Nå er det ikke lenge til jeg kan feire ett års medlemskap med treningen, da jeg startet å trene august 2015. Jeg hadde lenge hatt trening i tankene, men samtidig var det lett å utsette. Da jeg til slutt ble pushet med på en treningstime, kom jeg på hvordan man føler seg etter å ha trent… Den ekstremt gode følelsen av å ha brukt kroppen. Jeg bestemte meg der og da, for at “nå skal jeg begynne!”. Jeg angret hele den neste uken, da jeg knapt klarte å gå opp og ned trapper, for ikke å glemme det å sette meg på do! Jeg var så støl som jeg aldri hadde vært, men da musklene omsider begynte å lege seg igjen kom jeg tilbake og fortsatte. 

Det tar tid å få resultater av trening, og siden jeg ser meg og min kropp hver dag, er det enda vanskeligere å legge merke til endringene. Men fra første stund merket jeg hvor godt det kjentes på innsiden å trene. Det er ingen løgn at energinivået blir høyere, og at hverdagen blir enklere. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Og selv om jeg vet at jeg er langt sterkere i dag, både fordi jeg ser det på min egen kropp, og fordi jeg løfter tyngre og løper lengre, så er det først når jeg ser tilbake i gamle bildearkiver at jeg virkelig forstår hvor mye kroppen min har endret seg. Vel, jeg innså det vel også da jeg endelig kunne finne frem shortsene og oppdaget til min store forskrekkelse at det kun var den ene shortsen som alltid har vært for stor, som passet i år – takk og lov for at skjørt finnes!

Jeg har aldri hatt problem med overvekt, eller så mye som et par kg for mye, for meg har det heller vært den andre veien. Under ammingen raste vekten i rekordfart. Jeg har nok en god forbrenning i utgangspunktet, og da jeg fullammet to babyer på samme tid var det ikke mer næring til å forsørge min egen kropp. Den skumle delen var at jeg begynte å like hvordan formene forsvant, selv uten at jeg endret på kostholdet eller jogget for å brenne bort caloriene. Jeg ble mer og mer opphengt i vektens tall, og midjens mål. 
Som 17 åring utviklet jeg depresjons-spiseforstyrrelser etter mine foreldres skillsmisse, og jeg kan enda huske hvor mange calorier det er i en skive gulost, eller i et glass melk. Med andre ord begynte jeg å havne på tynn is igjen, da kroppen på ny nærmet seg “skinn og bein”. 

 – 60 kg og nybakt mamma – 52 kg og mamma på andre året – 

For første gang i historien gleder jeg meg over vekta som blir tyngre. Det sistet året med trening har jeg gått opp 6 kg, og aldri før har jeg faktisk følt meg fornøyd i egen kropp. Treningen gir progresjonen jeg trenger. En sunnere og sterkere meg, gir et mye bedre selvbilde enn en usunn og tynn meg, som lurer på om jeg egentlig er tynn nok… 

– Speiltvillingene på Facebook –