Iherdig har to små i lange tider øvd på den store kunsten det er å kunne plystre. Luftstrøm på luftstrøm har blitt blåst ut igjennom en o-formet munn. Uten annen lyd enn en svak hvisling som følger av luften – til stor frustrasjon så klart.
De har studert mitt ansikt og stått i speilet for å øve. “Hullet i leppene må nok bli enda mindre om det skal komme ut lyd” har jeg tipset dem.
Endelig var dagen kommet, den første tone strømmet ut igjennom leppene, så den neste, og så en hel haug.. Ti minutter senere oppdaget mammaen at det kunne vært en idé og latt være å komme med tips og trisk for å lære kunsten av å plystre.
Men så sa den lille plutselig:
“Nå er det ikke noe mer strøm i leppene mine, de må nok lade litt” og alt som kom ut var lyden av luft som strømmet.
– Speiltvillingene på Facebook –
Såååå skjønne jenter <3 <3 Ha en forsatt fin kveld 🙂
Det er jo sjarmerende da <3
Storesøsteren min hater plystring- det blir jo til at man gjør det med vilje når hu er i nærheten 😛 Man må jo ta igjen for all julingen hu gav oss som mindre (hu er eldst i flokken), ha ha..
Kan du lage et innlegg med diverse utstyr du har hatt til barna dine opp gjennom årene?
Senger, vogner, bilstoler… Hva som var nyttig, hva du kunne klart deg uten, hvor lenge det var i bruk…
Så herlig en kommentar 😊 De sier så mye artig de små 😉
charlotte79: 😀 Takk!
Elin Slåen: HAha, helt klart 🙂
Nora: Det tror jeg kanskje du kan finne en del av i arkivet? 🙂
Monica BJ: Veldig også <3