Spisevegring hos barna..

.. en forelders mareritt. 

Å ha barn som ikke vil spise har gitt oss store frustrasjoner og bekymringer den siste tiden. For hvor hyggelig blir dagen uten mat i magen? Og hvor skummelt er det om de ikke spiser nok over tid? 


Fra min første dag som mamma hadde jeg mang en mening om kosthold for mine to barn. Jeg var så fast bestemt på å amme at jeg endte med å tvillingamme i tillegg til å pumpe meg fem ganger i døgnet for å få nok melkeproduksjon til å mette to små. Da jentene var 6 måneder måtte jeg kaste inn håndkle, sliten og lei av brystmelken som ikke klarte å mettet de stadig mer sultne to små, uansett hvor mange ganger jeg sto opp om natten, kun for å pumpe meg. 

Da fast føde skulle introduserer var jeg helbestemt på å lage all mat fra bunnen, og ha store variasjoner med både hvitløk og urter for å vende de små til mye smak. Jeg hadde en sterk tro om at barn må lære seg til alle smaker, og kun ved introduskjon av mange ulike smaker og konsistenser helt i fra starten kunne jeg få barn som ikke plukket i maten.

Jeg oppnådde bådet målet og troen jeg hadde. Mine to barn spiste alt de fikk servert, selv per dags dato har kun oliven gått ut av munn igjen. Fiskeretter er livrettene, og av fiskerettene står sushi høyest på listen, for ikke å glemme syltet ingefær som de mauler som lørdagsgodteri. Der nest er det alltid grønnsakene som forsvinner først på tallerknen. De har rett og slett spist alt de har fått, med unntak av olivenen som de mener er litt sterk. 

Jeg så frustrasjonen til andre foreldre der barna ikke ville spise grønnsaker, mens jeg ble forbanna over at det ikke var grønnsaker på restauranters barnemenyer. 

Vårt eneste lille matproblem var tiden våre to kunne bruke på ett måltid. En halvtime til tre kvarter lengre enn hva deres pappa og jeg trengte på å spise en middagstallerken. For mellom hver bit skulle en hel historie fortelles. 

– Også må du huske å spise litt! Påminte vi gjentagende i tid og utide. 

Igjen tror jeg at vi som foreldre påvirker barnas forhold til mat, positivt og negativt. Jeg tror vi har endt opp med å gi et negativt syn på mat. Jeg tror vi har mast så mye på spise litt raskere, at vi har fått barn som vegrer seg for å spise. I dag er det knapt vi får i de mat, og jeg kan se hvordan mat vokser i munnene deres, hvor vanskelig det har blitt å svelge den ned, og hvor lite lyst de har til å ta en ny bit inn i munnen. 

Jeg tror det er vår egen feil, men samtidig skjønte jeg det ikke før det var for sent. Jeg tror ikke vi hadde klart å unngå det.

Under en barnehagehenting sa ansatt at de spiste litt lite i barnehagen. Da var ikke det egentlige problemet at de spiste lite, men så sakte at da de andre barna var ferdige hadde de ikke lengre tid til å fullføre sin egen matpakke. Dette var noe ansatte kunne bekrefte. 

Så vi prøvde hvert trisk vi kunne komme på for å få maten raskere ned. Resultatet virket motsatt, og med tanke på at barn uten mat ikke blir særlig hyggelig i løpet av en dag ble begymringen større og stemmene strengene. 

Det er ikke kresenheten som har truffet de i en alder av tre år. Det er spisevegring. De er likedan om det så er lørdagsgodteriet eller en is som blir servert. 

De forteller de ikke orker mer etter to biter av maten, og frustrasjonen i oss bygger seg større og større. 

Nå er det på tide at jeg slipper frykten og begynner å slappe av. De er verken syke eller utmattet, kanskje trenger de bare å kjenne på en sulte mage, fremfor å la den bli mett av mammas og pappas mas. 


Noen ganger tror jeg det viktigste som er, er å kunne se et problem i perspektiv, for så å innrømme sine egne feil. Jeg håper min egen innrømmelse av feil er veiskillet der jeg skjønner at det er jeg som må gjøre en endring for at mine barn igjen skal finne gleden ved mat. 

– Speiltvillingene på Facebook –

32 kommentarer
    1. Er helt enig med deg!! Jo mer mas, jo mindre spising.Da vi sluttet å mase, begynte yngstemann å spise mer. Vinn- vinn !!

    2. Hei Stine!
      Jeg tror du har kommet til rett konklusjon. Noen barn spiser helt enkelt mindre enn andre, og så lenge de er friske og fine så tror jeg det er best å bare ignorere at det blir spist litt mindre 🙂 Snakker av egen erfaring da jeg selv var og er en person som ikke er noen stor spiser (spiser alt men ikke mye av gangen). Ja skolens helsekontroller og hva folk synes (“nå er det bare skinn og being igjen”) var slitsomt, men de fikk meg hvertfall ikke til å spise mere av maset! Ignorer hva folk synes og fortsett i din stil, jeg er sikker på at det går fint med jentene dine usansett 🙂
      Jeg lurte på hva slags pumpe du brukte ved siden av ammingen?

    3. Kan det også være varmen? Mine spiser mindre på sommeren enn ellers, og jeg skylder på at de mister matlysten fordi det er så varmt. Vi har også vært flinke til å variere mat fra dag 1 med fast føde, og det har resultert i matglade barn. Det er vanlig at barn med autisme vegrer seg for mat, så dette er noe jeg er ganske stolt av 🙂 tror nok det er mye din fortjeneste også, jeg ble jo inspirert av deg.
      Men tilbake til dette innlegget; så lenge de får i seg nok væske så tror jeg ikke dere skal bekymre dere over at de spiser mindre fram til det vises/merkes på dem at de ikke får i seg nok næring 🙂 går alltids an å lage en grønnsaksmoothie eller lignende.

    4. Jeg tror du har helt rett i at du må ta det med ro. Prøve å ta ditt eget fokus bort fra at de ikke spiser. Berolige deg med at det er svært få barn i Norge som dør av sult. Om noen.
      Jeg forstår deg utrolig godt, har også tvillinger, og jeg tror det er omtrent samme alder? Mine er snart tre og ett halvt. Har samme “foringsfilosofi” som du: Barna har fått variert, hjemmelaget mat siden de begynte å spise fast føde, og det var rimelig tidlig. Vi har tilbudt, og ikke mast, og det har ført til at det aller meste har sklidd ned. I perioder har jeg syntes at de spiste for lite, men har tvunget meg til å puste med magen. Det har betalt seg. Nå de siste månedene har de begynt å spise veldig bra. MEN, jeg holdt på å gå i samme felle som deg, nemlig å ha for dårlig tid ved bordet. Det er ikke så rart, for man blir dratt med av hverdagsstresset. Så tenkte jeg at “Nå gjør vi noe annet”. Så jeg og mannen avtalte at nå blir vi bare sittende ved bordet etter at vi er ferdige å spise. Vi maser ikke på barna, hjelper dem hvis de ber om det osv. Og sakte men sikkert: De begynte å spise bedre.
      Lykke til, det er forferdelig når barna ikke spiser!
      PS: Vi har aldri kjøpt en barnemeny. Vi kjøper en voksenporsjon og ber restauranten dele den på to tallerker. Funker utmerket!

    5. Vi hadde akkurat det samme problemet når vår jente ble tre, hadde alltid spist med stor appetitt, men skulle plutselig ikke ha noe. Etter mye masing og frustrasjon så hørte vi på bestefars råd; alle barn spiser bare de blir sultne nok. Så hvis hun ikke ville ha, slapp hun å spise, fikk da heller ikke tilbud om noe annet eller snacks/frukt før neste måltid. Etter et par dager begynte det å snu (hun spiste selvfølgelig noe til hvert måltid, så gikk ikke uten mat) og etter noen måneder så spiste hun nesten alt igjen. Lykke til med dine. Imponert over hvor reflektert og flink du er med de:)

    6. Kjenner meg igjen i å be barnet spise «fortere». Takk for innlegget, det hjelper på når man blir blind på sine egne barn.

    7. Hei Stine!
      Vi foreldre gjør så godt vi kan, og vil det beste for barna våre. Du må ikke tenke at dere har gjort noe galt, eller ødelagt noe!
      Som deg, har jeg tilbudt variert mat hele tiden. Jeg har aldri matet minste, hun har holdt maten selv fra hun begynte med fast føde. Likevel har jeg “kresne” barn (som elsker fisk). Det går over, og det er grønnsaker på bordet hver dag her hos oss. De forsyner seg nok av dem etterhvert.
      Barn merker fort at det er mye følelser knyttet til mat for oss voksne. De forstår at vi så veldig gjerne vil at de skal spise. Min eldste datter brukte aktivt måltidet til å ta kontroll over seg selv og sin kropp – ved å nekte å spise. Ettersom månedene gikk ble JEG på et vis spiseforstyrret, på hennes vegne. Heldigvis fikk vi hjelp på helsestasjonen, og i dag (7 år gammel)
      har hun et godt forhold til mat. Løsningen for oss var å slutte med lokking og luring, fokusering og masing. Vi sa bare “Ok, vel bekomme”. Utenom måltidene ville hun gjerne gomle frukt eller knekkebrød eller noe, og det var faktisk helt greit. I tillegg var det nødvendig for meg å innse at friske barn regulerer matinntaket selv. Voksne bestemmer HVA, barn bestemmer HVOR MYE.
      Minsten, som er født i april -13, også mett etter to biter. Det handler mest om at hun ikke har tid til mat, det er jo så mye hun skulle ha gjort!! Henne er jeg ikke bekymret for, hun spiser gjerne som en hest til kvelds, eller hun tar det igjen dagen etter.
      Ble superlangt, dette, men jeg ville så gjerne dele våre erfaringer. Det er så fryktelig å tro at man har ødelagt alt, og så deilig å se etter 4 år at det har man absolutt ikke. Slapp av, stress ned, lag en kopp kaffe. Du har lov til å begynne på oppvasken dersom de drar ut måltidet, det kan faktisk være hyggelig. Lykke til!

    8. Jeg er lik jentene dine 🙂 gjennom hele barneskolen fikk jeg beskjed om å spise fortere, det gikk for sakte og jeg måtte ut til friminutt.. Den dag i dag spiser jeg sakte, type -alltid sist ved matborde- sakte 😅 men, hva kan en gjøre?! Jeg er bare sånn, og har kanskje alltid vært det. Du kan nok slappe av litt ja, som du skriver 🙂 sultne mennesker spiser 😊

    9. Du har sikkert fått beskjed om det.
      Men et stort tips er å IKKE gi barna mat når de spørr etter det i mellom måltidene. Da blir det som regel ikke bedre og barna lærer at de kan spise akkurat når det passer de. La de vente til neste måltid, så gir de etter å skjønnet at de må spise når det er tid for det 😊 Barn uten mat 1 dag har ingen skade av det.
      Klem fra barne- og ungdomsarbeider som jobber i barnehage med barn i samme situasjon

    10. Hei
      Vesla mi er det jeg kaller superkresen… Jeg hadde samme filosofi som deg,laget alt fra bunnen av og hun spiste i vei.
      Så begynte hun i barnehagen da hun var 15 mnd og BOOM !!! Da ville hun ikke ha annet enn knekkebrød og pasta.
      Litt bedre er hun nå i alder av 3, men måltidene er fortsatt noe herk….. Kunne ønske jeg kunne få i hun iallefall en type grønnsak og fisk://
      Så om du har noen tips eller oppskrifter tar jeg gjerne i mot:) Så veldig god ut den tomatsuppa,det liker hun! Toro sin😝

    11. Hei
      Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Som mamma, er det ingenting som er bedre enn å se ditt/dine barn spise. Men det skjønner man ikke før man har opplevd det motsatte! Dattera mi var alltid småspist, så maten ble tilsatt ernæring. Nå er hun 8 år, og jeg må stole på at når hun sier hun er mett, ja da er hun det..
      Håper det løsner hos dere etterhvert 👍🏻

    12. laget mat fra bunnen av jeg også med masse smak, mn allikevel nekter barna å spise grønnsaker den dag i dag. De er 2 og 3:) Går seg nok til

    13. Hei kjære deg! Godt å lese at det er flere som sliter med barn og spising, og håper du vet at du ikke er alene. Jeg har tvillingjenter som akkurat har fylt 5 år (derfor er jeg ofte innom bloggen din! :-)) og å spise har ofte vært problematisk, men som du sier: det er ikke at de er kresne, men de spiser alltid sakte og i perioder lite. Hva skal man gjøre med det? Jeg vet ikke, annet enn det rådet du selv gir: prøv å slapp av, så lenge barna er friske og ikke undervektige. Det går i perioder, det med å spise mye og lite. Og når du har tid-la barna være med å lage mat, selv om det er mer søl enn til hjelp. Skjære pølser i biter med en sløv kniv, legge selvvalgt fyll og revet ost på pizza , prøve å helle i mel og røre i en bolle osv, det har ofte gjort at de spiser mer her, for de har jo lagd maten selv! Syns det er flott av deg å “innrømme en feil” som jeg tror mange foreldre gjør, selv om den er ment i beste mening. Det inspirerer meg til og til å tenke meg om to ganger før jeg maser på jentene mine om at de må spise maten sin. Takk!

    14. Takk for at du skrev dette! Har ei lita jente på 1 1/2 år og kjenner meg godt igjen i det du skriver om å være bekymret om spisingen. Har forsøkt å ikke gjøre så mye ut av det og tenkt at hun spiser når hun er sulten, og det gjør hun jo. Men kjenner meg godt igjen i at det er lett å mase.

    15. Bra innlegg! Vi sliter også med noe av det samme. Dvs, vi har hatt ei jente som har vært veldig mye syk, og av den grunn spist veldig lite og omtrent ikke smakt på noe nytt i lange perioder. Dette har jo gjort at vi har brukt ekstremt mye tid på å forsøke å få i henne mat, som jeg tror har resultert i den samme type “masing” som du er inne på her. Nå er hun ikke så mye syk lengre (hun er 2,5 år) og har den siste tiden blitt veldig mye flinkere til å spise mer – samt smake på nye ting. Det er jo superbra, men jeg ser også at vi enda har en lang vei å gå. Selv om hun nå spiser bruker vi laaang tid på hvert måltid og hun putter sjelden noe inn i munnen uten at vi har mast om det. For hver bit er det mye tull og hun later som hun ikke vil ha mer osv. Jeg har begynt å si at jeg ikke orker dette tullet, men pappaen har ikke samme filosofi (han tør ikke helt å tenke som du sier – at hun dør jo ikke av å måtte gå fra bordet etter noen biter), så jeg ser hun får mye oppmerksomhet rundt spisingen fra han og fortsetter med mye tull rundt måltidene.
      Jeg vet jo ikke om min taktikk er den riktige, men jeg har mest tro på å ikke lage noe oppstyr og ikke mase. Da får hun ikke oppmerksomhet og jeg ser for meg at etter noen dager med sult og ingen oppmerksomhet er det sannsynlig at hun endrer seg. Tenker at det kanskje kan skje med dine også.. om de etter to biter sier nei, så er det helt greit, da får de ikke mer. Så vil de vel da kjenne litt på denne sulten selv uten at du verken spør eller maser om det.. da burde de jo snu? Husker jeg snakket med en helsesøster en gang som sa “ikke bekymre deg, for hun VIL spise når hun blir sulten nok!” og det er sikkert sant.
      Håper det ordner seg snart for dere!

    16. Jeg har en lillesøster på snart 5 år, og hun kan periodevis spise mindre enn i andre perioder, sånn er jo barn gjerne.. Men vi pleier å bruke litt “omvendt psykologi” – “du får ikke lov til å spise opp maten din altså”, litt sånn tullete – det funker hver gang… Det er såklart ikke alle barn det funker for, eller er så lett som det, men det er vel verdt å prøve, kanskje. Det blir liksom litt mer morsomt å spise maten sin når man tuller litt og sier at “neeeei, deeet får du ikke lov til”.. Håper jentene deres får tilbake matlysten snart!

    17. Madeleine: Det kan jo være, men det er jo ikke den brennende heten denne sommeren heller.
      Ingenting er bedre enn matglade barn 😀

      Smoothie, frukt og grønnsaker går ned på høykant, heldigvis

    18. Lilleulv: Høres veldig lurt ut! Her skal det ikke mases mer, selv om fristelsen for å rekke litt mer enn å spise middag er tilstedet. Godt å høre din historie.

      Jeg kjøper også voksenporsjon som jeg deler på to. Da spiser de og koser seg blant alt det gode 🙂

    19. Linda: Veldig godt å høre andres erfaringer rundt dette. Jeg tror ikke det er for sent å snu mattrenden, men jeg forstår også at jeg er vi voksene som må gjøre en endring, ikke barna. Blir spennende å se om de finner tilbake til den store apetitten de har hatt.

    20. Veronica: Åh <3 Jeg har faktisk en søster som er som deg også. Husker jeg pleide å telle hvor mange ganger hun tygde en bit da jeg var ferdig med å spise 😛 Haha.

    21. Mari: Uff, skjønner frustrasjonen. Det er mange som har opplevd det når barna begynner i barnehage. Jeg trur vi var heldige der fordi jentene var nesten 2 og et halvt år gamle da de begynte. Så kanskje var de allerede over den fasen hvor de lett ble påvirket av kresenhet til andre barn.

      Vanskelig å komme med noen konkrete matoppskrift, for her spiser jentene alt. Men liker hun poteter? om hun gjør det, kan du prøve å bytte den ut med søtpoteter? Helt nydelig å steke som båter i ovnen, eller som søtpotetstappe. Det er jo en grønnsak med mye nærlig. Kjempe godt sammen med torsk eller koteletter.

      Toro sin tomatsuppe ja 😛 Haha.
      Neida, men nesten like enkel å lage:
      Til fire:
      1 løk
      1 fed hvitløk
      Kutt opp og fres blankt i en kjele med olivenolje.

      to bokser hakkede tomater
      ca en halv basilicumpotte (frisk)
      Litt salt, pepper, chilikrydder, og en ss sukker for å dempe bitterheten til tomater.

      – Ha tomatene oppi løken, kjør med stavmikser til en jevn suppe, spe på med vann til ønskelig suppetykkelse. Finkutt basilicum og smak til med krydder.

      Du kan også bruke macaroni oppi. Så klart fullkorn 😉

    22. Berit: Så alt for enkelt, spesielt om man skal noe og man har litt drålig tid i tillegg til at man vet at sutring og trass kommer lett på tom mage! :O

    23. ano: Jeg trur det! Nå har jeg oversett spisingen de to siste dagene, og i stedet for å si; “du må spise litt til, du har knapt rørt maten din” Så har jeg sagt: “Hvis du vil ha mer mat, så kan du spise nå, men hvis du er mett, så er det greit”
      Jeg har også begynt å legge mye mindre på talleknen, et halvt polarbrød i stedet for et helt for eksempel, det virker som det er mer overkommerlig å spise, og så stolte når de spiser opp maten på tallerknen.

      Håper vi klarer å snu matgleden igjen

    24. TDE: Godt tips, men vi har brukt det også. De ler og syns det er gøy, forteller til svar at: Joo, det klarer de. Allikvel er det ikke stort mer som går ned av den grunn.

    25. Gutten min bruker også fryktelig lang tid på å spise. Er spent på hvordan det blir nå som han begynner i barnehagen. Håper det går seg til når han ser at de andre barna spiser fortere. Skal prøve å unngå masing. 🙂 ang. innlegget over syns jeg at foreldrene dine var litt for “tøffe” når de lot din søster være barnevakt. Det hadde nok ikke jeg gjort! 😉 men ser ut til at det stort sett gikk bra. 🙂

    26. Ma: Ja, spennende å se det, en dag går det seg nok til uansett 🙂
      Det gikk stort sett veldig bra det, og det var jo ikke før hun kanskje var 14 og jeg 8 hvor hun passet meg hjemme en kveld i ny og ned 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg