Jeg har funnet fram den grå skålen med ordet “Snacks” på. I den skålen er det rester etter helgens smågodt, og det er noe rart med smågodt som har blitt liggende over helgen, det smaker så vanvittig mye bedre på en grå regnværsmandag.
Jeg nyter hver eneste seige fargeklump jeg putter i munnen, og tygger sagte for å kjenne hver smaksløk i munnen fange opp de fortryllende essensene av salt, surt og søtt.
Jeg nyter det faktum at alt jeg kan høre er lyden av kjeven som tygger seige karameller, og vanndrypp mot rutene. Det er om mulig enda mer magisk enn smaken av smågodt. For i dag har det vært planleggingsdag i barnehagen, og med fire barn på 2 , 3, 3 og 4 år igjennom 12 timer, har jeg fremdeles en pipende summelyd i øregangene. Alt jeg trenger er litt stillhet, og jeg nyyter…
.. til hva? Lyden av noe nytt.. Et leketøy som det tredje barnet i hus har vært å kjøpt seg i dag. En radiostyrt bil – den største han fant.
Jeg prøver å lukke ørene til den irriternde summelyden av en crosser som flyr frem og tilbake over plenenene rundt huset.. Jeg er ikke alene her jeg sitter å fortrenger, den store sorte hunden lettet på ørene av lyden og med sklitaklinger bortover stuegulvet traff hun vindusruten med et smell, så en påfølgende uling og hyl ettersom hun befant seg på feil side av vinduet.
Jeg klarer allikevel ikke å gjøre annet enn å le, her jeg sitter å ser på min fremtidige mann som er kledd opp i noe jeg vil påstå er et litt for stort regntøy i skrikende farger, for ute har himmelen åpnet seg, men hva gjør vel det når den splitter nye lekebilen er vanntett?
Han kan da være irriterende, men livet blir aldri kjedelig med denne mannen.
Og selv om vi begge to glemte 5 års dagen vår sammen den 6. juni og trengte en påminner av min ene forlover den 17. juni om at det bare var ett år igjen til bryllupet, så er det ikke fordi vi ikke elsker hverandre. Vi har det bare for gøy til å huske å markere enkelte få dager i året.
Jeg kunne jo ikke akkurat bli sint for at han glemte bort dagene heller!
Mannen i mitt liv, barnslig når han kan, men voksen når han må. Irriterrende når han vil, men morsom er han alltid.
– Speiltvillingene på Facebook –
Haha! Min AP kjører også radiostyrte biler! Han har hele bua (stabburet) fullt, og det er hans hobbyrom. Han har drevet med det siden han var 13 år og har vært med i VM 2 ganger! 😀 Ja, jeg er stolt 😉 Jeg også ler litt av det innimellom 😛 Det er godt de har noe å drive med så de får en pause fra damer, barn, jobb og oppussing 😉
Cathrine Narum: HAha! Herlig å høre 😀