Dagen hadde vært travel nok, men den første morgentimen hadde jeg kviknet til på treningssenteret. Som følge av det tok jeg en rask dusj da jeg var ferdig. Med kun hjemmekontor på dagsplanen slang jeg på meg en joggebukse, dro håret opp i en hestehale og lot sminka stå urørt i skapet.
Da klokken allerede var blitt halv fire kastet jeg meg i bilen for å hente barna i barnehagen. Jeg fant de til slutt ute i en sandkasse, lekende sammen med en rekke andre barn.
– Hei mammaen til Otilie og Olivia, sa ei av de eldre jentene.
Så koselig tenkte jeg, og svarte med et smil og et hei tilbake. Så kom det litt mer uventede, de sentninger som kun kan komme fra en barnemunn i beste mening.
– Er du syk? spurte hun
– Nei, jeg er frisk som en fisk, svarte jeg
– Men du ser syk ut, fortsatte hun.
– Åh, gjør jeg det altså? men jeg er heldigvis ikke syk, sa jeg.
– Hvorfor ser du så annerledes ut da? spurte hun. Øynene var plassert på et hode som sto litt på skrå, og de betraktet meg med en kritisk blikk.
– Nei, si det. Jeg vet ikke, svarte jeg.
– Du ser helt annerledes ut altså, forstatte hun som en gravende etterforsker.
– Hmm, kanskje jeg gjør det ja, svarte jeg.
– Du er helt rød i ansiktet, sa hun
– Uff da, kanskje jeg er litt rød ja, svarte jeg for å blåse av samtalen. Men neida:
– Har du sminket deg?, sa hun med trykk på sminke for å understreke at hun hadde kommet frem til løsningen.
– Nei, jeg har ikke sminket meg, svarte jeg som avsløringen på den store etterforskningssaken.
Tross hennes oppmerksomhet og graving var hun fremdeles for ung med sin 5 års lange livserfaring at svaret som kunne løst mysteriet, lå i mitt siste svar.
Så i stedet spurte hun da vi hadde vendt oss mot utgangen på vei hjem fra barnehagen;
– hmm, men hva er det da da?
Uten sminke og rød i fleisen, men heldigvis langt i fra syk 😉
Følg meg gjerne på:
Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss
Kjenner til den! Hvis jeg tok lettere på sminka når jeg hadde lærlingtid i bhg trodde aløe jeg var syk. “Nei, jeg ser bare helt forferdelig ut sånn ellers!”. Ungane synes jeg var like vakker uansett da, hihi! ^^
Mia: Haha! Helt herlig
Jeg tror hovedpoenget er at du ser annerledes ute enn vanlig, fordi du sikkert som regel _har_ sminka deg når du henter i barnehagen 😛 Jeg bruker nesten aldri sminke, og har jobba i barnehage og på sykehus og på cafe uten sminke, uten kommentarer på at jeg ser syk ut :p For jeg så jo ut som jeg pleide 😛 Og jeg sier ikke det her fordi jeg er så fantastisk vakker at jeg ikke trenger sminke altså, jeg har ingen grunn til å tro jeg har hverken jevnere hudtone eller færre rynker eller mindre poser og ringer enn deg (ikke at jeg har lagt merke til at du har noen av de tingene faktisk), folk er bare ikke vant til at et sminket utseende er sånn de skal forvente å se meg x)
Hadde en noe lik samtale da jeg jobbet i barnehage.Jeg sminket meg lite på den tiden, men tok som regel på meg litt mascara for å se litt våken ut. Dette la selvfølgelig ungene merke til, og de lurte fælt på hvorfor jeg hadde sånne svarte greier på øyevippene. Vanskelig å svare på det når man vil prøve å unngå skjønnhetshysteri i så ung alder.
Gullkorn:) man kan ikke annet enn å smile av slike ærlige kommentarer.
Stine: Helt klart 🙂
Julie: Kjenner til det 😀 Opplevde det samme da jeg jobbet i barnehage 🙂 Barn er ærlige og fantastisk er det!
Hilde: Helt sant 😀
Var i Syden
Med nevøen til mannen min 2 gang jeg hadde møtt han
Han var 4 år, og jeg gikk uten sminke i 9 dager. Siste dagen hadde jeg sminket meg, og han så på meg, hva har du i ansiktet ditt, du ser så rar ut. Haha!
Anonym: herlig 😀