Topp 10 utfordringer

Som mamma til to kan jeg ikke si annet enn at utfordringene henger som perler på en snor. Noen er gamle, noen er nye for hver dag som går. Noen kamper velger jeg bort i det lille håp om å ikke irrettesette til en hver tid, men allikevel kan det til tider føles ut som jeg kun går å forteller:

– ikke slå søstra de! 
– sitt pent på stolen når du spiser!
– bøy deg over tallerken!
– Kom hit når jeg sier det!
– Ikke sprut med vannet når du vasker hendene!

Jeg stopper der, men listen er vel uendelig. Og selv om jeg heller prøver å spørre: hva skjer når du slår søstra de? I stedet for: ikke slå søstra de! Så prøver jeg egnetlig bare å komme frem til et poeng om at vi som foreldre antagelig kan vedkjenne oss en dag med mange utfordringer. 

I stedet for å komme med løsninger i det vide og det brede slik alle artikler eller bedrevitende mødre gjør, tenkte jeg i stedet å fortelle om de ti vanligste utfordringene som er å møte på livet som småbarnsforelder. Det lille håp er at du der ute kan puste lettet ut over at alle vi andre mødre sliter med akkurat de samme problemene. 

Topp 10 utfordringer med småbarn i hus

1: MAT 

Introduksjon av mat er ikke alltid like enkelt. “æææsj, sånn liker ikke jeg!” – jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det av de små barna da jeg jobbet i barnehage. Og i stedet for å smake sitter de å spise tørre poteter og kanskje en liten gullerotbit om man er heldig. 
“Kanskje på tide å spise mer, og snakke mindre?” Er et spørsmål jeg stilte senest i dag, for selv om barna i dette hus liker så og si alt av mat, kan vi bli sittende halvannen time ved middagsbordet hadde det vært opp til dem. Mine to forsyninger er ferdig lenge før de er halveis i sin første. I mellom hver bit skal en historie fortellen, eller en rampestrek utfylles. 

2: BORDSKIKK

Når vi er inne på temaet mat; jeg vet sannelig ikke hvor mange ganger jeg kan be barna mine sitte på rompa si under et måltid. Plutselig henger de på baksiden av stolen, eller så er de på vei opp i vinduskarmen ved siden av. De klarer også med viljestyrken å legge seg på tripptrappstolen og vippe på den. I neste øyeblikk kan de kaste seg fremover bordet med magen most ned i tallerknen for å tulle med søsteren på motsatt side. Bestikk er i følge mine barn en oppskrytt greie, for så mye lettere det er å spise med hendene, ja gjerne begge på en gang. Vannglasset kan jo brukes som en boblemaskin og det er veldig moro å tegne på kjøkkenvinduet med klissete matfingre. 

3: PÅKLEDNING

Snakk om en utfordring som startet tidlig. Røde i toppen kunne de hyle så svetten av meg rant under påkledning av barna som babyer. Da det ikke lengre var et problem overtok i stedet ti nye. Det kan være alt i fra å kle på to potetsekker til å få streng beskjed om at alle klærne er FEIL! De skulle jo ha på kjole, IKKE BUKSE! Og er jeg streng og kler på allikevel så kommer klærne av igjen bare sekunder etter kampen med å få de på er over. Eller hva med tiden hvor alt skal gjøres selv, når vi ikke får lov til å hjelpe til med sokker eller genser, da er det heller ikke så enkelt. Det er bra med trening, men noen ganger kunne vært fint å få lov til å hjelpe til, bare bitte litt!  Sinte blir de når sokken havner med sklimerkene på rista, og sintere blir de når vi prøver å strekke ut en arm for å hjelpe til. 
Jeg kan ofte tro at det tar 5 minutter å komme seg ut av døren, men skjønner fort at det til tider kan ta en halv time. Når dress, luer og votter er på fylles bleia, eller ordene: “mamma, jeg må på DO!” ropes ut. 

4: TID

En god oppfølger til påkledning må være tid. Til tider kan jeg rive meg i håret av frustrasjon over barns tidsberegninger. Å ha det travelt er et ikke eksisterende begrep for de små. Og har man det travelt så kan jeg banne på at de gjør alt for å få strekke ut tiden så mye som mulig. En liten tur på trampolina når vi er på vei til bilen, må da være helt innafor?? Å legge seg ned i stedet for å hjelpe til med påkledning som de ellers skal klare helt på egenhånd er et kjent fenom når tiden tikker litt for fort. 
Jeg var ikke tidligst ute før jeg fikk barn, men etter jeg fikk barn er jeg garantert senest. Å komme seg ut av døra kan være vanskligere enn å løse en rubiks kube. 

5: PÅ BUTIKKEN 

Det er ikke alltid at den planlagte koselige turen på butikken blir helt som forventet. I mellom mathyller og folk kan de finne på å legge seg ned som en mark og hyle i sinne fordi de ikke fikk det fine som sto i hyllen, eller bare fordi de ikke ville gå mer. Med to på samme alder har det for meg aldri vært mulig å ta en på armen, da legger nemlig den andre seg ned og trommer med armer og bein i gulvet. Handlekurv er også forbeholdt ett barn (i de aller fleste butikker), nok et problem med twins på slep. Plusser man da på en handlevogn eller en handlekurv med varer, som i tillegg skal fylles opp litt til i mellom hyl og ufrivillige unger er  det omtrent like slitsomt som en times joggetur på tredemølla. 

6: FREKK

“Stopp! Hvis du skal rope, så kan du gå ut å gjøre det” sa jeg senest rett før dagens middag. Til svar fikk jeg et hyl så høyfrekvent at trommehinnene ristet i ørene på meg. “Det der er ikke greit, om du roper en gang til kan du gå å sette deg i trappa” *HYYYYYYYYYYYLL* 
Eller når jeg prøver å si noe og får et avkappet “NEH” til svar.. Altså, jeg vet hva vi har i vente den dagen vi får ungdommer i hus (jeg har jo selv vært en), men at denne svaringen og frekkheten skulle komme for en dag allerede i treårsalder var for meg ukjent. 

7: FYSISKE UTBRUDD

Jeg kan jo lure på hvor knyttneven eller et spark egentlig kommer i fra, men de må tydeligvis være en forsvarsmetode vi er født med. Greit nok, men gud så irritert jeg blir når en av de på pur f. sitter å dunker trommestikka i hodet på hun andre som om det skulle vært en helt natulig ting å gjøre. Eller når de ligger side om side i sofen, før de vrir seg litt bare for å dunke litt på søstra si med hælen.
Under et skikkelig sinneutbrudd kan hånda komme som en ren refleks, men det er søren ikke noe lettere å håndtere situasjonen da. Tvert imot. 

8: SØSKENSJALUSI

Om mine barn har aldri så mye kjærlighet til hverandre, så stusser jeg alltid over hvor fredelig det er de gangene jeg bare er med en av dem. For det kan virkelig krangles om det som krangles kan. Det krangles om mamma, om pappa, om antall druer i en skål, om leker, om plass, og, og, og. Til tider føler jeg det krangles bare på gøy også, selv om en eller begge kommer skrikende ut av det til slutt. 
Den evigvarende kranglingen mellom søsken er noe av det mest slitsomme jeg håndterer i løpet av hverdagen. For hvorfor i alle dager må de sitte klistret opp i hverandre om det eneste de gjør er å knuffe på hverandre? 

9: SKJEMT BORT

Jeg er så dårlig på et nei!! Min samboer påpeker det litt for ofte. Det kan bli spurt om å få noe å spise, og det er ikke akkurat slik at jeg nekter dem det, men rett før middag er et dårlig tidspunkt å spise seg full i magen på frukt. Så jeg prøver meg med et nei, men oppdager fort hvor lett det er å bøye seg under og gi de bare litt frukt så maten kan bli tilbredt i ro og mak. 
Eller når jeg sier: “Sånn da må vi gå” og de bare “en gang til mamma” og jeg bare “ok da, men da et det siste gangen” også blir det fort to eller tre ganger til. 

10: SØVN

Legging og søvn, så mange timer med frustrasjon. Som babyer er det helt umulig å forstå hva som er rett og galt, og med hundretusen kjærringråd der ute er det heller ikke lett å bli klok på den rette løsningen. Samsoving? Skrikekurer? Minutt-avvendig? Pupp? Smokk? 
Så finner man et godt tips og jubler i entusiasme, den kvelden.. For kvelden etter fungerer det gode tipset like dårlig som ei tørr vaskefille på seigt godteri.
Så kommer tiden hvor de små blir litt eldre, og jamme var de ikke gamle før de forsto at leggingen kunne utsettes noen minutter ved å være tørst, eller kald, eller varm, eller at en av de to bamsene manglet i sengen. 

Når leggingen omsider er gjennomført er det bare å forberede seg på en våkennatt, da blir du i alle fall positivt overrasket om barna sover natten igjennom! 

 

Hei hå! Livet som mamma er så utfordrende at vi lærer om livet i rekordfart ! For “det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere”, eller kanskje det passer bedre med: det som ikke sliter oss helt ut, tar vi på strak arm neste gang! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

    1. Kjææære deg, nå synes jeg at du endelig kan lage et innlegg om når den 3. babyen kommer! 😀 tror det er veldig mange som er enig med meg her! Få gang Stine, fortell, fortell oss noe !!!:)

    2. Det var jaggu deilig å lese at det ikke bare er min frøken som ikke klarer å oppføre seg ved matbordet. Syns jeg bare sier “sett deg ned”, “nei ikke skjea i koppen”, “nei det er pappa eller mamma sin tallerken “, “kan du slutte å tulle og spise litt ” …😂😂😂

    3. Takk for et fint innlegg! Du er en fantastisk mamma! Trengte dette innlegget veldig nå som jeg følte meg som den eneste mammaen som bærer skrikende unger ut av butikken og bruker over de “anbefalte” 20minuttene på legging.

    4. Tusen takk for dette innlegget 😊 Jeg kjenner meg såå igjen i mange av punktene, og det blir nok ikke færre utfordringer de neste par årene 😉 Hver alder har sine utfordringer, men også sin sjarm ❤
      Hilsen mamma til tvillingjenter på straks 2 år ❤❤

    5. M:Har jeg gitt inntrykk for at jeg er gravid ? 🙂 hihi.. I så fall må jeg skuffe deg, jeg har faktisk skrevet under på papirer til legen min at jeg ikke kan bli gravid for øyeblikket. Så det blir nok ingen flere barn på en stund, neste sommer venter jo bryllupet vår også 🙂

    6. Anonym: Åhneida, du er ikke den eneste 🙂 Jeg trur vel omtrent alle mødre kan vedkjenne seg problemet når en mor bærer ut et hylende barn fra butikken 🙂 <3

    7. Jeg har ikke kommentert så mye på bloggen før, selv om jeg har fulgt deg leenge. Men etter at jeg selv ble mamma må jeg bare takke deg for at du er så ærlig på bloggen!
      Jeg har ofte følt meg mislykka som mor, føler ikke jeg gjør noe annet enn å vaske, rydde og løpe etter jentungen. Men likevel ser huset ut som en slagmark.
      Jeg føler at alle andre har sånne gullunger som gjør alt de får beskjed om. Jenta mi er virkelig også en gullunge, men hun er vrang, vil ikke, skal ikke, hyler til når hun ikke får viljen sin.. Og det hjelper fint lite å sette seg ned å lese alle de perfekte bloggene hvor man aldri hører om vrange unger eller ett hus som ligner en krigssone.
      Så jeg må bare si takk! Takk for at du forteller at du har hybelkaniner og rot i hjemmet, og at ungene dine kan å slå seg vrang du også! Det hjelper på selvtilitten! Hehe 🙂

    8. Maiken: Jeg trur nok alle sliter med sitt, men den “overfladiske”verden vi lever i, gjør det lett å føle seg mislykket. På IG, face og blogg ser det i alle fall ut til at alle andre lever det perfekte liv 🙂

      Du er nok en kjempeflink mamma <3

    9. Min Olivia er 1,5 mnd yngre enn dine. Så ja, jeg kjenner meg igjen i det meste. Her er det ofte: “Mamma skal gjøre det! Nei, pappa, skal gjør det! Neeeiii, jeg klarer det selv! Æææææææhh, jeg klarer det IKKE selv! Hjelpe meg! Neeiiiiii, pappa! Nei, mamma! Ææææææ, jeg går på rommet mitt!”:p

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg