Kanin møter hund

Kaninungene har nå vært hos oss i 6 dager, de har blitt godt husvandte og hopper rett til oss når vi roper på de. De er begge fortrolige med jentenes håndtering, fordi jentene har vært rolige og forsiktige med de hele veien. 
Kaninungene har bodd inne siden vi fikk de, årsaken til det var at jeg ikke helt klarte å vente med å kjøpe kaniner når jeg kom over de to kaninene jeg anså som perfekte for vårt hjem. Siden uteplassen deres ikke er klar, er det å være inne det eneste alternativet for øyeblikket. 

Å ha kaninene inne slik som nå er ikke noe jeg så for meg, men jeg har skjønt hvor mange fordeler det er ved å ha de inne en stund. Kaninene er tilgjengelig for kos dagen lang, de blir vandt med at vi går rundt, plutselig høye lyder og barnehender som vil klappe. Det å ha de inne de første ukene trur jeg er spesielt positivt for båndingen mellom oss mennesker og kaninene, men også mellom kaninene og de tre andre firbeinte som bor i dette huset – nemlig Rottweileren vår Tyra og de to kattene. 

At kattene og hunden blir kjent med kaninungene er vel så viktig som at vi blir det. Kattene fanger rotter som er på størrelse med kaninene, så derfor er det veldig viktig at de ikke setter inn jegerinstinket når de ser de to små. Hunden vår har aldri hatt et jegerinstinkt, men hun er fremdeles like leken som en valp, og kan fort tro at alt som beveger seg rask er en leke hun skal stoppe meg labben. Med sine 35 kg kan en lekende lapp gjøre stor fare for de skjøre kaninskjelettene. 

Derfor er møte med de nyeste familiemedlemmene våre under svært kontrollerte rammer, og tilvenningen går gradvis. Tyra har fått kjenne på de nye luktene kaninene har bragt inn i huset, så har hun fått studere de to små hoppende i stua igjennom vinduet ute. Senere har hun fått snuse på buret kaninene er i når de ikke kan hoppe fritt rundt, og hilse på de to som er like nysgjerrige igjennom kaninburets gitter. Etter 4 dager med en gradvis tilvenning av de to små har Tyra fått lov til å være i samme rom som de løse kaninene, mot at hun måtte være på plassen sin (i sin egen seng) og studere de to små hoppe rundt. I går på den femte dagen fikk Tyra møte de to kaninungene nese til nese uten noen sperringer i mellom seg og dem.
Vi har en hund som er svært lydhør på komandoer, så jeg ba henne forsiktig komme fra sengen sin og legge seg paddeflat på gulvet i stuen. Vi har hatt et teppe liggende hvor vi har satt oss for kaninkos, og kaninene har blitt godt kjent med at dette teppet betyr kos og kanskje litt grønt. Så da Tyra og jeg la/satte oss på teppet kom de to nysgjerrige kaninungene til oss.  

Tyra fikk stadig beskjed om å ligge helt rolig, og selv om det er vanskelig i en slik spennende stund er hun god på komandoer og lå så stille hun fikk til, selv om halen logret ivrig, nesen pustet langt hurtigere enn normalt og øynene fulgte med på bevegelsene. 

Et vellykket første møte med de to små som gladelig hopper rundt som to viltre og lykkelige barn de er. Det blir litt ekstra vask på meg med kaniner inne, men allerede nå er det flere dobesøk i kanindoen, og ferre uhell på utsiden. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

    1. Du gir meg så mye inspirasjon både med barn og dyr. Du er helt fantastisk til å takle alt sammen 😊 hjemme har vi 3 katter, og ønsker oss kaniner. Er gøy å lese om dette nå for å se hvordan vi kan gjøre det om vi får kaniner.
      Elsker bloggen din ❤️

    2. Så søte! Tyra virker som en fantastisk familiehund 🙂
      Hadde vært gøy om du kunne filmen henne med kaninungene en gang!

    3. Naboene til barndomshjemmet mitt hadde hund og kanin sammen i mange år. Hunden var verdens snilleste blandingshund. Kaninen gikk fritt i huset og hagen hele dagen, og var kun i buret sitt om natten. De hadde inngjerdet tomt, og kaninen visste at hun kun fikk lov til å være i hagen og ikke lenger. Hun stakk aldri av, og de var veldig gode venner og ble en liten flokk 🙂 Du virker så flink med dyr Stine! Døtrene dine er heldige som får vokse opp med så mange firbente venner!

    4. Stine: Så herlig <3 Jeg har alltid hatt en stor kjærlighet til dyr, dessverre var mamma allergisk for enkelte, og pappa en motstander, så som barn ble det kun utedyr på meg, hest og kanin, men det er jeg veldig glad for 🙂

    5. Ja, jeg har en søster som er allergisk jeg også og en mor som ikke er så glad i dyr. Men nå er det kun et åe igjen av studiet, og da blir det katt på oss! Heldigvis har jeg svigerkatt enn så lenge 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg