Dåp


All about you 

Hvordan kan noe så naturlig som nok et menneskebarn til denne verden, være som det største mirakelet på denne jord?
Kanskje er det fordi et menneskebarn er det største mirakel vi kan få oppleve?

Når mine øyne møter dine krystallblå er det som om verden stopper opp. Du lurer kanskje på hvorfor jeg stirrer slik på deg, men jeg kan ikke la være, for bak mine grumsete øyne, og innenfor alt du kan se, er det som en eksplosjon av lykke og kjærlighet som vokser i meg. 
Tårene i øynekroken er bare et tegn på hvor nydelig du er, og når jeg snuser deg inn så er det fordi ingenting lukter bedre enn et lite menneskebarn som deg selv. 

Lille Ada <3 

Det er ikke til å legge skjul på at jeg blir babysyk av å være med den nydlige datteren til min beste venninne. Ingenting er større enn å få være moren til et nytt liv, og det er ikke vanskelig å se på bildet over, at Ada kommuniserer med sin egen mamma. 
Vi glemmer så fort, og det er ved å snuse inn den delige babylukten at vi minnes hvordan tiden var. For før vi vet ordet av det er babyene våre  barn. 

Og det er ved å se de små babyene at vi forstår hvor store våre egne har blitt på tiden som gikk så alt for fort. 

I går feiret vi Ada sin dåp, og selv om hun ikke vil huske denne dagen, så er det andre av oss som vil. For minnene setter dype spor på en dag som skiller seg ut fra de andre, og i går husket jeg spesielt godt dåpen til Ada sin storesøster, Ella. Ella er bare to måneder eldre enn mine egene, så jentene var bare en måned gammel i hennes dåp. For å være mer presis, så var de ikke større enn to babyer født i uke 36, da det var enda en måned til deres termindato.

At de i dag snart fyller tre år, gjør at jeg på ny må stoppe opp og beundre hvilke store og nydelige jenter de har blitt. 

Dessverre Ada, du gikk glipp av kakebordet denne gangen 🙂 

Siste innlegg