Er du alltid ajour?

Jeg håper det er flere enn meg som til tider kan kjenne på den tomme følelsen uten og egentlig vite hva som er galt. Kanskje er det den seks-sifrede skattesmellen jeg har i vente som gnager meg, kanskje er det skoleregningen på over tjue tusen som irriterer hjernebarken, eller kanskje det faktum at jeg har kikket igjennom pensum og innleveringer for dette semesteret, mens det vrengte seg i magen min. Kanskje er det kulden som får meg til å slite med å stå opp om morgen, kanskje er det følelsen av å ikke vite hvor jeg er i livet akkurat nå. Kanskje er det en etterdønning av en lat juleferie, eller kanskje er det tanken på at det jeg ønsker å bruke mye tid på, som familie, venner, søm og do it yourself prosjekter, jeg innser at det ikke helt er tid til?

TIME… 

I går satte jeg meg ned som en tung potettsekk med studiebøkene stablet oppå hverandre foran meg, jeg åpnet første side og begynte å lese. Da en og en halv side var lest klappet jeg sammen boka, sa til min samboer: “Jeg klarer ikke alt jeg, og jeg vil ikke være student!” før jeg slang meg ned i sofaen med han og spiste julemarsipan og potetgull som var gått ut på dato for lengst. 

Vi så filmen The Theory of Everything om Stephen Hawking (anbefaler på det sterkeste). Den filmen fortalte meg ganske klart: Stine, når Stephen Hawking klarer det han har klart, så klarer du det latterlige du skal igjennom. 

Men til tross for at filmen ga meg motivasjon, så leter jeg fremdeles etter tiden. Hvor ble den av? Det var en gang dager som var så lange at jeg kunne gå tidligere i seng i påvente av en ny dag. Nå renner dagene som sand mellom fingrene, jeg får en følelse av at vi mennesker sleper etter som en henger festet til en bil. En ny dag kommer, det kan vi ikke stoppe, vi gjør så godt vi kan, men vi rekker aldri å bli helt ajour før neste dag tilbyr nye oppgaver. 

Å få alle oppgaver til å gå opp er et puslespill jeg enda ikke har klart å løse, enda så god jeg er med puslebrikker. 

frustration, 3d human and one missing puzzle piece

 

    1. Hei, har det på akuratt samme måten nå jeg. Har en innlevering som skal inn om noen dager som jeg rett og slett neste ikke har fått tid til å begynne på, tross at jeg har vært oppe til sent på natt…men,jeg er nå positiv av natur og tror det skal snu en gang. Er så deilig når man vet man er ajour med alt. Så ønsker deg masse lykke til med motivasjon og mere tid(om nå det egentlig er mulig:P)

    2. Hei,
      Har fulgt deg en stund nå og synes jo at du er super flink, så flink mor, kreativ ung dame, og student i tillegg,og skjønner at selv du ikke klarer å få til alt. Bare at du har begynt på studier med to så søte små er tøft, men skjønner jo godt at det sikkert ikke blir bedre tid fremover heller når barna skal følges på trening og diverse. Så er det jo lettere å lære ting jo yngre man er.
      Jeg beundrer deg veldig. Og du har to skjønne jenter 🙂

    3. Jeg har merket lenge at det har vært noe. Bloggingen din har vært annerledes i over 2 mnd. Jeg tenkte det var julestress, men så tenkte jeg at det lå mer bak. Håper du har det fint og alt er vell 🙂

    4. Ingeborg: så godt å høre! Har en innlevering som skal inn til søndag. Begynte på nytt i dag etter at jeg ga opp i går ! Liten tid i påvente av pensumbøker gir ikke den beste starten !
      Lykke til med innlevering 🙂

    5. Julie: så koselig tilbakemelding. Jeg skjønner jo hvorfor mange vil få seg utdanning før barn 🙂 men men, på et vis går det allikevel, selv om det til tider er tøft 🙂
      Tusen takk!

    6. Anonym: ja, det var da skolen tok meg 🙁 i år har jeg satt opp en bedre plan håper jeg slik at jeg ikke får den samme smellen som de to siste månedene før jul 🙂

    7. Hadde jeg bodd nærmere deg skulle jeg tilbydd meg å leke med dine små. Er 14 snart 15 og har passet barn i 2 og et halvt og nesten alle jeg kjenner sier at jeg er omsorgsfull og flink med barn. Det eneste er at jeg bor i Larvik så det blir litt lang vei…
      Har lekt litt med barna til pappahjerte også:-)

    8. Hei, det å studere og ha barn på en gang er krevende. Det å pleie et forhold krever sitt. At du i det hele tatt har tid til søm, DIY prosjekter og venner. Ja, det er utrolig. Blogging krever også sitt. Hva gir deg mest? Er utdanningen rett for deg så fullfør, så må du heller kutte andre plasser. Gjøre kun det som gir deg påfyll utenom familie. Begrense det. Det vil komme mer tid senere, når
      jentene er sammen med venner etc. Lykke til..

    9. Anonym: Ja, det er gode råd og tips. Jeg føler bare at alt er viktig for meg, det er et privilegium at jeg kan studere samtidig som jeg har en fulltidsbetalt jobb med fleksitid. Det er mye, men kanskje jeg ikke har den muligheten senere, og jeg må nok vente mange år før jeg kan studere på studielån. Det koster jo sitt og ha barn, hjem og alt annet 🙂

    10. Du er heldgivis ikke aleine om dette. Vi er som oftest aldri det her i verden, uansett hva det måtte dreie seg om. Stå på og Lykke til med studiene. 🙂

    11. Kjente meg veldig igjen i innlegget ditt!! Jeg har 3 barn, er selvstendig næringsdrivende med alt det innebærer.. Driver kafé, syr barneklær, og holder orden på alt innen bedriften. Jeg elsker å være kreativ og skape, men for å gjøre det MÅ inspirasjonen og gleden av å gjøre det være tilstede. Slik er det desverre ikke alltid.. Når en har satt en standard rundt seg selv og hva en skal klare å prestere, blir det du elsker å gjøre ofte et stressmoment, fordi du setter for store krav til deg selv. Slik er det for meg ihvertfall! Prøv å legge ting til side, for så å komme tilbake til det når du føler du er motivert! Ikke stress og tenk på hva folk rundt deg forventer av deg! Du er ingen maskin, så derfor må dine lesere godta å ikke motta DIY fra deg hver dag! Jeg har fått mye inspirasjon fra deg! Tusen takk! Gleder meg til å følge deg videre, men nå synes jeg du skal tenke på deg selv en stund!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg