Stilleleken

Det var blitt sent kvelden i forveien for to små piker, og mangelen på nattessøvnen var lik to timer. Jeg hentet tidlig i barnehagen, og etter handleturen hadde vi fremdeles lang tid før middagslaging. Jeg skulle til å plassere varene fra de fire bæreposene i kjøleskapet da jeg innså at jeg burde hatt ryddet og vasket det først. Det ene førte liksom til det andre, og plutselig hadde jeg en stor helrengjøring av kjøleskap, men også resten av kjøkkenet. 

De to små jentene ville hjelpe til, men sannheten var at de tråkket på hverandres tær og kranglet som to katter med stiv bust, mer enn de hjalp meg. Det var et resultat av mangelen på søvn, jeg viste det, men det betydde ikke at jeg til noen større grad likte lyden av de to som kranglet om å kaste den samme agurken som var gått ut på dato. 

Så ble de lei av å rydde kjøleskap, og ville sitte på fanget i stedet. Med alle matvarer ute på benken var jeg nødt til å gjøre meg ferdig, og brukte den ene bestikkelsen etter den andre. Rosiner og druer ble delt ut i et mangfold som kunne gitt sprutdiaré til en hver. 

Olivia kom gråtende mot meg, hun strakte armene i været og sa i mellom hisk, snør og tårer: “Ma-mmaa, jeg er så sliten at jeg må gråååå-te! Jeg vil gå sove senga mi!” 

Jeg ble nødt til å sette meg ned til jenta som omtrent ikke klarte å holde de tunge øynelokkene oppe. Otilie kom også, og så kranglet de igjen om plassen på mitt fang. To hvinete, misfornøyde stemmer, inn i hvert øre, ristet trommehinnene til de nesten eksploderte. Det var da jeg kom på den gode gamle stilleleken.

Jeg tok et dypt magedrag, satte hver jente på tripptrappstolen sin, fant frem perler og forklarte den hellige leken: Stilleleken! 

De to jentene perlet uten at jeg hørte en lyd, jeg satte på sovnemusikk i rommet og begynte å lage middag.
Som barn trudde jeg stilleleken var så simpel som at det var om å gjøre å være stille lengst mulig, og at den første som sa noe – tapte.

Så lettlurte var vi altså.. 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg