Plutselig kunne de skrive

Jeg glemmer aldri min bestefars, jentenes oldefars, blikk da han var vitne til at mine barn sang hele alfabetet for han, allerede før de hadde fylt sine tre år. “Kan de hele alfabetet?” Sa han sjokkert. 

Det var jo ikke slik at de forsto alfabetet slik vi forstår det, men ja, de kunne to sanger om alfabetet, og derfor kunne de si alle bokstavene i riktig rekkefølge – fra A til Å. Som alle barn lærte de først de bokstavene som hadde en betydning for dem. O – var deres bokstav. B – var pappa sin bokstav i Bjørn Tore. T – var hunden vår Tyra sin. S – var min i Stine. E – var Ella sin. A – var Ada sin. 

3 år og 4 måneder gamle var da de for første gang skrev navnene sine. De kunne så klart ikke stave eller lese, så jeg stavet og de tegnet. På den tiden visste de hvordan bokstavene så ut, og ved å høre hvilke bokstav de skulle skrive, kunne de også skrive den fra hukommelsen “O er rund” “E er en rett strek neover, med tre streker bortover”. Bokstavene sammen dannet egentlig ikke ord i deres hoder, så i navnet til Otilie, skrev hun i sitt hode: O for Otilie, T for Tyra, I for is, L for tante Line, I for Is og E for Ella. 

Interessen deres for bokstaver har alltid vær stor og den siste tiden har de begynt å finne bokstavene i forskjellige ord. De kan si: “Nå kjører vi bil, B-b-biiil, mamma, bil begynner på B!”. Og da jeg forsto at de hadde begynt å skjønne hvordan et ord kan deles opp til å bli flere bokstaver, kunne jeg spørre dem: “Hvilken bokstav kommer etter b i ordet bil da?”. “Eem, B-b-il, il mamma?!” “Nei, du må nok dele det opp enda litt til, for det er ingen bokstav som heter il. Si bil enda saktere.” “B – b – b – i – i.. i mamma!” 

Og plutselig var vi der at begge jentene med enkelhet kunne stave små ord med to og tre bokstaver i seg. Under middagsbordet i går, hadde vi en liten opptreden for pappaen deres. Jeg fortalte han hvor flink jentene hadde blitt på å stave ord. Så fikk jeg en glimrende idé: “Dere kan jo faktisk prøve å stave og skrive dem helt selv”. Vi ble sittene ved kjøkkenbordet, mens jentene fikk kritt i hendene. Jeg tipset om ord de kunne skrive, ord med to eller tre bokstaver i seg, og så stavet og skrev de sine første ord helt på egenhånd. Som om en kode som var løst, kom det ord for ord fram på tavlen.

Jeg – stum av beundring, for hva skjedde der

“Kan du skrive båt? sa jeg
“Båt! BBBå – B! Båt begynner på b’.” svarte hun og en B formet seg på tavlen
“Helt korrekt!” gliste jeg.
“Båå. Å mamma, hvordan var Å igjen?” 
“Som en A med runding over!” svarte jeg.
“Jaa!. Bååååt, t’. T mamma?” 
“Perfekt!” 


– Speiltvillingene på Facebook – 

    1. så herlige =) Flinke de er som kan allerede =) På hvilken måte har du oppmuntra de til å leke med bokstaver? Eller er det helt på egenhånd?
      Har selv ei jente på nå 3,5 år som skriver dersom jeg sier bokstavene =) Ho kunne også alfabetsangen tidlig, bare 2 år 1 mnd =)

    2. De er veldig flinke! Og tidlig ute! Har ei på 4.5, hun kan ikke skrive en eneste bokstav, kan heller ikke alfabetet:p

    3. Stine: Interessen har nok alt å si 🙂 Her har de vært interessert og spurt om bokstaver fra de var veldig små. Så det er nok like vanlig å ikke kunne noen bokstaver på den alderen 🙂 Jeg kunne ikke det da jeg var fire enda jeg hadde en storesøster som var 6 år eldre, og som jeg kanskje burde ha tatt litt etter. Men når det er sagt, så satt jeg å løste hennes matteoppgaver litt senere, enda jeg lå seks år bak henne på skolen. Så vi har våre kvaliteter. Og jeg var veldig glad jeg hadde en språklig god søster som kunne sette seg ned å få meg til å forstå engelsk grammatikk, mens jeg kunne forklare henne forskjellen på dl og ml 🙂

    4. Monica BJ: Ja, de er kjempeflinke. Hvis jeg skal tenke tilbake, så tror jeg det startet med sang. Jeg er en person som synger så fort muligheten er der, jeg kan synge om det jeg gjør i øyeblikket, som å sette inn i oppvaskmaskinene. Jentene er helt like, og en ting jeg la fort merke til var hvor raskt de lærte seg tekster i sanger. Det var da jeg introduserte de for alfabetsanger. Da de begge to kunne synge hele alfabetet, så begynte de også å se bokstaver, og spørre hva de het. Så jeg vil ikke si at det var veldig bevisst, men interessen for bokstaver ble fort stor etter at de lærte hva alle het, og så viste jeg dem så klart noen. 🙂

      Vi leser så og si aldri bøker, for de som meg har ikke roen til det. Så det er egentlig igjennom samtaler og prat at de har fått en stor forståelse av bokstaver

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg