om at jeg hadde rygget ut i grøfta var intern og det fikk meg til å smile litt. Jeg hadde nemlig fortalt han dagen før at han måtte brøyte slik at det ble fine brøytekanter ut fra låven, slik at jeg kunne ha en ryggekant å sikte meg ut i fra. Da jeg sa dette veivet han det av og svarte at jeg bare kunne sette opp en brøytepinne så jeg så kanten og ikke kjørt ut i den myke snøen og ned i grøfta. Jeg måtte le da, for han vet like god som meg at jeg ikke hadde sett en brøytepinne når jeg for fire år siden ikke så et helt bjørketre da jeg rygget ut fra låven og tok hele siden på bilen.
“Nei, jeg har ikke det.” svarte jeg, forsatt litt molefonken i stemmen.
“Ringer du for å fortelle meg hvor vondt du har i kroppen da?” spurte han, og igjen lo ha litt. Dette fikk meg også til å smile tilbake i telefonen, for han kunne hatt rett. Jeg vet nesten ikke å sitte i dag, etter at jeg var på min første CrossFit time etter juleferien i går.
“Nei, jeg, jeg bare synes ikke det er noe gøy å levere jentene i barnehagen.” og i det øyeblikket jeg sa denne setningen så klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Jeg klarte ikke å si noe mer, og begynte å snufse i vei.
“Du da, det går nok bra Stine. De har det nok kjempe fint der nå!”
Jeg prøvde å svare, men i stedet kom det bare et hikst ut av meg.
“Stine, det går helt fint med de.” Sa han trøstende.
“De var så lei seg, og ei jentene dyttet Olivia i pannen så hun gikk ned for telling! Det er ikke noe gøy i det hele tatt.” sa jeg i mellom hikst, snørr og tårer.
“Kasta du jenta over gjerdet da eller?” Sa han med ironi i stemmen og la til “de klarer seg fint, Stine, det er nok deg det er vest for!”
“Jeg vet.. Men det er helt på ordentlig vondt. Uff, nei, åh, Takk kjære. Det var egentlig bare det jeg trengte å høre.”
Ingenting er som å få noen trøstende ord fra samboer. Han vet ikke egentlig hva jeg snakker om, siden han starter klokken 7 på jobb er det alltid jeg som leverer, men allikevel så skjønner han det innerst inne. For da han selv var barn var situasjonen veldig lik den vi har i dag. Moren hans hadde hjemmekontor og faren jobbet med det samme som han. En gang skulle faren levere barna i barnehagen, min samboer hadde grått sine sørgmodigste tårer da pappaen skulle dra.
“Det va’kke no’ gøy i det hele tatt!” har svigerfar fortalt meg, og det ble ikke noen barnehagedag på BT den dagen, han fikk i stedet være med pappa på arbeid.
At jeg en gang ble oppgitt over foreldre som ikke klarte å reise fra barna sine i barnehagen tar jeg tilbake av hele mitt hjerte.
Finnes det egentlig noe som er verre for et morshjerte, enn å rive seg løs fra armene deres og høre såre rop etter “maamma” i det du lukker døren for å dra, tom og alene tilbake til bilen?
– Speiltvillingene på Facebook –
Hei Stine! Jeg jobber i barnehage og jeg kan med sikkerhet si at du er absolutt ikke alene om gråtende barn når mor eller far forlater barnehagen. En annen ting jeg kan si med sikkerhet er at barnet har aldri grått med enn i 5 minutter etter at de ble levert. Det er vondt for både barn og mor i det det skjer, men så fort barnet får andre ting å tenke på, går resten av dagen som en lek. Litt knuffing og puffing blir det alltid, men det er som regel et engangstilfelle. Jeg kan love deg at begge barna dine leker seg og har det veeldig fint resten av dagen, med mange venner og mye å holde på med 🙂 Det går så fint så.
Jeg kjenner meg igjen! Helt forferdelig følelse:/ De roer seg jo alltid fort igjen etter man har gått, men mange ganger har jeg gått til bilen med tårer i øynene og klump i halsen og følt meg som en sikkelig slemming som må gå..
åååå…nå er det såvidt jeg får skrevet for her renner tårene og jeg føler så med deg! Det er ikke no vits å si det går bedre,,,for det vet du…men det er godt å kjenne på følelsene,,,,og du kan jo bare glede deg til å hente de i ettermiddag og kjenne FIRE armer rundt halsen din <3
Nyt jentene...og nyt litt alenetid og <3 Og lykke til med kroppen og Cross-fit!
Klemmepå
Ring barnehagen og hør hvordan det går. Det gjorde jeg i to uker etter at jenta min startet i ny barnehage. Fra å grine da jeg leverte hun i starten så griner hun nå når jeg kommer for å hente 🙂 Barnehagen har et puterom som hun elsker å være i…. Tror vi må skaffe oss det hjemme. Aldri kjekt for mammahjertet når våre små er lei seg, men det går som oftes bra har jeg erfart.
Åh! Akkurat det jeg trengte å lese i dag! Har selv sittet her hjemme, vasket hus og dillet rundt, med bekrymret hode og anspent nakke. Lillejenta på to har gått i barnehagen i 1,5 år. Likevel kan hun gråte sine krokodilletårer, hekte seg fast rundt halsen min og kjempe sin kamp mot å bli levert i barnehagen. Dette toppet seg i dag. Jeg har søkt på nett og hva som er best måte å takle det på, hva som kan være galt og om jeg burde forholdt meg annerledes. Etter litt kos og nuss ble hun ved tvang levert til barnehagetante og mamma gikk fort ut av barnehagen, lei seg, tvilende, og bekymret. Jeg vet hun trives i barnehagen, og leveres hun før frokost og av pappaen går det som regel bra. I dag hadde vi kosemorgen hjemme, og hun og storebror ble levert like før de skulle ut på tur. Det blir ikke alltid bedre. Og det skjærer i hjertet hver gang. En vil jo bare ta dem med seg igjen, tørke tårer og kose hele dagen. Likevel så er de fantastiske i barnehagen. De sier hun storkoser seg, finner trygghet og leker godt. En får nesten bare sette pris på hvor stor tilknytning vi har til våre små, og hvor svhengige de er av oss. Før vi aner det er de så selvstendige, løper fra oss og glemmer at vi er der (storebror på 4). Nyt det litt også, og vit at det går bra. De har godt av det og lærer så utrolig mye av å omgås andre barn og voksne. Takk for innlegget! Dagen min ble mye bedre, skuldrene senket. Nå skal jeg løpe til barnehagen å få hentet dem og gitt dem begge en god kos😃
Uff, høres fælt ut 🙁
Uff ja, det er helt forferdelig! Jeg gikk fra Olivia med et blødende mammahjerte i høst og gråt hele veien hjem! (og litt til) 🙁 Trøsten er at det er verst for mammaen og at det går seg til i løpet av noen dager 🙂 Håper det går bedre for dere i morgen 🙂
Det er faktisk den verste opplevelse jeg har hatt. Å dra fra et gråtkvalt barn i barnehage 🙁 Men det blir bedre! 🙂 De blir kjent der og du blir kjent der igjen. Det skal ikke være slik for alltid 🙂
Hei jeg jobber i barnehage og vet godt hva du snakker om. Men trøst deg med det at barna slutter å gråte når mamma drar. vi bruker å sende et bilde til foreldrene når barna er glade og fornøyde igjen, det hjelper. Lykke til med tilvenningen.
Kjenner meg igjen å har gjort det samme MANGE ganger i samme situasjon
Å føler sånn med deg. Det er helt forferdelig. Noe trygghet hadde jeg følt i at de alltid har hverandre, men skjønner deg godt likevel. Kan jeg spørre hvorfor dere måtte bytte bhg?
Lisa: Jeg vet det så godt 🙂 Jeg har selv jobbet i barnehage, det var også da jeg irriterte meg over foreldre som ikke klarte å dra, for det ble bare verre jo lengre de ble. Men det er søren ikke bare bare å gå heller <3
Men så skal det sies at det ikke alltid går like bra heller i en helt ny barnehage. I dag rørte ikke hun ene av mine maten sin og ville ikke annet enn å søke trygghet på fanget til en voksen.
Janne Kristina: Ja, det gjør skikkelig vondt. Alt føles veldig veldig galt.
Mary Anne: Så koselig å høre. Tusen takk. Det var ikke den beste barnehagedagen for jentene i dag, og det var en veldig god dobbelklem med fire armer rundt nakken da jeg kom tilbake og hentet de. <3
Det blir bedre, men så klart er det skummelt med så mange nye ansikter rundt seg 🙁
Siv: Ja, det går som regel veldig bra. Det er en stor overgang, de ville heller ikke være med hjem om jeg kom litt tidlig i den gamle barnehagen. Så det går seg nok snart til <3
Siri: Kjempekoselig tilbakemelding å lese <3 Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg føler med deg av hele mitt hjerte!
Cathrine Narum: Du har nok rett <3
eva: Ja, jeg kjenner til det 🙂 Så koselig med bilde 🙂
Anja: <3
Sanna: Ja, det er jeg så klart veldig glad for. <3
Vi byttet fordi den andre barnehagen er veldig langt unna. Denne barnehagen som de nå går i er også den som hører til skolen de vil begynne i. På den måten vil de skaffe seg venner som de vil ha når de begynner på skole.
Sanna: Ja, det er det klart at jeg gjør <3
Vi byttet fordi vi har stått på venteliste i denne barnehagen fra begynnelsen av, vi fikk ikke plass og havnet i den jentene gikk i før jul. En super barnehage, men med en lang reisevei. Den barnehagen de har begynt i nå er også den barnehagen som vil følge skolen de vil begynne i. Det er hovedgrunnen, jeg ønsker at jentene skal ha etablert vennskapsbånd med andre barn som de kan ta meg seg til skolen den dagen de begynner der. Hadde de fortsatt i den gamle barnehagen ville de begynt på skole uten å kjenne andre enn hverandre, siden den andre barnehagen følger en annen skole enn den jentene begynner i.