Det er på tide å slippe bomba løs og fyra av de punktene på lista som jeg er skikkelig dårlig på. 

Jeg må nok starte dette innlegget med å si at jeg blir skikkelig flau alle de gangene jeg får høre: “Hva er det du ikke kan?” 
Noen mener jeg får til helt vanvittig mye på kort tid, og det er for mange helt uforståelig hvordan jeg rekker å sy, pusse opp et rom og bake kaker på et par dager, samtidig som jeg sjonglerer livet som mamma til to, matmor til opptil flere dyr, med husvask og matlaging oppå det hele. Noen mener til og med at jeg er et multitalent, eller som naboen min skrev til meg for to uker siden: “Hva du får til! Setter jo oss dødelige i et dårlig lys, haha!”, og jeg skal innrømme at jeg kan sole meg i glansen til slike komplimenter, i hvert fall for en liten stund før jeg husker at jeg har noen baksider også. Fordelen med de dårlige sidene er jo at jeg for alltid kommer til å stå med beina godt plantet på jorden enda så mange generøse tilbakemeldinger dere gir meg.  
 

– Hissigpropp 
Da søster giftet seg for litt over to uker siden, var det en som komplimenterte pappa med at begge døtrene hadde fått giftet seg. Han svarte med sitt ironisk smil at han så mørkt på i hvert fall hun ene datteren en lang stund. Jeg trodde han da mente min seks år eldre søster, som faktisk ikke var i et skikkelig forhold før hun ble sammen med mannen hun giftet seg med, og da var hun jo ut i 20 årene. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Han mente meg. “MEG?!” svarte jeg forskrekket, jeg har jo hatt kjærester kun med få ukers opphold helt siden jeg gikk i barnehagen. “Ja, så hissig som du var, var jeg litt i tvil en periode”.
Der har dere meg, det er faktisk ikke en eneste en som kjente meg som ung som en gang klarer å si på en pen måte at jeg hadde litt temperament, jeg gikk nemlig i flint rett som det var. 

Hissigproppen lever i meg, og det vil den for alltid gjøre, det vil si; jeg eksplo-faenmeg-derer (som var et ord brukt i mitt barndomshjem), og ti minutter senere er jeg helt ferdig med å være sinna. Kort sint, men veldig sint.

Heldigvis fant jeg meg en mann som er rake motsetningen, det vil si, jeg tror ikke han vet hva sint er. Så samlivet mellom en hissigpropp og en konfliktsky person fungerer helt utmerket. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg eksplo-faenmeg-derte. 

-Født 15 minutter over tiden, og aldri tatt den igjen 
Det er faktisk et faktum at jeg ble født 15 minutter over tiden. Mamma hadde termin 8.mars 1991, jeg ble født 00:15, 9. mars 1991. 
Jeg er alltid litt for sent ute til alt, igjen er det rake motsetningen av min mann. Det er en ting jeg irriterer meg grønn over, min mann også. Det er nemlig ikke slik at jeg slenger meg inn hos folk fashionably late, jeg kommer inn med halen i mellom beina, flau for at jeg nok en gang er for sen.
Selv så mye jeg hater å være for sen, så får jeg bare ikke til å komme til tiden. 
 

– Rotekopp og svimehue
Jeg kan bare ikke fatte (!) hvordan folk klarer å ha et ryddig hjem. Jeg roter altså så mye! Og det kan jeg si dere er på bekostning av min kreative side. Dere synes jeg rekker så mye på kort tid, det er bare fordi at når jeg er i mitt kreative hjørne så glemmer jeg alt som heter oppvask, klesvask og annen ryddig. Det vil si at når jeg er på mitt mest kreative, så hender det at mannen trekker ut til gutterommet sitt (verkstedet i låven) rett og slett fordi han ikke orker å gå hinderløype for å komme seg til sofaen, og bruke en time på å lete etter fjernkontrollen, som jeg mest sansynlig har gått med i hånda mens jeg har tenkt på noe meget viktig (som hvordan jeg skal tegne et mønster). Så har jeg lagt den i fra meg, kanskje oppi en kurv på badet, fordi jeg rett og slett ikke aner hva jeg driver med når jeg er i mitt kreative modus. Nok en situasjon der det er en fordel at mannen er konfliktsky, og ikke lar seg irritere av den rotete kona han giftet seg meg. 

Når andre sier at vinduene deres er møkkete, så kan jeg garantere at mine er dobbelt så ille. Men vaskehjelp, det skal jeg for søren ikke ha, for jeg tror jo at jeg en dag skal bli flinkere, akkurat som med tiden! 

– Livredd for klesvaska
Altså det er kanskje ikke helt sant, men jeg hater klesvask. Noen ganger kjenner jeg at hissigpropp Stine har lyst til å brøle til den. Og jeg kan jo se det for meg, meg selv som står og roper:” DITT UDYRE!! JEG PRØVER BARE Å KOMME TIL BUNNS I DEG, MEN DU ER SOM ET J…. VIRUS JEG AAAAALDRI BLIR KVITT! JEG HAATER DEG!!”
I stedet for å skrike det da, så finner jeg på unnskyldninger inni hodet mitt for at jeg ikke rekker å flytte en ferdig vasket maskin med håndklær over i tørketrommelen, og når det har gått to dager setter jeg den på igjen, og tenker at jeg denne gangen får tid til å sette av 1 minutt for å få den over i tørken. Når det da er tørt, så har jeg en veldig fin seng, som jeg legger alle de rene klærne på til haugen er så stor at klesskapene er tomme. 

Skippertak er jeg derfor meget god på, for når jeg først bretter klær, så bretter jeg 10 maskiner i slengen, framfor 1 annen hver dag. 

– Hva het du sa du? Hvor var vi igjen? 
Jeg tror jeg kunne vunnet premie for dårlig hukommelse på navn og steder. Derfor aner jeg ikke hva verdenskjente skuespillere heter, eller hva plasser jeg har besøk heter. Det er så ille at min mann som har klisterhjerne på slike ting, elsker å tulle med meg på dette punktet. Det er fryktelig irriterende å være så dårlig på å huske navn, og jeg jobber hardt inni hodet mitt for å prøve å hekte navn på knagger og la navnene få lov til å henge der, men knaggene mine er av meget dårlig kvalitet, så de faller bare ned hele tiden. 

For en liten tid tilbake spilte jeg Hint med mannen min og søster og mann. Jeg og mannen var på lag, og jeg skulle “prate” fram ulike skuespillere. Jeg ble strålende fornøyd da jeg oppdaget at det ene navnet var Tom Hanks, for han visste jeg så klart hvem var. Jeg begynt å fortelle, med tiden som den største trussel. “Det er en mann, han er ganske lav, lavere enn meg, brunt hår, også pleier han å gå med pilotbriller, han spiller i flere filmer du liker vettu, sånn action, ganske kjekk!” Bjørn Tore roper ut “Tom Cruise!” Jeg svarer “OH SHITT!” så får jeg totalt latterkrampe og fortsetter:” Ja, det var han jeg forklarte, men det er ikke han, det er han andre med det samme fornavnet, og er suuuper kjent”. Bjørn Tore som heldigvis er litt mer oppegående på navn og kjendiser reddet så klart inn Tom Hanks, og sa: “hvorfor sa du ikke bare Forrest Gump?” – fordi jeg trodde det var Tom Cruise så klart. 
Under samme runde klarte vi også å komme fram til Elizabeth Taylor, og la meg bare si at jeg trodde hun var Kiera Knightley, fordi hun heter Elisabeth (Swaan) i Pirates of the Caribbean. Så at BT faktisk klarte å komme fram til det rette svaret på den korte tiden, er jo noe min hjerne ikke kan fatte og begripe. 

Min eneste trøst, er jo at det kan bli noen festlige historier fra min elendige hukommelse på navn.  

– Kjøre bil den gale veien
Jeg liker å tro at jeg er en ganske god fører bak rattet, men jeg har vel kanskje et par eksempler på at jeg ikke er like god som jeg selv mener og tror. Det vil si, det går stort sett veldig bra når jeg kjører framover, bakover derimot er en helt annen sak. En gang rygget jeg rett i en henger fra jobben til Bjørn Tore, det er ikke en av de små nette som du frakter en favn ved med. Det var av den typen som var 3 ganger så stor som min egen bil. 
En annen gang så rygget jeg inn i et tre. Jeg hørte godt at noe smalt, og trodde jeg kjørte over noe som lå på bakken, så i stedet for å stoppe ga jeg gass. Men så bråstoppet jeg, i det sekundet før treet traff sidespeilet på førersiden. “SHIIIT, NÆRE PÅ!” peset jeg før jeg oppdaget at jeg hadde truffet treet med baklykten og ripet opp hele siden av bilen. 

Nå har jeg bil med ryggekamera, og det går heldigvis litt bedre. 

/ Helt dødelig, men nok feil jeg også med andre ord! 

– Følg Speiltvillingene på Facebook –