Dette er hva som skjer i ditt barns hjerne i det du sier setninger som ligner på dette: 

– “Nå må vi skyndte oss!” 

– “Kan du forte deg?” 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– “Vi har det veldig travelt, få opp tempo!”

– “Nå er vi nødt til å gå, om vi skal rekke det” 

Jeg har nemlig drevet å forsket litt på akkurat dette, og jeg har kommet fram til at det er noen spesifikke ord, som får hjernen hos barn til reagere på helt forunderlig vis. Hjernene deres fungerer helt fint om man bytter ut de spesifikke ordene i setningene over. 

 Du kan si: “kan du bøye deg”, og barnets hjerne vil memorere hva å bøye seg betyr, før hodet sender signal ned til hofteleddet og barnet knekker av midt på i en flott bøy. Altså fungerer det helt utmerket.

 Du kan også si: “Vi har det veldig gøy, få opp lydnivået”, og barnets hjerne aktiveres i et høygir, sender signaler ut til hele kroppen, så barnet hopper som en gal med armer og bein, og hyler ut sitt høyfrekvente skrik i full entusiasme. Hjernen fungerer altså helt utmerket der også. 

Klærne er fra beelino.no

  I det du derimot putter inn ordene skyndte, forte, travelt, tempo, rekke. Da er det som om hjernen går altså helt bokstavelig i stå.

Hjernen slutter å virke  
  Den ene reaksjonen når et barn hører en av de nevnte lydene, kan være at hjernen simpelthent slutter å virke, slik at barnet blir stående med åpen munn og et tom blikk, beina slutter å avlyde, og beveger seg kanskje i en sirkel før barnet spankulerer baklengs i et tempo som en snegle kan ta igjen. Kommer det et distraskjonsmoment forbi, noe som kan være et annet menneske, men også en løvetann i veikanten, så er det som om hjernen aldri har sett på maken. Plutselig står barnet helt stille og kikker med sitt tomme blikk på hva i alle dager det kan være, et menneske? en løvetann? 
 I det du prøver å få kontakt, kanskje ved å si, hallo, eller barnets navn, så er det ingen hjemme før du hever stemmen eller laget et lite klapp med hendene. Og rekasjonen til barnet blir da: “Hææ?” 

Hjernen sender ut feil signaler
  Den andre klassiske reaksjonen til et barn som hører et av ordene: skyndte, forte, travelt, tempo, rekke. Er at hjernen begynner å sender ut helt feil signaler til resten av kroppen. Hjernen kan foreksempel sende ut signal til fotsålen, og si nå klør du så infernalsk under foten, at du blir helt rabiat. Eller hjernen kan sende ut signaler til beina om at de skal løpe, men så klart i helt feil retning.
  Det mest klassiske feilsignalet hjernen sender ut i det barnet hører skyndte, forte, travelt, tempo eller rekke, er når hjernen sier, akkurat i det barnet er ferdig kledd på og kommet seg ut døren: hei, hei, hei, du må skiikkelig på do altså! Både bimilim og bomelom! 

Jeg vet ikke med deg, men jeg tror vi bare blir nødt til å gi opp hele bruken av skyndte, forte, travelt, tempo og rekke. For åpenbart er det ord som paralyserer hjenene til de stakkars barna våre. Det kan jo ikke være bare bare når beina slutter og avlyde, og i stedet fører barnet til bakvendtland. 

– Speiltvillingene på Facebook –