Ny døgnrytme

Jeg tenker ofte på min samboer, men også på alle andre i hans situasjon når det kommer til hverdagen, full jobb og småbarn i hus. To timer av døgnet er alt Bjørn Tore rekker å se av sine barn i hverdagen. To raske timer som forsvinner i en middag og et bad, før det er leggetid. Hvor ofte tenker jeg ikke over hvor heldig jeg er som har muligheten til å levere barna sent og hente de tidlig i barnehagen, slik at jeg får så mye tid som mulig sammen med de to små. 

Torsdager har jeg stort sett alltid treningsfri, så denne dagen spiser vi en lang frokost sammen, og bruker lang tid før jeg leverer i barnehagen mellom 09:30 og 10:00. Rolige morninger, uten stress, uten mas, uten krangling – det er som balsam for mammahjertet. 

I dag skulle jeg ikke trene, og jeg hadde ingen planer om det. Jeg fikk tre og en halv time sammen med jentene denne morgen.. Jeg  leverte  08:30.. Tre og en halv time med sutring, knuffing og krangling på de to små, tre og en halv time med kjefting fra en upedagogisk mamma. 

De gode sovehjertene har sluttet å fungere, den siste uken har jentene stått opp mellom 5 og 6 hver dag. Siden jeg hver dag har trodd det har vært et engangstilfelle har jeg lagt meg mellom 00 og 01 hver dag.. 

Vårt desperate forsøk på å fortelle at det fremdeles var natta, fungerte like dårlig som å legge fra seg en fisk foran en katt og tro at fisken er like hel etter en halvtime. Solen hadde jo stått opp, og skinte inn på soverommet vårt som de trasket inn til da de våknet fra sitt mørke rom. I dag var det Olivia som våknet kl 5, og selv om hun la seg sammen med meg i sengen var det ikke snakk om å få mer søvn. Kvart på 6 kom Otilie også, hun krøp under dynen til pappaen sin, og sa med grøtet misfornøyd tone: “Jeg har så vondt i øynene mine! Jeg klarer ikke åpne de!” – Hmm, det var jo rart! tenkte jeg så trøtt at jeg ikke klarte å åpne øynene selv.

05:55 var det bare å gi opp kampen om å få de to til å roe seg i sengen vår. Den konstante sutringen om: “kan vi gåå neeeed!” var ikke til å holde ut mer. Trøtte som få satte jeg på en film på tv og gikk til kjøkkenet for å trakte litt kaffe – nei, en kanne med kaffe. Det var mitt beste forsøk på å få alle til å våkne uten å eksplodere på hverandre. Jeg husker knapt at Bjørn Tore reiste på jobben. 

Med søvn i øyne, hodet og kropp er det som om et sett horn stikker opp igjennom pannene på de to små – rettelse, på oss alle tre. I stedet for å slappe av i sofaen med frokost og en film, kunne det virke som om dagens oppgave var å provosere sin søster mest mulig. Et bein som stadig kom over grensen og dultet litt bort i den andre. En arm som helt “uskylding” måtte strekke litt på seg og som tilfeldigvis kom til å vifte søsteren sin litt i ansiktet. Krangel om puter og tepper og tallerkner. Så sladringen.. 

“Mamma, Tile gjør sånn!” 
“Mamma, Viva gjør sånn!” 

og så meg da: 

“TI STILL! Jeg GIDDER ikke å høre på den sladringen. Det trengs to for å krangle! SETT DERE I HVER DERES ENDE AV SOFAEN, det er jo ikke akkurat slik at vi har en så liten sofa at dere MÅ sitte klistret opp i hverandre og knuffe, krangle og sutre! MAKEN!”

Til barnehagen kom vi oss, og mitt siste forsøk på å lette litt på stemningen var å la jentene få med seg sin høyt elskede paraply fra Dyreparken i regnværet. Det var en kjempe suksess … helt   til   vi   faktisk   skulle   gå   fra   bilen   og   til   barnehagen. Vinden tok litt tak i paraplyen, og like greit er det at de store paraplyene skjuler ansiktene deres, for under den ene var det i alle fall et mindre lykkelig barn. 

/ Hurra for en god start på dagen og en ny døgnrytme til sommerferien 😉 


– Speiltvillingene på Facebook – 

16 kommentarer
    1. Hahaha, fantastisk! 😂 Måtte le når jeg leste igjennom, dette er noe av det “sjarmerende” med småbarnsfasen og særlig for oss med tvillinger kanskje.. Godt å høre man ikke er aleine! Folk med eldre barn sier jo at det meste er en fase bare og “alt til sin tid”.. Hurra for jobb og bhg, det er sundt for store og små tror jeg!
      Når man holder på rive av seg hue, så er det heldigvis godt at de gode øyeblikkene plutselig kommer! God sommer! ☀️ Hilsen en tvillingmamma med to sjarmerende, gode, fantete, trassete morgenfugler som står opp mellom 05:15-06:00 ca hver dag og de er 4år!

    2. Jeg synes det er så fint at du skriver sånne innlegg i blant og viser at det også hos deg finnes rotete rom, klissete gulv og sutrete barn. Det er så lett å glemme når man ser alle de fine bildene av de skjønne jentene og alle de nydelige tingene du lager. Man glemmer lett at det finnes så mye mer enn akkurat det lille som deles på bloggen. Det å bli minnet på at du også blir utålmodig og lei i blant, at alle barn klager og krangler, at ikke alle morgener er idylliske gjør at jeg senker skuldrene mine litt og rister av meg litt dårlig samvittighet for dårlige dager her hjemme, fordi jeg ble nettopp minnet på at sånn er det jo bare! Ha en fin dag videre!

    3. Uff, så slitsomt! Søvn er viktig altså, men ikke alltid så lett. Har to små som er urokråker på nettene, heldigvis står de ikke opp i 5-6 tida i tillegg. Vi prøvde sånn “soveklokke” på eldste. Fungerte fint. Da får ho ikke stå opp før (kua i dette tilfelle) har stått opp. Sover kua må hun ligge i senga. Verdt et forsøk… Evt blendingsgardiner i hele etasjen…😄🙈

    4. Linda: Haha! Ikke si at de fortsetter med dette hele året! Mamma mia! Da må i hvertfall jeg også få endret døgnrytmen min, og legge meg kl 21 om kvelden 🙂 Blir jo et vrak av for lite søvn (alle sammen) Haha.

    5. mammatil2: Det er lett å glemme når man leser en blogg ja, det er kanskje derfor jeg er opptatt av å fortelle om det litt mer uperfekte fra tid til annen også. For virkeligheten er jo ikke slik den fremstår i en blogg, det er jo bare bruddstykker, og da oftes de fine av dem 🙂
      Rist av deg dårlig samvittighet, heldigvis elsker de små rakkerungene våre oss like etter de har fått ristet av seg litt sinne og trass. <3

    6. Kristin: Her har vi vært vandt med barn som sover i 12-14 timer i strekk om nettene, så kan jo ikke klage. Men nå skjønner jeg hvordan de foreldrene som har barn som står opp før hanen galer, har det! Haha. Uff!
      Fortsetter denne nye “trenden” skal jeg helt klart kjøpe soveklokker til dem 🙂

    7. Unnskyld, men: Hahahahahaha! Jeg måtte bare :p Trøst deg med at du ikke er alene! :p Olivia er helt vill på trassen om dagen. Og etter å ha brukt en halvtime på å få begeret mitt til å renne over, jo da *knips* var hun plutselig blid igjen. Vel, det var hun alene om for å si det sånn, for jeg hadde jo nettopp blitt pottsur og kortlunta :p Og så var Sander “sur” samtidig fordi han var trøtt uten at jeg fikk han til å sove 😛 Og så var det middagen da.. Ja, nå skal det bli godt med sommerferie! :p
      Heldigvis husker vi raskt hvor høyt vi elsker dem, og så er det bare å glemme det som var og prøve å jobbe for en bedre morgendag! 🙂 Håper ettermiddagen og kvelden var bedre enn i morges 🙂

    8. Høres akkurat ut som min morgen dette. Begynte sent på jobb og tenkte å nyte en rolig morgen.
      Men lille bestemte seg for å starte dagen 04.40… Det resulterte bare i at hun ble mer og mer sutrete utover morgenen, så til slutt måtte jeg bare levere henne i bhg så jeg fikk nyte 15 min med ro før jobb.
      Jobber i bhg, og tidligere skjønte jeg meg aldri på foreldre som sto utenfor bhg da den åpnet. Men etter å ha fått en morgenfugl selv, skjønner jeg godt de foreldrene som leverer tidlig 😜

    9. Uff det er så slitsomt når de våkner så tidlig. Har en 3 åring selv og han har også begynt å våkne før seks igjen. Og med en 5 mnd gammel jente som ikke sover hele natta ennå, er jeg veldig glad vi er to foreldre som kan dele på å stå opp tidlig. Lykke til med den nye døgnrytmen håper den ikke vedvarer hele sommeren.

    10. Kom til å tenke på denne artikkelen og tenkte bare å dele den her. Veldig interessant lesning om “trassalderen”☺️ Har selv et barn på bare 6 mnd og det var en venninne av meg som tipset meg om artikkelen (vi er lærere begge to og kanskje litt over gjennomsnittet nerd når det kommer til å lese om slike temaer om barn og utvikling..🤓) Uansett, deler den kun fordi jeg synes det var interessant og kanskje også interessant for flere i målgruppen din her på bloggen☺️
      Må også si at jeg er veldig imponert over deg og kreativiteten din og jeg liker bloggen din kjempegodt! Følger deg hver dag, selv om dette er første gangen jeg legger igjen en kommentar. God helg ☀️
      http://www.dagbladet.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/

    11. Sunniva: Interessant artikkel 🙂 Jeg opplever allikevel at det er en stor forskjell på teori og praksis i barneoppdragelse. En hendelse er aldri lik, og selv om jeg ikke trur at barna er trass for å provosere meg, men at de er det for å utrykke seg selv, og sine følelser, så er det ikke alltid det går an å ta stilling til at barnet har lyst på godis i butikken, eller har tenkt til å gå innom huske, trampoline og ta en runde på sykkelen før man skal reise. Jeg forstår at de gjerne vil det, og min erfaring er at de lever så i nuet at de ikke forstår at vi voksene må si: “Nå må vi faktisk dra! og Nei, du kan ikke få godis bare fordi du har lyst på det”. Og med viljen til en treåring, så kan de fort havne hylene på gulvet og sparke med armer og bein fordi de ikke fikk viljen sin.

      Så hyggelig at du liker inspirasjonen jeg ønsker å dele 😀 <3

    12. Ja teori og praksis henger jo ikke alltid så godt sammen som forskere skal ha det til 🙊 Synes uansett at det var en fin måte å se “trassalderen” på -som noe som eeegentlig er positivt selv om det er vanskelig å tenke det der og da når det “står på” ☺️

    13. Sunniva: Veldig enig, det var en fin artikkel. Og innimellom er det godt å lese en slik artikkel bare for å få litt perspektiv. Det er fort å havne i samme sporet, og lett irritere seg av gammel vane på enkelte ting 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg