Han lurte lenge på å klippe av seg alt håret, for alt håret han hadde begynte å bli litt tynt på toppen. Jeg syntes det bare var sporty om han gjorde det og jeg sa: “Kjør på. Heller ikke noe hår, enn tre fjoner i en hentesveis, sier bare jeg. Og blir det for ille så vokser det jo ut igjen, enn så lenge”. 

Til slutt mannet han seg opp, gikk på badet og tok maskinen over lokkene til det bare sto et par millimeter igjen. “Jeg lurer på hva jentene kommer til å si” var en av de første setningen han sa da håret var av. Forskjellen var stor, ingen tvil om det, og øyet trengte litt tid til tilvenning. 

Dagen etter kom han hjem til middag, jentene hadde fremdeles ikke sett han enda siden det var kvelden da håret forsvant. Han satte seg ned ved bordet og dro capsen av, et kort sekund gikk før: 

“men, pappa! Har du klippet deg?” spurte datteren med store øyne

“Ja” svarte han. 

“Har du vært hos frisøren?” spurte den andre datteren 

“Nei” 

“Hvem har klippet deg da?” 

“Jeg klippet meg selv”

Med store øyne så de to jentene på pappaen sin, så lo de to hjertelig før de liret fra seg ærligheten kun barn kan komme med: 

“Det  var  litt  morsomt!” sa hun ene mellom latteren, mens hun andre fullførte:

“Litt  kort  kankje!?” og så lo hun også.

Det brøyt ut latteren rundt hele bordet, men da vi omsider fikk tilbake pusten så ble vi enige om at pappaen var veldig fin med sin nye (morsomme og litt korte) frisyre. 🙂 

/ Heller ikke noe, enn tre fjoner i en hentesviss! 

– Speiltvillingene på Facebook –