Slik ble dere til

Jeg sitter krokbøyd på den ene barnestolen på rommet deres. På det lille runde bordet dere pleier å leke med te-service, har jeg daten min. Det er på langt nær en god sittestilling, og heller ikke her jeg pleier å sitte. Jeg ble nødt til å sette meg ned som en streng mamma etter å ha prøvd å få dere til å sove i over en time. Dere har rom i andre etasje, en dag vil dere forstå hvor lett det er å høre de små føttene deres liste seg over gulvet i etasjen over oss. 

Jeg truet dere med å sove på hvert deres rom, med dere, og jeg, vet at det bare ville gjort leggingen verre.

Dere har sovnet nå, men jeg sitter her fremdeles. Den tunge pusten deres gir meg ro, og de mange småkranglene igjennom dagen pustes bort. Det svake lyset fra gangen lyser akkurat nok opp til at jeg kan se de fredfulle ansiktene.  

Tenk at jeg er mammaen deres.. 

Denne roen ga meg lysten til å skrive noen ord til dere. 


 

Kjære Otilie, Kjære Olivia. Mine prinsesser, mine døtre, mine tvillinger.

Det var en gang, lenge før dere ble født. Jeg reiste til sykehuset med en mage som vokste. Jeg trudde det gjemte seg en gutt der inne, men jeg viste ingenting, og gledet meg like mye om det var ei jente. 

Det lille egget fra mamma, og cellen fra pappa skulle bli det siste, ei jente. En liten pike var i ferd med å lages i mammas mage.

Men så var det noe galt som skjedde, det lille egget fra mamma og cellen fra pappa delte seg litt mer enn det skulle. På samme måte som at jeg kan skjære en banan på midten, så vi får to bananer, skjedde da egget og cellen skulle bli en liten pike. Det delte seg i to, før det fortsatte og vokse. 

Den lille piken ble dere. Den lille piken ble mine to jenter. 

Jeg ble redd og lei meg da jeg jeg fikk vite at dere begge lå i magen min, akkurat som at dere blir lei dere når ting ikke går helt som planlagt. Når jeg blir lei meg i dag sier dere alltid; “Det går bra det, mamma!”, men da dere lå i magen kunne dere ikke prate. Da var det pappa som måtte fortelle meg “Det går bra, Stine!”. 

Det var alt jeg trengte å høre da, og alt jeg trenger å høre i dag.

Når dere må smake på noe dere ikke har lyst på, så hender det at dere blir lei dere og kanskje litt redde, men så smaker dere og oppdager at det er noe av det beste dere har spist. Sånn var det for mamma da dere lå i magen, jeg trudde det kom til å bli veldig skummelt, men så fikk jeg møte dere og det var det beste som noen gang hadde hendt meg.

Det var ikke noe galt som skjedde da dere skulle bli ei jente. Det var et mirakel, som i stedet ga meg dere to.  

Husk alltid hvor heldige dere er. Dere ble født med den største gaven pappa og jeg kunne gitt dere. Dere ble født med en sjelevenn, en tygghet og en støttespiller. Dere er en del av hverandre, selv om dere er unike alene.

Jeg skjønner at det er mer gøy å leke sammen i en seng, enn å sove i en alene. Men når dere våkner i morgen, kan dere på nytt dele dyne, bamser og hverandres nese.

God natt ♥ 

Siste innlegg