Det overrasker meg stadig hvor evneveik og illebefindene jeg kan føle meg når jeg løfter et nyfødt barn i armene. Det lille hodet som barnet ikke har det minste kontroll over, og armer og bein som sparker. Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg skal holde de små, så det beste er om jeg kan få satt meg litt godt til rette i sofaen med noen puter rundt meg, for deretter å få det nyfødte barnet levert i fanget. – akkurat som når storesøster på fire år skal få holde sin lillebror for første gang. 

– Nå ligger du helt stille, vel? – 
 

– Jeg kan ikke huske at de har vært så små som dette, sier jeg og blir redd for at de små fingrene som holder meg hardt rundt pekefingeren skal brekke om jeg beveger på hånda. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Like etter får jeg beskjed om at den lille kom til verden med sine 4 kg. Større enn mine barn, for jeg fødte 3,7 kg baby. Men de 3,7 kg baby jeg – den gang for tre år siden – fødte var vekten av to barn i en og samme vektskål. Mine to barn til sammen var mindre enn dette nyfødte lille nurket av en baby? 

Enda mer klønete blir jeg så fort den lille blir urolig. 

– så så da lille deg, ikke sånn grimase vel, sier jeg, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Reiser jeg meg så kan jeg jo snuble i noe, nei, det ville ikke vært et alternativ. De få gangene jeg ikke har sett noen annen løsning enn å gå litt rundt å byss holder jeg med mine to armer så stivt og hardt jeg bare kan for ikke å -under noen omstendigheter – glippe taket. 

Har jeg virkelig helt mistet tekket? Eller hvordan var det egentlig igjen? 

– sånn var det ja! Jeg så ut som jeg så ut, men to barn kunne jeg da sjonglere – 

.. og dørene kunne jeg jo bare åpne med beina når armene var fulle. Jeg trur jeg må ha vært helt hoppende gal, aldri om jeg hadde bært et annet sitt barn på en arm og brukt beina som en blekksprut i mangel på flere armer. Nei jeg får heller sette meg ned under trygge omstendigheter, å suge til meg livets energi fra de små tillitsfulle øynene og de ukontrolerte smilene som blir servert under barnets drømmer. 

– Noe ting er vist ikke helt som å sykle! 

– Speiltvillingene på Facebook –