Du redda meg..

Et hulkende barn kom tassende over den lille gangen mellom de to soverommene våre, jeg våknet brått og satte meg opp for å ta henne i mot i vår egen seng. Men i bakgrunnen hørte jeg mer gråt, ikke som den gråten til hun som kom krypende inn under dynen. Nei, denne andre gråten var mer panisk, mer skrekkslagen, men allikvel fjern og dempet. Pappaen trakk til seg jenta i senga og bredde sin egen dyne rundt henne i det jeg hoppet ut og småløp inn på barnerommet. 

Jenta var ikke synlig i sengen, men det var dyna som ristet like mye som om det befant seg ti store fugler som prøvde å bakste seg løs under den. Jeg rev dynen vekk og kjente på skrekken over at hun hadde viklet seg inn i dynen uten å komme seg ut igjen. Det oppjagde ansiktet fikk det til å banke hardt i brystet mitt. Redselen hadde tatt kontroll over kroppen, og hele jenta under meg ristet. Da øynene møtte mine gikk det et grøss igjennom den lille kroppen før den paniske gråten gikk over til hikstende gråt av lettelse. Hun klamret seg til meg med fingre og klør til pusten omsider roet seg ned.

Mine forsøk på å spørre ut om hendelsen var nytteløs, alt hun fikk fram var et “ja” da jeg sprute om hun var blitt redd. Øynene lukket seg igjen, og jeg pakket dynen forsiktig over kroppen og listet meg tilbake til vårt soverom. 

To store øyne møtte mine da jeg var tilbake til min egen seng, 

– Hvorfor våknet du vennen?

– Søster vekte meg, hun gråt mamma

Jeg la meg ned i sengen, men med to ører på vakt nå. Sekundene etter skar det fryktpregede skriket igjen, og jeg sprang til få skrittene i mellom soverommene våre. På ny lå hun med hode og kropp under dynen, på ny det skrekkslagende ansiktetet da jeg hentet henne fram. 

Redselen bredte seg over meg i det hun flakket blikket rundt i rommet. 

– Så du noe i drømmene dine? spurte jeg, selv om jeg var usikker på om hun visste hva en drøm egentlig var. Jeg klarte heller ikke la være å ta en ekstra kikk rundt i rommet for å lete etter noe som ikke skulle være der. Alt var som normalt, på vei inn den andre gangen hadde jeg til og med skrudd på taklampa, så det fantes ingen snev av skumle skygger eller skapninger. 

Hun var allikevel for redd til å legge seg ned den andre gangen, så jeg bar henne med meg til sengen vår for å fortsette nattens søvn.. 

Jeg fikk ikke svar på hva hun var redd for, men den kalde kroppen motbeviste mitt første inntrykk av at hun hadde satt seg fast under dynen. Det var mer sannsynlig at hun hadde gjemt seg der, men for hva? 

Little girl having childhood nightmares and fears hiding under the quilt

I kveld kom jeg på nattens hendelsen, og spurte om hun husket at hun våknet i natt:

– Ja, jeg var redd mamma! 

– Husker du hvorfor du var redd, vennen? 

– Ja! 

– Hvorfor det? Så du noe? 

– Kaptein Sabeltann kom og han tok meg, sa hun, og selv nå kom det et skjær av frykt tilbake til stemmen hennes. 

– Så du Kaptein Sabeltann? 

– Ja, han tok meg, så kom du og reddet meg, og jeg fikk sove i din seng.. 


#hverdagsglimt

– Speiltvillingene på Facebook – 

    1. Dere har et gammelt hus. Hvis du føler at det kan være noen som går igjen så ville jeg sjekket opp i det. Barn er mer mottakelig for dette. Jeg har en sønn(2år) som desverre har vært plaget en del, men jeg ser selv, så jeg kjenner når det er noe, heldigvis. Bare er tips 🙂 det kan godt være at det går igjen en mann i rommet til barna deres, lenger ut i familien/tidligere bodd der

    2. Hei! Nå måtte jeg bare kommentere..har lest bloggen din veldig lenge, men aldri lagt igjen en kommentar. Jeg leser mange mammablogger, men din er uten tvil den beste av dem alle! Bloggen din er så ekte..og jeg bare elsker disse innleggene dine om hverdagsglimt! Du skriver på en helt fantastisk måte som gjør meg helt oppslukt i tekstene dine! Jentene dine er forresten helt nydelige..håper dere får en fin helg! 🙂

    3. Uff. Har selv slitt mye med mareritt som både voksen og barn, tar så mye energi.. Når jeg var ung funka det bare å krype oppi senga til mamma og pappa, nå kryper jeg til armkroken på samboeren.

    4. Herlig avslutning på en litt skummel historie 🙂
      Er litt overtroisk og kan fint tro på at barn ser ting voksne ikke ser 😉 så godt de bare var Kaptein Sabeltann 😉

    5. Kjenner igjen følelsen av skumle drømmer, Og tryggheten som kommer av å bli hentet av mamma å bli lagt i hennes seng <3 Liker veldig godt at du deler hendelser akkurat som de forløper Stine! Det føles så godt å lese dialoger mellom deg, Og de Herlige Jentene Dine! <3 <3 <3 Blir Kjempeglad Hver gang du poster et slikt innlegg,Så Håper du fortsetter med disse, For du skriver de Så Godt! 🙂 <3
      - Klem <3

    6. Off stakkars liten! Håper de neste nettene blir bedre<3
      Jeg husket du blogget om hvilken bæremeis du skulle kjøpe og lurer på hvilken du kjøpte og om du anbefaler den?:-)
      Klem fra Vero som er innom å titter på bloggen din hver dag<3

    7. Mine barn er redd kaptein Sabeltann. Her hjemme får.de ikke lov å se på det. Er vi i dyreparken går vi ikke på det showet. Husker jeg var så redd for han selv når jeg var liten!
      Var nok godt for hun å sove i deres seng, ingenting er bedre enn mamma og pappa kos♡
      Klem

    8. Dette fikk meg til å minnes fra da jeg selv var liten og hadde mareritt om kaptein sabeltan. Idag er jeg 21. Også lillebroren min hadde disse marerittene. Litt morsomt igrunn 🙂

    9. Eileen: Så utrolig koselig å høre! Tusen takk, jeg setter stor pris på en slik tilbakemelding <3 Det er slike innlegg som dette hvor jeg koser meg mest med skrivingen, så da er det bra det faller i smak!
      Helgen vår har vært helt nydelig, tusen takk <3

    10. Vero: Heldigvis ikke et problem at de har mareritt, så de siste nettene har vært uten oppvåkning.

      Vi gikk for osprey, veldig flott, men litt for dyre til vårt bruk som ikke har vært så alt for mange ganger 🙂

    11. Ung mamma til 2: Her er ikke jentene spesielt redde, og de har ikke sett så mye til det heller, men alle barn rundt dem snakker mye om Kaptein Sabeltann så de synes han er litt spennende, men noe skummelt har tydeligvis festet seg til underbevistheten 🙂

    12. Mareritt er alltid skummelt 🙁 Her er det mareritt om Karius og Baktus. Vi sliter til tider med å pusse tennene til Olivia og har sagt et par ganger at hvis man ikke pusser tennene kommer Karius og Baktus og biter deg i tanna, og da kan man få vondt. (Kanskje ikke det aller mest pedagogiske å si:P )Vi pusser selvsagt hver kveld, så de gangene det har vært mareritt sier vi at det ikke er noe å være redd for fordi du er så flink til å pusse tennene dine og at Karius og Baktus ikke kommer. Vi legger også til at “mamma og pappa passer alltid på deg”
      Sabeltann er her også, men ikke skummel. Olivia synger: Skip o hoi, sabedabeda 😉 Håper dere slipper unna flere mareritt 🙂

    13. Haha uff, så godt mamma kommer til unnsetning 😉 Jeg husker fortsatt godt marerittet jeg hadde om Kaptein Sabeltann – sjørøverene kom og kidnappet pappa! 😂 Dog jeg var helt besatt, dro på showene og så ihjel filmene.. Litt skrekkblandet fryd der altså..

    14. Ånei! Husker fremdeles mamma komme løpende inn på mitt rom da jeg våknet i tårer etter at den onde heksen i Tornerose eller Hufsa hadde besøkt meg i drømmene. Husker at ingen ting var bedre enn en god klem fra mamma da!

    15. Huff stakkar lille :-/ Mitt “faste” mareritt som barn var at kaptein sabeltann kom å tok meg :-p Prøvd å løpe men det går jo ikke i en drøm :-p I dag er jeg 24 år og kan fremdels ha den samme drømmen :-s Finnes ikke redd kaptein sabeltann akkurat men :-p

    16. Smile litt.
      Eter ei natt i Abra Havn nå i helga, og møte med Kaptein Sabeltann på skuta hans, var det ei lita tulle som våknet her i går kveld gråtende. Lurte på hva det var og det var selvfølgelig Kaptein Sabeltann.
      Men med kos og forsikringer om at mamma er både sterkere og klokere enn Kaptein Sabeltann, sovnet hun søtt igjen. 🙂

    17. Cathrine Narum: Uff, ja. Ntåå <3 lille, jeg vil vel tro at om det er det ene eller andre, så er det noe barna vil få mareritt om uansett 🙂

      Jeg trudde ikke at Sabetann var skummel her heller, men det er vel en skrekkblandet fryd 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg