Puppekatastrofen


I dag vet jeg ikke riktig om jeg kan si: “borte bra, hjemme best”, vi er kommet hjem igjen etter 6 dager på hytta i Sverige, vi hadde masse gode venner på besøk hele uken, og været var fortryllende. Internett derimot er ikke den sterkeste der, så etter å ha brukt typ halvannen time på å få ut et kort innlegg, ga jeg opp. Jeg har snart vært en sosial medie”slave” i 4 år, så noen dagers pause føles godt, selv om jeg får litt abstinenser av det. Sånn sett er det godt å være hjemme igjen, og i dag har jeg lyst til å starte dagens innlegg med å dele ett humoristisk innlegg jeg publiserte for 2 år siden. 


Pupp er pupp 

Jeg leste en gang at brystene til kvinner slutter å vokse ved fylte 20 år. Dette var en faktasetning jeg holdt fast ved helt til den 9. mars 2011. Jeg våknet opp den morgen, tittet ned på puppene og sa til dem: “Jepp, jenter, da var løpet kjørt. Litt skuffet må jeg få lov å være!”

Det ble liksom aldri noe ut av puppene mine, og jeg kan vel bare være glad for at mannen min har små hender. Det gjør de i hvert fall nesten til en håndfull, men bare nesten..


– Jeg prøvde å være optimist, men jeg trur løpet er kjørt jenter, eller vent nå litt… – 

 

Et år etter, i en alder av 21 ble jeg gravid, på samme tid var min beste venninne gravid med termin fire måneder før meg. Hun byttet ut BH-størrelse for BH-størrelse jo lengre ut i svangerskapet hun kom og jeg gledet meg til å gjøre det samme. 

Det var bare det at.. det skjedde liksom ikke med meg.. 

Så kom dagen da puppene endelig skulle få vise hva de var lagt for. Ammetiden! Jeg ga alt, dette skulle jeg få til, om det så måtte koste meg halve døgnet i pumping og amming. Det gjorde det også, men jeg klarte det. Seks måneder med dobbeltamming.. 


– Dokumenteres det ikke, har det ikke skjedd! Her skal det fanden meg dokumenteres – 

I hele seks måneder, kunne jeg våkne opp med to fjell på brystet. Lekre var de, men steike så vonde! “IKKE RØRE!” fikk min mann streng beskjed om, det var i fare for egen smerte og hans ve og vel, det er jo ikke så kult å få en melkesprut i fleisen.

En annen venninne av meg ga meg et nytt håp da hun fortalte om sin søster som hadde fått store pupper etter noen runder med amming, selv etter at ammingen var over forble puppene velproposjonerte og store.

Men så var det som om noen stakk nål i ballongene, og jeg kunne høre lyden av luft som forsvant.. Fsssshhjj!!! 


– Hva skjedde med disse brød’a? – 

Takk skal dere ha, jenter. Dere sugde ut det lille av hva som kunne kalles pupp fra mora deres. Nå er de til og med mindre enn utgangspunktet den dagen jeg fylte tjue… 

Det beste var kanskje den dagen pappaen min kom en varm sommerdag jeg var ute i bikinioverdel og han sa: “jøsses, jeg synes ikke det er noe pupper igjen på deg jeg!” 
– Åh, takk for opplysningen, det var jeg virkelig ikke klar over 😉 

/ tapt løp – pupp får være pupp, liten eller stor! Bedre enn melkespreng uansett. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

    1. Følern! Her vokste de ikke en cm i svangerskapet, og ammingen gikk ikke pga størrelsen på de + dårlig sugetak på baby. Jaja!

    2. Aldri forstått problematikken med små pupper igrunn, alltid hatt store. Men så ble jeg gravid og joda de vokste jo, også under ammingen. Store og vonde. Så var ammingen over og jeg kjenner meg igjen i “pffff” lyden, for nå er det flatt! Men men, pupp får værra pupp 😉

    3. Vet du, jeg tror det må være en kvinnegreie – å aldri være fornøyd med det man har :p
      Jeg har digre naturlige bryster. Startet allerede på barneskolen, og stoppet ikke før jeg fylte størrelse 75G (!!) Og jeg kunne gitt min høyre arm for å ha mindre pepper, helst ingenting. Så, skal vi bytte 😉

    4. Et deilig innlegg å lese i grunn! Godt du setter ord på det så alle vi andre i samme båt kan føle oss litt normale 😉

    5. Har akkurat samme “problem”…
      Bortsett for at jeg ikke har barn og har hatt midlertidige store.
      Da jeg var 17 og på sydentur med familien min og nabofamilien, fikk jeg høre fra mor i nabofamilien som hjalp meg med å holde håndkle mens jeg skiftet på stranden: Jøss, Kristina har nesten tatt deg igjen på puppestørrelsen.
      Kristina er 4 år yngre enn meg…
      Ikke så kult å få høre slikt i en alder av 17 og midt i puppestørrelsekrisen…

    6. Dine bilder er seriøst lik mine pupper. Jeg hadde nokså fine pupper lik dine og var fornøyde. Ble gravid men puppene mine vokste aldri 🙁 nå 6mnd etter amming, (ammer fortsatt) må jeg gå ned i bh-størrelse!! Dei minker jo… Alle snakker om at pupene blir gedigne etter amming og i svangerskapet.. Her stemmer det iallfall ikke!

    7. HAHA Feel you! Har “megapupper” (c-cup😅) nå som jeg ammer, gruer meg til å være puppeløs i en alder av 22 😅

    8. Hanne: Kan vi kompansere? Jeg får litt av dine, så kan vi ha sånn passe store pupper begge to 🙂 Haha. Men ja, jeg har medfølelse for de som har store, med tanke på belastning og plager det fører med seg. 🙁

    9. Så bra skrevet! Et innlegg jeg tror mange kjenner seg igjen i.
      Med det samme jeg kommenterer vil jeg også si at du er fantastisk Stine! Elsker å lese bloggen din 🙂
      Du er så jordnær, inspirerende og utrolig flott! Så kjekt at det finnes bloggere som deg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg