Tvillingtid

Jeg hadde glemt hvor gode venner de kunne være.. 

 

Noen ganger undrer jeg meg over hvordan det kan virke som om en tvilling ikke ville vært hel uten den andre, som om de to barna med samme DNA utfyller hverandre, slik et menneske utfyller seg selv fordi det mennesket ikke delte seg til å bli to mennesker. Men så undrer jeg meg over hvordan to mennesker skapt som én helt i begynnelsen, også kan utvikle seg til å bli så ulike, til tross for at de tilsynelatende er identiske. 

Livet som tvilling er veldig trygt når verden rundt blir skummel og trist, men livet som tvilling betyr også at man konkurrere om den minste lille ting. Det er ikke lenge siden jeg fikk blåst ut til min beste venninne om hva et tvillingpar kan finne på å krangle om – og det hele dagen lang. Ved sin siden har de en sjelevenn, men på sekunder kan sjelevennen fort bli livets største erkefiende. 

Det har alt gått 9 dager siden tvillingene i dette hus tok sommerferie fra barnehagen. Og siden da har det ikke vært et kjedelig øyeblikk. 8 dager tilbragt på feire i Danmark med masse familie rundt seg, og nok en dag etter det med en ny runde sosial omgang med gode venner. I dag var dagen hvor dagens planer besto av: en tur på butikken, sette på en klesvask – og det var det hele. 

Etter en Disney film og frokost i stuen, forsvant de to tuppene på fire år opp til soverommet sitt i andre etasje. Jeg satte meg ned med en varm kopp kaffe og brukte en times tid på dataen. Jeg gjentar – en times tid, hvor jeg atpåtil rakk å fylle på kaffekoppen og drikke den også opp før den ble kald. 

Jeg satte på den planlagte klesvasken, og ryddet litt på kjøkkenet, jeg tok et par søpleposer i hånden og ropte opp:”Jeg går bare ut med søpla og tar en tur innom hos kaninene for å gi de mat!” og tilbake hørte jeg et samstemt:” OK mamma!” 

Jeg fant ut at jeg også kunne rake kaningården og skifte ut flis og høy mens jeg først var ute. Så gikk jeg inn, og satte meg tilbake på dataen hvor jeg jobbet i enda en time. 

Jeg var riktignok oppom rommet et par ganger, bare for å se med mine egne øyne at mine barn faktisk var bestevenner og oppførte seg som det. 

Tre timer gikk det før de to beveget seg ut fra soverommet og ned til stuen. Og på de tre timene var alt jeg hørte: stemmer igjennom huset som lekte  med stor iver og glede, og barneføtter som trampet fram og tilbake over meg med jevne mellomrom. 

I dag var det godt å bare være Otilie og Olivia – to tvillinger som i sine 4 år alltid har kranglet over at de sitter oppå hverandre, to tvillinger som aldri har klart å sitte i fra hverandre. 


– Speiltvillingene på facebook – 

3 kommentarer
    1. Kjenner meg veldig igjen, mine tvillinger er nå 3.5 år- bestevenner og fiender om hverandre- men de to kan virkelig leke sammen, helt fantastisk at de alltid har en lekekamerat. Syntes litt synd på minstemann som ikke har en tvilling.

    2. Ååå, det er så gøy å lese om jentene dine da jeg selv har eneggede jenter på 1,5 år og gleder meg til å se hvordan de utvikles fremover.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg