Gullkorn – hva med navelen?

Fra badet hørte jeg det skranglet fra fluorboksen, og siden BT som sa: – “sånn da er du klar, nå kan du ta med pysjen til mamma så hjelper hun deg med å kle på. Nå er det din tur til å pusse tennene, Otilie.” Små løpende barneskritt kom mot meg der jeg satt i sofaen og jobbet litt foran dataen. 
Veslevoksen og fin satte hun seg ved siden av meg og kikket på hva jeg drev med, hun fiklet med hendene mot magen og endte opp med å dra i sin lille utovernavel: 

– se mamma, se på navelen min nå da. Men jeg må ikke dra så hardt, for da kan den jo bli ødelagt! sa hun og bebreidet navelen sin.

Jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndet, mens jeg svarte: 

– Ja se på det du. Lurt å ikke dra så alt for hardt. Det er jo dumt med en ødelagt navel, men vet du: navelen til mamma er faktisk litt ødelagt. 

Med store øyne måtte hun dra opp genseren min for å studere den ødelagte navelen. 

– Der er den ødelagt mamma!, sa hun og pekte på strekkmerkene som lyner ut fra det gamle hullet etter piercingen.

– Ja, der er navelen min blitt litt ødelagt, for da du og Otilie lå i magen min var magen såå stor at huden sprakk litt, svarte jeg

Sekundene tikket, mens hun studerte med et konsentrert uttrykk og prøvde å finne en løsning.

– Du kan jo kjøpe en ny på butikken da mamma, svarte hun som den største selvfølgelighet. 

Jeg klarte ikke å kvele latteren nå, og svarte. 

– Det finnes ikke navler i butikken, så det går ikke an å kjøpe en ny navel. 

Igjen så det ut til at hun tenkte mens hun strøk hånden sin over magen min, så sa hun

– nei nei, men det går bra. Du har jo litt navel da. 

Jeg lo fremdeles over denne filosoferingen ovenfor navler og svarte. 

– Ja, det har jeg, så det går bra selv om den er litt ødelagt. 

Så avsluttet hun navelsamtalen med

– Ja, da får vi bare la det være!


 


Små men store, smarte men uvitende – den perfekte kompinasjonen som gjør en treåring til den perfekte komiker i et hvert hjem. 

– Speiltvillingene på Facebook –  

11 kommentarer

Siste innlegg