Se som vi gror! 

Denne lille gjengen holdt på å sulte fra oss, da vi etter to døgn fikk bekreftet på film at kaninmor ikke ga babyene sine mat. Det ble en ganske så tøff start for syv bitte små, med sult, dehydrering og kalde kropper. Jeg ble nødt til å gripe inn, om kullet skulle overleve med en mor uten morsinstinkt. (Om du ikke har lest om kaninkullet vårt fra før av, kan du gjøre det HER)

I det første innlegget ↑ , delte jeg bilde av kaninmor som lå på ryggen slik at ungene skulle få ammet. Dette er teknikken som veldig mange bruker, og var en livreddende faktor for de små hos oss, da de var så slappe at de måtte få sine første tårer servert så gratis som mulig. Det å legge en kanin på ryggen er feil, og jeg ser viktigheten med å poengtere det, selv om vi gjorde dette i en kritisk fase av kaninbabyenes liv. 

Mandagen da vi fikk tak i melkeerstatning for kaninene, som er vikingmelk fra daglivarebutikk, så fikk de syv små tilbake varme og energi i kroppene sine. Fra da av har jeg brukt en annen metode på ammehjelpen, som fungerer utrolig godt nå som ungene orker å jobbe litt for melken selv. 

Kaninmor får stå på gulvet hvor hun har det tryggest med seg selv, før jeg slipper to og to kaniner til henne slik at de kan die melk fra henne. Jeg holder et lett grep på kaninmor så hun ikke skal hoppe av gårde og lar kaninungene få die i ca 5 minutter hver. Det er den tiden en kaninmor normalt bruker når hun er ved redet og gir kullet sitt mat. Hver morgen og hver kveld, får de syv små die melk, og jeg har sett at melkeproduksjonen har økt med dagene. 

Det aller beste er så klart at ungene får kaninmelk, så vi kommer til å holde på med dette til de ikke skal ha mer melk, om mor tillater det. Miffi viser ingen morsinstinkter for kaninbabyene, men hun viser nysgjerrighet og er ikke plaget av de. 

Midt på dagen gir jeg de i tillegg littt ekstra påfyll, i form av vikingmelk. Mor er en ren løvehode-kanin, og far er en hermelin/løvehode-blanding, de to rasene får normalt mellom 2 og 4 unger i kullet, så da sier det seg selv at et kull på 7 er mange. En kanin har 10 bryster, der 8 av dem kan produsere melk. Det skal derfor i teorien gå fint å fostre opp 7 unger, men jeg ser at de siste som dier ikke får like store og fine mager som de første, og derfor har jeg valgt å gi de litt ekstra påfyll en gang om dagen. 

Vikinkmelken varmer jeg opp slik at den er kroppstemperert, før jeg gir de små melken med en medisinsprøyte. De er klin gærne etter melken fra mor, og ikke like glad i vikingmelken, men den går ned og metter fram til kveldspuppen. 

Det er virkelig moro å se at det nå endelig går i riktig retning, og at de små kaninene legger på seg for hver dag. Jentene synes det er kjempe spennende, og de hjelper mer enn gjerne til når det er tid for mat og stell til både kaninmor og kaninbabyer, og kaninpappa som for tiden er ungkar ute i hagen. 

For en gjeng dette kommer til å bli! Veldig spennende å se fargene nå som pelsen vokser ut. 

Ha en fin lørdag!
 

– Speiltvillingene på facebook –