Våkne nattebarn

Jeg husker hvilken støtte jordmor ga meg under svangerskapskontrollen på helsestasjonen, det hun sa var: “Du kan ikke vite nå om du kommer til å oppleve barseltiden som tøff eller koselig. En baby med kolikk kan være ti ganger mer slitsomt en to babyer uten kolikk. Men får du to babyer med kolikk, så kommer vi og hjelper til slik at du kan legge deg nedpå litt, eller komme deg ut om det er det du trenger.” 

Vi fikk et åpent tilbud om hjemmehjelp allerede før barna var født. Vi hadde aldri det, fordi jeg ønsket å se hvordan det gikk først, men bare det å vite at jeg hadde den muligheten da pappaen skulle tilbake på jobb og etterlot meg nybakt med to små var enormt betryggende. Som 22 åring og mor for første gang til tvillinger var det klart at jeg hadde mange bekymringen for hvordan jeg skulle takle alt sammen. Med det gikk som tog på skinner, det var noen tekninske feil og stopp av og til, men stort sett så gled vi med jevn fart framover. 

Barna sov seg igjennom det første året, og det var ikke stort vi kunne klage over. Til tross for at vi i teorien skulle ha dobbelt opp, så føltes det aldri slik. 

I natt derimot kan jeg sverge på at ordtaket, en er som ingen, to er som ti, stemte. 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

Jeg er sikker på at de begge våknet 4 ganger hver seg i løpet av nattens timer. 4 ganger hadde vært mer enn nok det, men ganges det med to, er det ikke mye til søvn det blir igjen på to foreldre. 

Det får meg til å beundre alle der ute som har barn med lakenskrekk, for hvilken tortur det er! Alt av sunn fornuft var forsvunnet som dug for solen da jeg i dag sto opp med to pottesure og trøtte barn. Pedagogisk tilnærming sa du? Åh, neida, i dag gikk vi for en konkurranse om å skrike høyest mulig til hverandre.

Jeg hadde ikke et snev av forståelse for at de to tuppene var sure fordi nattessøvnen hadde vært dårlig, min hadde vært verre, og det skulle de bare få lov til å føle på. 

Så jeg sier som Sigrid Bonde Tussvik: I natt øødela jeg barna mine, jeg skreek og kjeftet og holdt på.. 

Så tenker jeg at det ordner seg allikevel jeg. 

Det ble ikke en eneste sammenhengende time med søvn denne natten, så jeg trøster meg med at det ikke kan bli stort verre. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

    1. Jeg tror det er sunt for barna å se foreldrene sinte av og til, slik at de skjønner når ting ikke er greit. Håper virkelig natten i natt blir bedre for dere alle sammen:)

    2. Beklager å måtte si det men det er faktisk litt deilig at andre opplever det slik også .. 😅 Her er det ingenting som heter pedagogikk klokken 3 på natten når begge barna prøver å skrike over hverandre.. Det er godt å vite at man ikke er alene i å ikke være “super mamma som prater med innestemme 24/7” Takk for at du er ærlig!!!

    3. Kjenner meg så godt igjen! Tenkte på Sigrid allerede da jeg kom over innlegget du hadde delt på Facebook 😂 Ihuga Tusvik og Tønne her også ☺️😃
      Håper denne natta blir roligere for dere! 😊

    4. Litt off topic, men har lært å sy forskjellige plagg ved å lese bloggen din 🙂 For noen uker siden klarte jeg ikke å få opp undertråden og nå syr jeg klær så det spruter. Takk for inspirasjon! Og med ønske om en god natt søvn 😛

    5. Takk for at du deler! Jeg har ingen barn selv, men er så lei av denne “trenden” som har kommet at alt er så perfekt og at ingen gjør feil. Har nesten prestasjonangst allerede for den tiden jeg selv forhåpentligvis skal bli mor ;D
      Den nakne sannheten er den beste og alle kan ikke klare å være pedagogiske foreldre 100% av tiden 😀

    6. Jeg har det sånn hver natt og hatt det slik siden første mann kom for 6 år siden. Minste på 3,5 år sover aldri natten igjennom og jeg kan ikke huske sist jeg hadde sengen alene med mannen min utenom når vi har barnevakt da. Forferdelig frustrerende!
      Jeg er så sliten og lite pedagogisk rett om dagen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!

    7. Hehe, er det fælt å si at det er godt å lese at andre og opplever sånt? :p ikke at jeg unner noen foreldre å ha små søvnterrorister, men det er sant det at delt glede er dobbel glede, men delt sorg er halv sorg 😉 Min lille nydelige gutt har vel nesten ikke sovet en hel natt siden han ble født.. :p han blir 4 i april 😛 mer enn en gang jeg har stått å brølt kl 3 på natten…det finnes ingenting som heter fornuft når man er så trøtt at det gjør vondt!
      Har ligget på madrass på rommet hans, hatt han mellom oss, prøvd tusen forskjellige leggetider og teknikker (utenom “gråtekurer”) … Det er jammen frustrerende, men det er jo heller ingen tvil om at di små trollene er verd hver en søvnløs natt og alt som følger med.
      Også helt i slutten av denne dårlig formulerte kommentaren, vil jeg bare få si at du er virkelig et friskt pust i “mammabloggverdenen”! Du sprer så mye gode vibber og positivitet samtidig som du ikke pynter på virkeligheten. Heier på deg 🙂

    8. Cathrine Nybakke: Uff uff uff! Jeg får helt vondt på dine vegne! Håper virkelig du har noen som kan passe de fra tid til annen slik at du kan puste helt ut og sove til du våkner av deg selv <3 God klem her i fra!

    9. sc: Delt sorg er halv sorg 😀 Helt klart!
      Phuhuu, ja da kan du jo egentlig bare få lov til å godte deg over at vi har en våken natt i ny og ned! 😛
      Det er frustrende ja, uten tvil.
      Jeg må si du formulerte kommentaren din godt 😀 Det var herlig lesning for meg i alle fall, så tusen takk. Og tusen takk igjen for slike rosende ord på slutten <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg