Barnas reaksjon på kaninbabyer

I dag er de sju kaninebabyene blitt en hel uke gamle, jeg har endelig begynt å senke skuldrene for om de overlever eller ikke. Nå har de alle begynt å hente seg inn etter den tøffe starten, og alle dier melk fra mor når jeg legger de til. Miffi har fremdeles ikke funnet morsinstinktet sitt, men hun har masser av melk. Derfor legger jeg til kaninene morgen og kveld, slik at de får i seg den verdifulle morsmelken. 

Nå som det ikke står om liv og død har også jentene fått lov til å være litt mer delaktig i kaninstell, noe de har kriblet i fingrene etter helt siden de for første gang så de syv bittesmå. 

Kullet ble født natt til torsdag, men vi fortalte ingenting til jentene før fredagskvelden kom. For å gi kaninmor og ungene mest mulig ro, så vi at den enkleste løsningen var å la jentene vente litt med å få høre hva som var skjedd. Da jeg prøve å forklare at syv små kaninbabyer var født skjedde det noe ganske morsomt. 

Jeg satte meg ned med jentene før vi skulle gå inn til kaninene, jeg fortalte at Miffi hadde fått syv små kaninbabyer, og forberedte dem på hvordan vi skulle oppføre oss når vi gikk inn for å se. 

“Men mamma?” sa Olivia, og fortsatte: “Vi skal ikke ha kaninbabyer vi!”. Jeg tenkte de ikke helt forsto, så jeg sa en gang til: “Miffi har fått babyer”. “Nei-ei, du sa det!” sa Otilie. “Hva sa jeg?”, spurte jeg og hun svarte “At vi ikke skulle ha kaninbabyer”. Olivia tok over igjen: “Husker du ikke? Kløver var hos tannlegen, neei, ehh… dyrlegen! Og da skulle de ikke få babyer” 

Jeg lo, og jeg lo. For knappe en måned siden hadde jentene vært med til veterinæren for å hente Kløver etter kastrering. Det holdt så klart ikke for to treåringer å få høre at vi bare skulle hente kaninen vår hos legen. Olivia som er eieren av Kløver ble oppriktig lei seg da jeg sa at han hadde vært hos dyrlegen: “Men mamma, da blir jeg jo lei meg da, når Kløver ikke er hjemme hos meg!” Og så var det bare å forklare som best jeg kunne på alle “hvorfor det” jeg ble møtt med fordi jeg hadde sendt Kløver til dyrlegen. 

“Dere har helt rett, det var ikke meningen av vi skulle få kaninbabyer, men så kom de allikevel” Sa jeg og jeg så at de nå begynte å skjønne at jeg ikke tullet med dem, og at vi helt på ekte faktisk hadde fått syv kaniner til. 

For jentenes del, kunne det ikke passet bedre med høstferie denne uken. Hver morgen hopper de inn i morgenkåpen sin og gjør seg klare til å se på når matingen av syv små skal skje. Forsiktig forsiktig koser de og snakker de med de som ikke dier mor, og så forteller de: “Du blir lik på pappaen din, og du blir lik på mammaen din, for du er brun og du er hvit” 

Våre små hjerteknusere


– Speiltvillingene på Facebook – 

    1. Er kaninungene sammen med begge kaninene ? Isåfall ville jeg skilt dem, da kaninfar gjerne spiser ungene å moren blir stresset av flere der 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg