“Har ikke råd til tre hestejenter”

Jeg husker klokkeklart den første turen vår til ultralyd. BT og jeg gikk hånd i hånd med spenning og panikk blandet om hverandre i det vi skulle få møte det som befant seg i magehulen for første gang. Vi kjente på frykten om at ikke alt var som det skulle, og spenningen på om vi skulle få en gutt eller ei jente. Vi ventet ikke to av det siste. 

Ut fra undersøkelsen, og bortover gangen på sykehuset var jeg oppløst i latter kvalt av hulkende gråt (definisjonen på skrekkblandet fryd). Min kjære samboer tok den uventede beskjeden bedre, men etter litt stille tenking fra hans side sa han: 

“Tre hestejenter ja! Det har jeg ikke råd til!” 

Det ser visst ut til at han må ta seg råd til det, unsett hvor usikker han selv er på disse store dyrene. For de to barna våre gjør ikke annet enn å glede seg til den dagen de endelig kan sitte på ryggen til Dronningen vår. 

Dronning har også fått en ny hestevenn, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kan kalle det en hestevenn? Jentene var skråsikker på at Dronning hadde fått baby, og det er kanskje ikke så rart, siden vi prøvde å få henne drektig i fjor sommer. Uansett er det godt å ha en hest som tar alle hester og ponnier under vingen sin. Min kjære samboer derimot skulle nok ønske vi kunne byttet ut Dronningen med utgaven ved siden av henne, som er mer på størrelse med hunden vår. 

– God helg – 


– Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snachat: Stinetuss – 

Siste innlegg