Fred i sjela

I går begynte jeg å tegne gården vår fra et flyfoto tatt i 1968. Det har skjedd litt her på snart 50 år, så gøy er det å lage historier igjennom det gamle bilde. Jeg har et håp om å tegne ferdig gården slik den så ut i 68 og slik den ser ut nå. Flyfotoet er ikke spesielt fint lenger, så jeg tror det kan være stilig med en mer minimalistisk versjon.

Selv om ikke flyfotene passer inn i stua, så synes jeg historien til gården virkelig hører hjemme synlig på en vegg. 

Jeg tegner så å si aldri mer, men i går da jeg hadde bestemt meg for å begynne, gledet jeg meg altså som et barn til å begynne. Tegning må være en form for meditasjon for meg. 

Flere her som drømmer seg bort i tegning? 

 

5 kommentarer
    1. Jeg blir så imponert når folk kan trylle frem slike fine tegninger som det du kan! Har alltid hatt lyst til å kunne tegne selv, men hver gang jeg setter meg ned med en forestilling av hva jeg skal tegne, ender det opp med å se ut som noe en fireåring har tegnet :-p Det ligger rett og slett ikke for meg, så jeg har avfunnet meg med at jeg må holde meg til fargeleggingsbøker, det er meditasjon for meg 🙂

    2. Husker jeg elsket å tegne da jeg var mindre.. men jeg tegna alltid det samme, og jeg brukte mye bakepapir!
      Flink på strekninger og tjukke griser da..
      Idag maler jeg med lys, altså jeg tar bilder, og det er jeg flink på!

    3. På den gården har jag varit på många sköna somrar. Min mor Lis Nielsen syster till Grete tog med oss dit på semester under 1970-80 talet.Det var verkligen fantastiskt för oss som bodde i lägenhet att komma ut på landet. Fina bilder och roligt att se hur fint det har blivit i huset.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg