Søvn? Hva er det?

Det var faktisk en gang, da jeg våknet av vekkerklokken og gikk ned for å drikke en kopp kaffe før ungene sto opp… Det er så klart historie i dag. Den “rolige” morgenen starter gjerne i stedet på denne måten: Før klokken har slått slaget 07:00, står det ett eller to barn ved siden av sengen og sier: “MAMMA! Kan vi gå ned!”. Hver gang får jeg lyst til å snu meg rundt og late som jeg ikke hører et kløyva ord, men i stedet mumler jeg: “Det heter: God morgen”. 

Det er et mas uten like, hyl og skrik om jeg ikke spretter opp, og når tre jenter blir morragrettene på samme tid, er det ikke akkurat noen god stemning i hus. 
“KAN VI GÅ NED!” “MAMMA! KAN VI GÅ NED, DET ER MORGEN!” “MAAAAMMAAA!” “DU MÅ STÅ OPP!” 
“GÅR DET IKKE AN Å SLAPPE AV LITT? JEG REKKER IKKE ÅPNE ØYNENE FØR DERE MASER! VEKKEKLOKKA HAR IKKE EN GANG RINGT OG DERE KLARER Å GÅ NED TRAPPA PÅ EGENHÅND!”

Jeg tror jo så klart at det er et engangstillfellet at jentene står opp så tidlig som 6 og halv 7 – det til tross for at de har gjort det i et halvt år. Hvilket betyr at jeg ikke har endret min egen vane med å legge meg litt for sent, og alt for sent til å stå opp kl 6.. 

Men søvn, hva er vel det igjen? Denne natta våknet datteren min klokken 00:30, selv hadde jeg ikke mer enn så vidt rukket å sovne. Hun ville ikke sove videre hos seg selv, og snek seg under dynen min. Jeg var for trøtt til å gjøre noe som helst med det, selv om jeg allerede da visste at jeg ville få en helvetesnatt. Tre mennesker i en 150 seng, er og blir alt for trangt. Denne natta lå jeg i tillegg i midten. 

Klokken 3 våknet jeg panisk fordi jeg satt fast. Det alt for lange håret mitt lå under hodene til samboeren min og barn mitt, slik at det ikke var mulig å rikke hodet en cm til siden uten at det rev i skallen på meg. Jeg lå på ryggen, og datteren min brukte meg som en koseklut med hode på den høyre skulderen min, og en arm over brystet mitt. Samboeren min brukte meg som en pølsepute for gravide, der han lå på siden med et bein krøllet over underkroppen min og en arm som holdt godt fast om overkroppen min. 

I en våken tilstand hadde jeg elsket å få så mye oppmerksomhet fra to mennesker jeg er så glad i, men i drømmeland føltes det mer ut som en kveleslange hadde kveilet seg om kroppen min, klar for å sluke sitt bytte etter å ha kvalt meg… 

Jeg ble allikevel liggende der i klaustrofobien min, uten å dytte vekk de to som brukte meg for selv å ligge behagelig. Bedre med en sliten mamma enn ett våkent barn og en trøtt kjæreste i tillegg, tenkte jeg og begynte klokken halv 4 om natten å dagdrømme om kongefrokosten jeg skulle lage til meg selv for å snu en uperfekt start på dagen til en ganske mye bedre!


 

Jeg gleder meg til jentene tenåringer. Da skal jeg stå opp klokken 6 om morgen, gå inn på rommet deres, og rope: STÅ OPP! DET ER MORGEN! JEG ER SULTEN!! 

/Hevnen er søt 😉 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Siste innlegg